I Norge i dag er arbeidslivet fortsatt relativt segregert, og det kan virke som om det er langt igjen, før begrepet «typiske kvinne- og mannsdominerte yrker» forsvinner.

Det norske arbeidsmarkedet er svært kjønnssegregert og har holdt seg slik i mange år, til tross for enkelte tiltak for å få mer mangfold, sier faglig leder ved Arbeidsforskningsinstituttet, Robert Salomon.

Og i det som blir kalt verdens mest likestilte land, velges det fortsatt overraskende tradisjonelt.

Dette er det såkalte likestillingsparadokset, og grunnene er blitt heftig diskutert. Spesielt i kjølvannet av Harald Eias «Hjernevask», som pekte på forskjeller i kjønnenes biologi som en mulig kilde til forklaring.

Debatten om arv og miljøs respektive påvirkningskraft pågår fortsatt i høyeste grad, og vil nok ikke stilne med det første.

At det fortsatt finnes forskjeller i yrkesvalg, er det imidlertid liten tvil om.

Menn har fortsatt gjennomgående høyere ambisjoner enn kvinner, både når det gjelder lønn og posisjon i arbeidslivet, selv om en stadig oftere ser eksempler på kvinner med store ambisjoner, sier Salomon.

Han refererer til forskning, som viser at for enkelte kvinner kan møtet med en mannsdominert arbeidsplass være tøff. Spesielt der det stilles krav til fysisk styrke og utholdenhet, kan maskulinitetskulturen virke som en barriere, selv om kvinnene mestrer arbeidsoppgavene like godt.

Kvinnedominerte arbeidsplasser vil naturlig nok også også domineres av en «feminitetskultur», der verdier og prioriteringer i større grad dreier seg om omsorg, hjemmesfæren, mote, etc. Ikke alle menn vil føle seg hjemme i den kulturen, sier han.

Av grunner som faktiske ferdigheter, interesser og rollemodeller, ønsker han seg større mangfold i bemanningen i førskolen og på barnetrinnet på skolen, samt i helse- og pleiesektoren.

 

Maskulin omsorg

Blant førsteårsstudentene på sykepleierlinja på Høgskolen i Akershus, er bare 8 av 100 gutter.

En av disse er Kristian Johansen (22), som kommer rett fra en syv ukers praksis på sykehjem. Faglig interesse, og et ønske om å jobbe med mennesker, gjorde at sykepleierstudiet føltes midt i blinken.

 

 

Jeg ønsker å gjøre noe som har betydning for andre, samtidig som hverdagen er variert og utfordrende. Det er mange veier å gå videre. Sykepleie er ikke bare omsorg, men kan også være mer actionpreget, hvis man ønsker det. For eksempel, intensivsykepleie, sier han.

Under praksisperioden, var Johansen eneste mannlige pleier på avdelingen. Han har inntrykk av at det er sunt med begge kjønn representert på arbeidsplassen.

Det å få en mann inn i et kvinnedominert miljø har vi pratet mye om på pauserommet, forteller Johansen. Damene har gitt uttrykk for at de setter pris på å ha mannlige kolleger, fordi dette skaper en jevnere kjønnsfordeling og bedre balanse.

På samme måte, har vi snakket om at det må flere kvinner inn i mannsdominerte arbeidsmiljøer. Det er ikke til å komme utenom, at menn og kvinner ser enkelte ting fra forskjellige sider, og derfor tror jeg det er sunt at ikke et kjønn er kraftig underrepresentert på noen arbeidsplasser, poengterer han.

Det er fortsatt en del yrker som assosieres med et bestemt kjønn.

I hvilken grad dette fortsatt gjelder i dagens Norge, vil nok være avhengig av hvem du spør.

Johansen har i hvert fall bare opplevd støtte i sitt valg av studium.

– Jeg har ikke fått noen negative reaksjoner på valget mitt, og fått god støtte av familie og venner.

– Samfunnet er blitt såpass åpent og moderne, at det er lov å tenke litt utenfor boksen. Når jeg nevner jeg går sykepleie, blir ikke folk direkte overrasket, men heller litt nysgjerrige.

