(StudentTorget.no):

I februar lanserte Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Studiebarometeret, en nasjonal spørreundersøkelse om studentenes opplevde studiekvalitet. Her kommer det frem at norske studenter i gjennomsnitt bruker litt i underkant av 30 timer på studiene i uken.

Denne uken inviterte NOKUT representanter fra Kunnskapsdepartementet, Norsk studentorganisasjon og Universitets- og høgskolerådet for å ta debatten om hvorvidt studentene er late eller understimulerte.


Stor variasjon

I Studiebarometeret ble studentene bedt om å oppgi hvor mange timer de i gjennomsnitt bruker på organiserte læringsaktiviteter, ikke-organisert studieinnsats og på betalt arbeid i uken, opplyser seniorrådgiver i NOKUT, Stein Erik Lid. Tall fra undersøkelsen viser at studentene i snitt bruker 29 timer på studiene i uken.

- På bachelornivå har studentene litt mindre ikke-organisert studieinnsats, det vi kan kalle egenstudier, mens masterstudentene har betydelig mer innsats på den siden. Vi ser også at masterstudentene jobber noe mer med studiene enn bachelorstudentene, 32 timer i uken, forteller seniorrådgiveren.  

Undersøkelsen viser også at studentene i gjennomsnitt har syv timers betalt arbeid ved siden av studiene. 

- Samlet sett, hvis vi tar med både studieinnsats og betalt arbeid, så ligger det i underkant av 36 timer for alle. Noe mindre for bachelorstudenter, og en del mer for masterstudenter, sier Lid.

Antall timer brukt på studier varierer en god del mellom de ulike fagområdene. Arkitektur, landskapsarkitektur, medisin, teknologifag og matte- og naturfag er blant fagområdene hvor studentene oppgir størst samlet studieinnsats. Her rapporteres det både et høyt antall timer av organisert undervisning og et relativt høyt antall timer med egenstudier. Studenter ved humaniora- og pedagogikkfag, bruker samlet sett minst tid på studiene, mens samfunnsfagene plasserer seg i midten. Blant studiene som rapporterer flest timer brukt til ikke-organisert studieinnsats finner vi flere samfunns- og humaniorafag, fagområder som tradisjonelt har hatt mindre organiserte læringsaktiviteter.


Seniorrådgiveren i NOKUT mener å kunne se noen vage sammenhenger når man sammenligner studieinnsats og resultatindikatorer:

- Det vi ser konturene av er at omfanget av ikke-organiserte læringsaktiviteter har en positiv sammenheng med inntakskvalitet, altså gjennomsnittlig karakterpoeng fra videregående skole. Vi ser også at organiserte læringsaktiviteter har en positiv sammenheng med gjennomføring, forteller Lid som understreker at de kan se antydninger til sammenhenger, men ikke kan komme med noen årsaksforklaringer.
 

Sammenheng med strykprosent

En litt snodigere ting, mener Lid, er at organiserte læringsaktiviteter også har en positiv sammenheng med strykprosent, men negativ sammenheng med andelen A- og B-karakterer. Han mener det derfor kan være grunn til å stille spørsmål ved om det på noen studieprogrammer er vanskeligere å få gode karakterer enn på andre.

- Slik det ser ut her kunne man tenke seg at det kanskje er litt vanskeligere å oppnå gode resultater på fagområder der det jevnt over er høyere omfang av organisert læringsaktivitet. 

Tall fra Studiebarometeret viser at studenter som studerer ved institusjoner som er vanskelige å komme inn på, samlet sett bruker mest tid på studiene. Studentene ved Norges Handelshøyskole i Bergen bruker for eksempel mer tid på studiene enn økonomistudenter ved andre utdanningsinstitusjoner. Det er også antydninger til at tilfredshet med studieprogrammet og fagmiljøet stimulerer til økt studieinnsats. 


- Slik de har svart i Studiebarometeret ser det ut til at studenter som i størst grad føler at de får faglige utfordringer i studieprogrammene, og er i et godt faglig studiemiljø, jobber noe mer, sier Lid. 


