(StudentTorget.no): 

 
- Norske elever gjør det middels bra på kompetansemålinger, mens norske arbeidstakere er i verdenstoppen når kunnskap måles. Hvorfor er det slik? spør NHO-presidenten til den stappfulle salen på Den Norske Opera & Ballett i Bjørvika.
 
Ulstein retter sitt perspektiv mot de cirka 60 000 nye som i år vil fødes i Norge, hvilket læringsliv de har i vente som skal føre til arbeidsplass og deres deltakelse i samfunnet. I et forsøk på å besvare sitt eget spørsmål legger han frem tre problemområder i norsk utdanning.
 
 

1 av 3 unge har ikke fullført videregående utdanning i løpet av de første fem årene.

Ifølge Ulstein har dette høye frafallet en høy pris for bedriftene grunnet mangelen på arbeidskraft. Det er en høy pris for samfunnet grunnet det store antallet trygdeutbetalinger, og tapet av arbeidskraft. Den høyeste prisen betales imidlertid av de som faller utenfor, som ikke deltar i samfunnet, i arbeidslivet og som ikke får brukt evnene sine eller påvirket sin private økonomi.
 

Lavt ferdighetsnivå i norsk utdanning.

Elever og studenter i Norge er gode på samfunns- og demokratiforståelse, kreativitet og entreprenørskap. De er derimot dårligere på sentrale ferdigheter som matematikk, lesing og naturfag. Og dette til tross for at vi som nasjon bruker mer enn de aller fleste på hver enkelt elev.
 

Dårlig samsvar mellom etterspørsel, kompetanse og studietilbud

Organisasjonspresidenten bemerker at mange utdannes i fag som det ikke er etterspørsel for ute i arbeidslivet. Det utdannes for mange samfunnsvitere og for lite teknologer og realister. Dette har som i Ulsteins første punkt en høy pris for samfunnet som tilbyr dette, både for studentene som investerer i det, og for bedriftene som ikke får den nødvendige kompetansen som trengs.
 
Ulstein fremlegger at NHO med dette ønsker å belønne de som velger teknologi og realfag med høyere stipend for å øke etterspørselen på disse studiene.
 
Han kommenterer avsluttende at det norske læringslivet kan se mot toppidrettsutøverens metoder der de selv etter en praktprestasjon, går hjem og ser på hva som kan forbedres.  
 
- Vi må ikke glemme at det til syvende og sist handler om å ta ansvar for egen læring, uttaler organisasjonslederen. Utdanning er ikke noe man får, utdanning er noe man tar. Vi har alle et ansvar for eget læringsliv. Både valgene vi tar, og arbeidet vi legger ned i det. For meg så handler det om å velge å kvalifisere seg til arbeid og deltakelse, og få utfordringer på sitt ferdighetsnivå, og det handler om verdighet, det handler om å gjøre en forskjell. Derfor er læringslivet og arbeidslivet to sider av samme sak. Det gode liv, avslutter Ulstein.
 

LES OGSÅ: Vil kutte i studietilbudet i Norge