Velger man utradisjonelt, er det spesielt tydelig at man baserer valget på individuelle interesser og verdier, fremfor samfunnets forventninger, påpeker han.

Det kan kanskje være lett å velge et yrke som tradisjonelt tilhører din egen kjønnsrolle, men tenker man litt annerledes, trenger man ikke å gå «mainstream», avslutter Johansen.

 

Kvinnelige søkere skremmes vekk

Over 50 mil unna, nærmere bestemt Trondheim, tilbringer Kristine Ystmark (21) lange dager på lesesalen. Hun går sivilingeniørstudiet for datateknikk, og er en av seks jenter i et kull på 100 studenter.

 

 

Ystmark mener navnet på linja gir maskuline assosiasjoner, og at dette kan være med på å skremme vekk kvinnelige søkere.

Navnet på linjen kan også ha noe å si for kjønnsfordelingen. Når man tenker «datateknikk», tenker man kanskje på dataspill og hva som er inne i en datamaskin. Dette høres jo veldig guttete ut! synes Ystmark.

Jenter har en tendens til å velge linjer som ikke har så tekniske navn. Linjer med navn som inneholder informasjon og kommunikasjon har mange flere kvinnelige søkere. For eksempel, har linjen for kommunikasjonsteknologi, som har de fleste fagene med oss de første årene, nesten halvparten jenter, påpeker hun.

Med en studiehverdag hvor jentene er i kraftig mindretall, opplever hun at det kan være lett å skille seg ut i mengden.

– Ofte føler man seg kanskje litt utsatt, og man opplever at det er flere som vet hvem man er, uten at du vet hvem de er.

– Med et så stort antall gutter, får man jo mange guttevenner, som jo bare er positivt, selv om jeg skulle ønske at det var flere jenter på data. Men likevel: Gutter er ofte lette å forholde seg til, og er etter min erfaring veldig flinke til å samarbeide under prosjekter.

 

Kjønn gir studiepoeng

Noen skoler opererer med kjønnspoeng på enkelte linjer, for å tiltrekke seg studenter. Det betyr, i praksis, at søkere som tilhører det underrepresenterte kjønn, får 2 poeng ekstra, når de søker via Samordna Opptak.

De fleste sivilingeniørlinjene ved NTNU, maritime høgskolestudier, og landbruksstudier ved statlige høgskoler, gir 2 ekstrapoeng til kvinnelige søkere.

Veterinær- og dyrepleierstudiene ved Norges Veterinærhøgskole er det eneste stedet som gir tilsvarende uttelling for menn.

Fakultetet, som linjen min tilhører, driver med mye rekruttering av jenter. Jenter i IT-bransjen er mangelvare, og det jobbes hardt med å rekruttere og holde på jentene på IT-studiene her oppe, poengterer Ystmark.

I en del fagmiljøer, er kjønnsubalansen hvisket helt bort. Ved tradisjonelt mannsdominerte studium, som jus og medisin, er det i dag svak overvekt av kvinner, og det samme gjelder for økonomisk-administrative fag.

Dette kan sees i sammenheng med en generell trend, hvor flere kvinner enn menn søker seg til høyere utdanning. I dag, er om lag 3 av 5 studenter ved landet universiteter og høgskoler hunkjønn.

Allikevel, finnes det fortsatt utdanningsretninger som nesten utelukkende velges av et kjønn. Menn vegrer seg mot å utdanne seg inn i omsorgsyrker, og det er fortsatt langt færre kvinner på ingeniørlinjer enn menn.

Studentene som går på IT-studier, er ettertraktede i arbeidsmarkedet. Å være jente blant disse, er ingen ulempe, forteller Ystmark.

Inntrykket jeg har fått av arbeidslivet, i forhold til å ansette kvinner, er bare fordelaktig. Mange bedrifter ønsker å ansette flere kvinner, og jeg tror at en blandet kjønnsfordeling skaper et bedre miljø, noe som er viktig for de fleste bedrifter, understreker Ystmark.