Det må stilles strengere krav 

Terje Mørland, direktør i NOKUT, mener det er urovekkende store forskjeller i hvor mye innsats studentene legger ned i de ulike studiene når man ser på nasjonale gjennomsnittstall.

DEBATT OM STUDIEINNSATSEN: Vidar L. Haanes (t.v), Ola Magnussen Rydje og Bjørn Haugstad (i midten) og Terje Mørland (t.h) diskuterer hva som kan gjøres for å heve norske studenters studieinnsats. (Foto: Bo H. Slettjord)

- Jeg mener det absolutt er grunn til bekymring når det på flere studier ser ut til å være mulig for en gjennomsnittstudent å komme seg igjennom studiet med litt over 20 timers innsats i uken, sier Mørland som påpeker at dette er langt unna en normal arbeidsuke på 37,5 timer.

NOKUT-sjefen mener det er grunn til å stille spørsmål ved om studiet er utfordrende nok når en student kan bruke så lite tid og likevel bestå med ok karakterer. Han synes det er utrettferdig at noen studier krever at studentene jobber 40 timer i uken for å bestå, mens man i andre kun trenger å jobbe 20-25 timer.


At flere samfunns- og humaniora-fag kommer så dårlig ut når det gjelder antall timer brukt på studier, tror Mørland kan ha en sammenheng med at disse fagene har lite tradisjon for organisert undervisning.

- Det kan se ut som at studentene blir stimulert av struktur, altså organisert undervisning, i den forstand at det blir stilt krav til studentene til at de må gjøre noe i løpet av studietiden, sier Mørland, som mener det å bli stilt krav til det å ha struktur og organiserte rammer rundt seg kan være en viktig suksessfaktor.

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, mener utdanningsinstitusjonene bør ha høyere ambisjoner for sine studenter.

- Universitetene og høgskolene kan heve forventningene for hva studentene skal kunne etter tre eller fem års studier. Målet skal ikke være at studentene skal bruke flere timer på å studere, målet skal være at de sitter igjen med mer kunnskap og kompetanse etter endt studium enn det de gjør i dag. Da blir en konsekvens av det at de er nødt til å bruke mer tid på studiene, sier han.

Haugstad peker på at to tredjedeler av studentene ved norske læresteder får karakter C eller bedre. Når den gjennomsnittlige studieinnsatsen er på litt under 30 timer i uken, er dette en indikasjon på at utdanningsinstitusjonene har for lave forventninger til studentene, mener statssekretæren. 

Vidar L. Haanes, styremedlem i Utdannings- og høgskolerådet (UHR), er enig i at utdanningsinstitusjonene må se på hvilke krav de stiller til studentene.

- Selvsagt må vi som institusjon, når det er studieprogrammer og fag hvor det er veldig lav studieinnsats og man av likevel får akseptable karakterer, se om vi kan gjøre noe med sammenhengen, sier Haanes.
 


Ikke late

 Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO) er enig i at det bør stilles strenge krav til studentene, men mener det ikke er grunnlag for å kalle norske studenter late.

- Norske studenter jobber nest mest med selvstudier på bachelornivå i Norden, og de jobber mest med selvstudier på masternivå i Europa. Samtidig oppgir også to av tre norske studenter at de ønsker mer organisert undervisning, uttaler han.

Rydje mener bedre veiledning, oppfølging og rådgiving fra utdanningsinstitusjonene, samt en bedring av de økonomiske vilkårene må til for å heve studieinnsatsen.

- Hvis vi forventer at man skal studere en full arbeidsuke så må vi også gi de økonomiske rammene for at det skal være mulig, sier NSO-lederen. 

Statsekretær Haugstad mener de økonomiske vilkårene har blitt bedre for studentene etter at den blåblå regjeringen økte den månedlige studiestøtten med 345 kroner i måneden, men er enig i at det kan bli bedre.

- NSO har helt rett i at hvis man sammenligner den generelle levestandsutviklingen i Norge med studentenes studiefinansiering så har dette gapet økt år for år. Det gapet mener vi ikke kan bli større og vi ønsker å lukke det på sikt, sier Haugstad.