(StudentTorget.no):

I løpet av de siste årene har de fire ikt-studiene ved NTNU slitt med stort frafall og dårlig rekruttering, særlig blant jentene. Derfor har universitetet valgt å døpe om linjene i et forsøk på å tiltrekke seg flere søkere. 
 
Studieprogrammet som i dag heter «energi og miljø» er en variant av de to tidligere programmene «elkraft» og «varmeteknikk», som i 2004 hadde de en jenteandel på 22 prosent. I dag er den oppe i hele 45 prosent. 
 
– Vi fleipet med at vi bare kunne legge til « ... og miljø» eller « ... og hest». Jenter liker jo det, sier Nina Kotte, prosjektleder for NTNUs jenteprosjekt til DN.no. 
 
 

Siler ut kjedelige navn

Siden «Maskiningeniør» hørtes gammelmodig og mannsdominert ut, konkluderte de med at «produktutvikling og produksjon» ville virke mer lokkende på potensielle studenter. Det førte til at jenteandelen gikk opp fra 21 til 33 prosent mellom 2004 og 2012.
 Andre kreative navnebytter 

 

  • Elkraftstudiet ved Universitetet i Agder (UiA) heter Fornybar energi.
  • Byggingeniørstudiet ved UiA heter Byggdesign.
  • Maskinstudiet ved NTNU byttet navn til Produktutvikling og produksjon.
  • Elkraftstudiet ved NTNU ble til Energi og miljø.
  • Organisasjon og ledelse-linjen ved Høgskolen i Molde ble døpt om til Sport management.
  • Dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø skifter navn til Dokument- og medievitenskap.

Kilde: DN.no

 

 
Tidligere har også Byggstudiet endret navn til Bygg- og miljøteknikk, og Teknisk design endret navn til Industriell design ved NTNU.
 
Fra høsten 2014 vil også flere linjer bytte navn. Elektronikk-linjen vil få det mer selgende navnet Elektronisk systemdesign og innovasjon. Teknisk kybernetikk blir til Kybernetikk og robotikk, og Datateknikk vil bli hetende Datateknologi.
 
Jenteprosjektleder Nina Kotte sier navnet på studiet kan påvirke rekrutteringen generelt – ikke bare av jenter. For ett år siden gjennomførte de en markedsundersøkelse for å kartlegge ikt-studienes markedsverdi. Da fikk de bekreftet mistanken om at studieprogrammets navn har en veldig viktig «utsilingsfunksjon» for ungdommene i målgruppen. 
 
- De som visste at de ville studere noe innen teknologi skannet listen over studieprogrammer og luket raskt ut hvilke de ville lese mer om eller ikke, sier Kotte. 
 
De gjennomførte også en kvalitativ undersøkelse blant ungdommer som raskt luket ut studienavn som «elektronikk». 
 
– Det hørtes ut som noe en elektriker driver med, mente de. Men etter at de hadde fått høres mer om studiet, ble de interesserte. Da innså vi at vi mistet potensielle søkere fordi navnet på studiet ikke var forståelig og attraktivt nok til at de fikk lyst til å lese mer om det, sier hun til DN.no.
 
Den eventuelle effekten av de nye navneskiftene vil man ikke kunne se før neste år.