Tall fra Universitas viser at juks på eksamen er mer vanlig enn hva man tror. Hva gjør studiestedene for å imøtekomme problemet, og hvilke konsekvenser kan juksingen få?

 

 Eksamensjuks:


• 1001 studenter ble spurt om hvor mange ganger de har jukset på eksamen:
• 95 prosent svarte at de aldri har jukset.
• 3 prosent svarte at de har jukset en gang.
• 2 prosent svarte at de har jukset to eller flere ganger.
• Undersøkelsen er utført av Sentio Research Norge for Universitas.

(Kilde: Universitas.no)

I en undersøkelse utført av Sentio Research Norge for studentavisen Universitas kom det frem at hele ni av ti slipper unna med juks på eksamen.

Tall fra UiOs klagenemd viser at universitetet bare har tatt mellom 15 og 30 studenter i året for juks siden 2004, det vil si totalt 132 studenter på seks år. Ved de andre store universitetene i landet tas det enda færre juksere enn ved UiO.

De siste seks årene har Universitetet i Bergen og NTNU til sammen tatt 142 studenter for juks, altså omtrent det samme antallet som UiO har tatt alene i løpet av disse årene skriver studentavisen.

 

 

Motarbeider trenden

 

I intervjuet med Universitas i forbindelse med den statistiske avsløringen forteller studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo at hun er bekymret over det høye juksetallet ved Norges største universitet.

– UIO er svært opptatt av å ivareta de beste interessene til studentene sine og arbeider med holdningsskapende arbeid i forhold til eksamens juksing. Men hun kan fortelle at mange som kommer rett fra videregående ikke er klar over hva som er juksing, derfor er det viktig å opplyse om hva som er korrekt kildebruk og ikke. Vi jobber hardt med kontroller i eksamenslokalene og gjennom elektronisk plagieringsverktøy, sier hun i intervjuet.

 

 

Eksamen kan gå tapt

 

Per Gunnar Hillesøy er ansatt ved kollegiesekreteriatet ved Universitet i Bergen deler Bakkens bekymring og bekrefter at de ved UIB arbeider aktivt mot juksing på eksamen, men de sliter med å komme opp med konkrete fusketall.

– Jeg kan bekrefte at juksing ved eksamen anses som et betydelig problem. Det er derfor vi har satt i gang det vi kaller handlingsplanarbeide, som innebærer at vi arbeider med å veilede studentene i god kildebruk i alle nivåer; på både bachelor og master. Vi har skrivekurs for å lære å sitere riktig og alle elevene må underskrive egenerklæringer som bekrefter at de ikke har jukset på oppgavene sine.

På tross av at Universitetet ikke har konkrete fusketall eller statistikk, har de indikasjoner på at det har vært en stigning i antall saker som blir fremmet som formelle fuskesaker de siste årene. Med ti saker i 2004, ca. 15 saker i 2008 og 20 i fjor. Det i seg selv sier likevel ikke så mye, fordi tallene er så små at selv tilfeldige variasjoner kan gjøre store utslag.

– Dette gjør at vi er avhengige av å sikre best mulig at folk ikke oppnår kvalifikasjoner på uredelig grunnlag. Det er også svært viktig for oss å beskytte vår egen anseelse og integritet som utdanningsinstitusjon, forteller Hillesøy. 

Hvilke konsekvenser kan juks få?

– Det er klagenemnda ved universitetet som har myndighet til å gjøre vedtak i fuskesaker, og de kan vedta enten å annullere det innleverte arbeidet og den eksamenen det er en del av eller å utestenge studenten i en til to semestre avhengig av omfanget på juksingen. Det samme gjelder hvis det er tale om et arbeid som inngår i kursgodkjenning, dvs. at det må godkjennes for at man skal få lov til å ta eksamen.

– Fusk på slike arbeider kan altså bety at adgangen til eksamen går tapt, konstanterer lederen.  

Kilde: Universitas, Sentio