(StudentTorget.no):
Nestleder i NSO, André Almås Christiansen, mener regnestykket viser at man kan få mye igjen for å se på hva som kan gjøres for å senke frafallet, i stedet for bare å fokusere på å skaffe flere studieplasser. Han mener det nå tenkes kvantitet fremfor kvalitet, og savner blant annet fullfinansierte studieplasser.
– Det mangler hvert år mye penger for å gi studentene et godt tilbud. Nå er oppfølging og veiledning kuttet til beinet. Dette er synd da det kunne gitt flere studenter lyst til å fortsette, sier Almås Christiansen til Studvest.
Kan være unøyaktig
Det er imidlertid flere forhold som gjør at regnestykket er unøyaktig. Faktorer som kan gjøre anslaget for lavt, er at det utelukkende er gått ut i fra at de som faller fra er finansiert i laveste finansieringskategori. Det er heller ikke tatt høyde for at flere av studentene kan falle fra senere i studiet. Faktorer som kan gjøre anslaget for høyt er at årsstudium ikke er tatt hensyn til. Disse utgjør en omtrent femtedel av de planlagte studieplassene som er tilgjengelige via Samordna opptak, skriver NSO på sine nettsider.
På grunn av usikkerheten rundt nøyaktigheten NSO sine tall, har ikke Kunnskapsdepartementet (KD) gjort egne beregninger på hvor mye frafallet koster det norske samfunnet.
– Departementet har ikke gjennomført analyser av de samfunnsøkonomiske konsekvensene av frafall. Ettersom dette er et så sammensatt område, er det vanskelig å gjøre gode analyser, sier kommunikasjonssjef Egil Knudsen i KD til Studvest.
Knudsen sier at hver enkelt utdanningsinstitusjon må se på hvordan de selv kan hindre frafall.
– I dialogen med universitetene og høyskolene legger departementet vekt på at institusjonene må skaffe seg kunnskap om hva som ligger i deres egne frafallstall, og iverksette tiltak der de har mulighet til å gjøre noe, sier han.
Knudsen understreker også at mange av dem som avbryter utdanningen ofte begynner på et nytt studie, og at de derfor ikke faller fra.
I 2010 publiserte Nasjonalt organ for kvalitetssikring i utdanning (NOKUT) tall som viste at frafall fra ingeniør- og lærerutdanninger alene kostet samfunnet 224 millioner kroner årlig. 35 prosent av studentene som startet i 1990 hadde ikke hadde fullført en grad i løpet av ti år. Blant dem som startet i 2000 hadde prosentandelen steget til hele 41 prosent.
