(StudentTorget.no):

De siste årene har ingeniørorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner hatt stor fokus på å få ned frafall- og strykprosenten blant norske ingeniørstudenter. Nå viser derimot ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) at strykprosenten gikk opp fra 13,4 til 15,4 prosent fra 2012 til 2013. Dette er den dårligste statistikken siden 2002, da 17 prosent av ingeniørstudentene strøk.
 
Trond Markussen, president i Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO), frykter at initiativene for å dekke det store behovet for ingeniører kan være årsaken til den høye strykprosenten.
 
– Økende strykprosent er helt klart en utfordring. Den trenden vi ser nå er ikke det vi ønsker oss. Vi ser at det har vært et ønske om å øke opptaket og ta inn flere studenter. Antallet som tas inn uten at det blir flere studieplasser, har økt de siste fire årene. Dette gir flere studenter i forelesningssalene og på laboratoriene, noe som øker presset på infrastruktur og lærere, sier Markussen til TU.no.
 
Det er Høgskolen i Buskerud (HBV) som har den høyeste strykprosenten av lærestedene, hvor hele 26,8 prosent av ingeniørstudentene strøk i 2013. Dekan Duy-Tho Do, ved fakultet for teknologi og maritime fag, sier til TU.no at den avgjørende årsaken er varierende realfagskunnskaper hos studentene.
 
– I iveren for å møte behovet for ingeniører i regionen har høyskolen åpnet for flere inntaksveier – nettopp for å gi flere ungdommer mulighet til å ta ingeniørutdanning. Det har gitt en studentgruppe med varierende forkunnskaper, spesielt innen realfag. Flere måtte ha flere eksamensforsøk det første studieåret for å kvalifisere seg til de to siste årene av utdanningen, sier han.