(StudentTorget.no):

NHO har spurt sine medlemsbedrifter om hvilke yrker og fag de har behov for, og hvordan kompetansebehovet kommer til å se ut om fem år.

Av det ferske kompetansebarometeret kommer det blant annet frem at nærmere 60 prosent av NHOs medlemsbedrifter har et udekket kompetansebehov. Dette er noe som bekymrer HR-direktør Sissel Vien i Siemens AS.

- Det er helt klart at med den mangelen vi ser, kanskje spesielt etter vårt kjerneområde som gjelder elektroingeniører, så ser vi at vi får inn ikke folk fort nok. Det betyr at det er kontrakter som vi må si nei til og det er forretning vi må skyve på fordi vi ikke har nok folk til å utføre prosjektene, uttalte hun da Kompetansebarometeret ble lansert denne uken.

 

Bærebjelken i samfunnet

- Fagarbeideren er grunnmuren i norsk næringsliv, og hvis vi ikke lykkes med å utdanne flere og dyktigere fagarbeidere så mislykkes vi, etter vårt syn, i utdanningspolitikken, forteller Svein Oppegaard, direktør for arbeidslivspolitikk i NHO.

Ifølge Kompetansebarometeret oppgir 20 prosent av bedriftene at de har måttet redusere virksomheten, fordi de mangler arbeidskraft med riktig kompetanse.

- Mangelen på ingeniører har vært den viktigste faktoren som bidrar til at bedriftene enten ikke kan ta på seg oppdrag, eller klarer å utvikle oppdragene på samme måte som det man hadde håpet, forklarer  Oppegaard.

Realfagsproblemet har også vært et omdiskutert tema, og tall fra SSB viser at fremtidens arbeidsmarked kommer til å ha et umettet behov for fagarbeidere innen ingeniørfaget i 2030.

Medlemsbedriftene svarte at det var størst behov for realfag og håndverksfag med fagbrev fra videregående. Ifølge undersøkelsen vil bare 10 prosent av bedriftene ha behov for kandidater med mastergrad. Det er fagfelt som olje og gass og IT-bransjen som utmerket seg som de mest kunnskapskrevende landsforeningene.

Realister – matematikere, var ikke den mest ettertraktede faggruppen ifølge rapporten, og realfagsproblemet er som prosjektforsker i Nifu Espen Solberg forklarer, mer om mangelen på ingeniører og ikke om realister generelt. 

 Om Kompetansebarometeret:
 
  • Den første undersøkelsen om kompetansebehov for NHOs medlemsbedrifter.
  • Kompetansebarometeret foretar seg hvilke yrker og fag bedriftene har behov for, og hvordan kompetansebehovet kommet til å se ut om fem år fra nå.
  • 17 000 medlemsbedrifter ble spurt, 5300 av disse deltok. Bedriftene representerer regioner over hele landet.
  • Grunnlag for å diskutere rekruttering både til bedrifter og bransjer. 
  • Kan være veileder for unge mennesker som skal velge utdanning.
  • Utarbeidet i samarbeid med Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

 

 

- Realfagsproblemet er absolutt reelt, men det viser seg at det er et spørsmål om ingeniørmangel og at realister i mindre grad er en del av det realfagsproblemet, sett fra bedriftenes øyne, forklarer han.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet

 

«Mastersyken»

Mastersyken har vært et omdiskutert tema i mediene den siste tiden. Leder for NHO Kristin Skogen-Lund mener mange utdanner seg til yrker næringslivet ikke har behov for, og flere tar for høy utdanning selv om mange fint kan utføre de samme arbeidsoppgavene med mindre utdanning.

Ifølge rapporten svarte 53 prosent av bedriftene at de tror at en person med bachelorgrad kunne utført arbeidsoppgaven like bra, eller enda bedre, enn en person med mastergrad. Et flertall er også enig i at arbeidet sjelden trenger så høy kompetanse som mastergradsutdanning for å utføres, og over halvparten av mastergradskandidatene i bedriftene mener selv at de er overkvalifiserte til jobben de utfører.

- To år ekstra utdanning er kostbart, både for den enkelte og også for disponeringen av samfunnets utdanningsressurser. Så det som er vårt poeng med dette er å sette fokuset på hva som er riktig utdanning i stedet for lengden på utdanningsløpet, både når det gjelder nivåene og fagområdene, forklarer Oppegaard.

 

«Spanskesyken» er på retur

Spansk er nå det mest populære valgfaget blant ungdommer på ungdomsskolene og utover i grunnskolen. Fransk og tysk ligger bak, men skal man tro kompetansebehovet for språkkunnskaper i fremtidens arbeidsmarked, er det tysk som vil bli mest ettertraktet ifølge medlemsbedriftene. Ifølge Kompetansebarometeret er det bare fire prosent av bedriftene som sier de har behov for spansk som språkkunnskap. Etter engelskkunnskaper, var det tysk og polsk som dominerte.

Prosjektforsker Espen Solberg forklarer at Tyskland er en viktig handelspartner med Norge, og polsk blir et stadig mer ettertraktet språk da en stor del av arbeidsinnvandrere i håndverksfagene kommer fra Polen.

 

LES OGSÅ: Her vil næringslivet at du tar utenlandsstudiene

 

Kompetansebarometeret viser at det er utdanning på mellomnivå som er mest ettertraktet blant medlemsbedriftene i NHO. Likevel etterspørres det språkkunnskaper, som forbindes med humanistiske fag og ikke realfag. Solberg spør om problemet også ligger i feil utnyttelse av kompetansen til de ansatte.

- Er det overutdanning i det norske systemet, eller snakker vi om en underutnyttelse av kompetanse i og med at mange av de egenskapene som etterspørres når det gjelder språkkunnskaper, samarbeid, omstillingsevne i veldig stor grad forbindes med høyere utdanning, avslutter han.