Under halvparten av landets mannlige studenter hadde full studieprogresjon i studieåret 2009-2010, og også på andre fronter taper de i forhold til kvinnene.

Kun 49, 4 prosent av de mannlige studentene produserte 60 studiepoeng eller mer i fjor, mens 55, 1 prosent av kvinnene produserte tilsvarende.

– Det er et tydelig tegn helt fra ungdomsskolen, menn faller i større grad fra videre utdanning. Noe av forklaringen kan være at kvinner er mer pliktoppfyllende og systematiske, sier Arne Mastekaasa, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo til studentavisa Universitas.

– Kvinner er flinkere til å studere på egenhånd, og trenger nok oftere mindre oppfølging. Menn tenker kanskje også i større grad at de kan klare seg i arbeidslivet uten utdanning, fortsetter Mastekaasa.

 

Kjønnsdelt arbeidsmarked

 Her taper gutta

Strykprosent perioden 2004-2010

Avlagte studiepoeng studieåret 2009-2010

Opptak på studier (antall (tusen)

Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH)

 

Ikke fullført studieprogresjon er én av flere tegn som viser at guttene taper for jentene. Tallene fra SSB viser også at menn stryker mest, bruker for lang tid på studiene, og flere av dem faller fra.

Forsker innen høyere utdanning, Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) mener kjønnssituasjonen i høyere utdanning har sammenheng med det kjønnsdelte arbeidsmarkedet her til lands.

– Yrker som sykepleier og sosionom, der det er flest kvinner, krever høyere utdanning. Tilsvarende gjelder ikke for typiske mannlige yrker: det er mulig å bli både rørlegger og brannmann uten å ta veien innom høyskole eller universitet, sier hun til studentavisa.

Tall viser også at flere menn enn kvinner stryker, og i 2010 strøk 34 prosent flere menn enn kvinner på eksamen.

– Menn er overrepresentert innen realfag, og i disse fagene er strykprosenten generelt høy. Innen humaniora, der jenter dominerer, er strykprosenten langt lavere, forklarer Hovdhaugen.

 

Flest mannlige professorer

Til tross for at mennene i utgangspunktet er i undertall, er det flest mannlige professorer i landet; nesten fire av fem professorer er menn.

– I arbeidslivet kommer kvinner ofte i en familiesituasjon som gjør at de satser mindre på karrieren. Kvinner velger gjerne å prioritere annerledes, og kan tape i konkurransen med menn, selv når disse har dårligere utdannelse, tror Mastekaasa, og påpeker at menn er overrepresenterte både blant de beste og de dårligste karakterene.

– Det er en velkjent sak at det er større variasjon blant menn, en overrepresentasjon i det ekstreme i begge ender av skalaen. Om dette skyldes sosialisering eller biologiske forskjeller, vet vi ikke, sier Mastekaasa.

Testosteron virker inn på utdanning

Psykolog og leder for Psykologisk institutt ved NTNU, Leif Edward Ottesen Kennair, tror den åpenbare forskjellen av testosteronproduksjon kan gjøre utslag for guttene.

– Testosteron er en stor belastning for menn. Det gjør oss mindre immune mot sykdommer, og vi dør tidligere. Samtidig øker det sannsynligheten for konkurranseorientert atferd. Altså. Det blir selvfølgelig helt feil å konkludere med at det er biologien som bestemmer om man blir professor. Det må presiseres at forskjellene innad i kjønnene er mye større enn forskjellen mellom kjønnene. Men det finnes småforskjeller også mellom kjønnene, som gir storutslag på gruppenivå, og som kan være en av forklaringene til skjevheten vi ser mellom gutter og jenter, forklarer Kennair til Universitas.

Han forteller at testosteron, til tross for ulempene det fører med seg, kan ha sammenheng med utdanning.

– Status. I omtrent alle samfunn rundt om i verden så finner man at det er mennene som er mest status- og materielt orientert i sin livsførsel. Topp-prestasjoner innen akademia er gjerne knyttet opp til konkurransementaliteten. Men hvilken status har lavere grads utdanning i samfunnet i dag? spør Kennair.

– Dersom man får mer status av å steile på moped heller enn å være flink i matte, så vil gutter prioritere mopeden.

Kilde: Universitas