(StudentTorget.no):

Næringslivets mangel på realkompetanse fra ferdigutdannede skyldes den dårlige dialogen de har med utdanningsinstitusjonene, i følge NHOs kompetansebarometer.  

Som oppfølging av årskonferansen Læringslivet som ble avholdt 8. januar, gjennomførte NIFU en spørreundersøkelse blant 5300 av NHOs medlemsbedrifter, for å kartlegge bedriftenes kompetanse og rekrutteringsbehov. 
 
Resultatet av undersøkelsen viser at 6 av 10 bedrifters kompetansebehov ikke dekkes. Dette er en indikasjon på at studentenes utdanningsbakgrunn ikke samsvarer med etterspørselen fra næringslivet. For mange studenter velger humanistiske fag fremfor realfag, og flere utdanningsinstitusjoner mangler en dialog med næringslivet.  
 
På lanseringsdagen av NHOs kompetansebarometer ble problemstillingen debattert mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NMBU-rektor Mari Sundli Tveit, fagpolitisk ansvarlig Tuva Wettland i Norsk Studentorganisasjon (NSO) og HR-direktør Sissel Vien i Siemens AS.
 
 

Trenger en modell for dialog

 
HR-direktør Sissel Vien bekreftet at Siemens er en av bedriftene som merker mangelen på relevant kompetanse fra ferdigutdannede.
 
- Mangelen vi ser er spesielt på vårt kjerneområde som går på elektroingeniører. Det er kontrakter vi må si nei til og det er forretning vi må skyve på, fordi vi ikke har nok folk til å utføre prosjektene, understreker hun.
  
Siemens etterlyser derfor en modell slik fagutdanningen har på høyere utdanning. Selv har bedriften gjennomført et strategisk samarbeid med Høgskolen i Sør-Trønderlag. Sammen med skolen reviderer bedriften fagplaner og er aktive med å ta inn studenter. Det overordnede målet er å personifisere og tydeliggjøre hva slags jobber som er innen bransjen og med dette skape interesse.
 
Rektor Mari Sundli Tveit ved NMBU hevder at deres institusjon har oppnådd nettopp dette, og er derfor et eksempel til etterfølgelse. Institusjonen har 1000 snart ferdigstuderte sivilingeniører klare for å gå ut i arbeidslivet.
 
- Vi har vært tidligere ute med det som nå ligger i råd for «samarbeid med næringslivet»- tankegangen. Å ha et tett og nært samarbeid med bedrifter som mottakere av våre kandidater for å sikre relevant innhold i programmene. Ingen forlater oss uten tverrfaglig kompetanse, internasjonalt perspektiv eller bærekraftig miljøkunnskap. 9 av 10 av er i relevant jobb etter få måneder, sier rektoren stolt.
 
Tuva Wettland fra NSO mener at det er et klart avvik mellom hva utdanningsinstitusjonene tenker en type utdanning er, og hva næringslivet faktisk trenger. I tillegg er ikke næringslivet klar over hva studentene faktisk kan.
 
Kunnskapsministeren uttaler på sin side at bremseklossen i det norske næringslivet er mangelen på arbeidskraft. Mangel på kompetanse er ifølge han bare en annen måte å formulere det på.
 
- Jeg mener ikke det er en grov mismatch mellom måten vi dimensjonerer det høyere utdanningssystemet eller arbeidslivets behov på, men det er åpenbart at studentene ikke alltid velger det arbeidslivet trenger der og da, forklarer Isaksen.
 
 

- Universitetene og høgskolene får bestemme selv

 
Isaksen bemerker at nøkkelen til problemet ligger i strukturen for høyere utdanning med utgangspunktet i kvalitet. Han påpeker videre at regjeringen nå skal sette i gang en renovasjon i strukturarbeid innen det norske utdanningssystemet. Det er imidlertid ikke aktuelt at de skal bestemme hvilke utdanningslinjer universitetene og høgskolene skal opprette.
 
- Det er en del av institusjonenes autonomi og det skal de bestemme selv, understreker han.
 
Ministeren synes heller ikke ekstrastipend for å ta ulike typer utdanninger er noen god ide. Dette grunnet at det er vanskelig for politikken å treffe presist. Han presiserer at godene for å ta en spesiell type utdanning burde være god lønn og spennende karrieremuligheter.  
 
NSO-lederen samtykker på dette punktet.  
 
- Det å skulle definere hvilke fag det er særlig behov oppfatter jeg som en skummel tankegang, uttaler hun.
 
 

Endring i finansieringen

 
Regjeringen skal fra i år gjøre det mer attraktivt å ta fagbrev, ved at det skal være mulig å gå videre til høyere utdanning fra dette. I plattformen står det også at staten skal ta tilbake finansieringen av fagskolene. Det holdes også på med en større gjennomgang for hva som skal gjøres med fagskolene.
 
Forrige uke satte kunnskapsministeren en faglig ekspertgruppe for å gjennomgå finansieringen av universiteter og høyskoler. Dette med mål for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning. Forskerforbundet mener at langsiktig og forutsigbar finansiering er veien å gå.
 
De mener i tillegg at finanseringen av studieplasser må fornyes. System som skal belønne høgskolene og universitetene som får studentene til å fullføre studiene, har i deres syn fungert mot sin hensikt.
 
Tuva Wettland påpeker også at statusen på fagskoler må heves og at det må legges til rette for at det skal være lett å gå videre til høyere utdanning,
 
Isaksen tillegger avslutningsvis at synet for 10 år siden på nærere kontakt mellom akademia og næringslivet var særdeles negativt. Dette skal nå ha endret seg.   
 
- I dag når jeg er ute på universiteter, høgskoler og videregående skoler så er det bare noen få som freser, men lang færre enn før, sier han.
 
- Vi har nå en mulighet og en situasjon hvor vi enten må kutte i utgifter, eller øke skatter. Det er enten dette eller så har vi nå et rom for å øke veksten vår, konkluderer kunnskapsministeren foran den store forsamlingen.  
 

LES OGSÅ: Spanskesyke og mastersyke i utdanningssystemet