(StudentTorget.no):

Kunnskapsdepartementet la onsdag frem Forskningsbarometeret og Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014. Der kommer det frem at studietilbudet økte med minst 2200 programmer fra i fjor - likevel søker ikke flere seg til de nye fagene. 
 
Signalene gitt fra kunnskapsminister Røe Isaksen under innledningen av konferansen, tyder på at det kan bli færre utdanningsinstitusjoner i landet i fremtiden.
 
– Vi kommer ikke til å starte med å tegne kartet på nytt. Vi skal sette tydelige krav til kvalitet og forskning, robusthet i fagmiljøene og kostnadseffektivitet. Hvilken sammensetning av institusjoner trenger du for å matche ambisjonene? Uten å forhåndskonkludere vil det føre til at vi får færre institusjoner, sa han i sin innledning ved konferansen, ifølge DN.no.
 
Røe Isaksen trekker spesielt frem de små institusjonene som et problem, med lavt studenttall, lav gjennomstrømming og lite publisert forskningsmateriale.
 
Ifølge Tilstandsrapporten er det best gjennomstrømning – uteksaminering, på bachelorprogrammene ved høyskolene i landet. De private vitenskapelige høyskolene kommer dårligst ut.
 

LES OGSÅ: Dette er galt med utdannings-Norge

 
 

Flere søkere og større tilbud

Årets søkertall fra Samordna Opptak (SO) viste at nesten 120 000 personer søkte seg til høyere utdanning for studieåret 2014/2015. Det var en økning på over 2700 studenter fra i fjor.
 
Antallet studieprogrammer har også økt det siste året, ifølge tall fra Tilstandsrapporten – med henholdsvis 23 og 15 prosent i bachelor- og mastergradstudier. I år kunne søkere velge mellom 1200 ulike programmer på bachelornivå, og om lag 1000 programmer innen mastergradsnivå.
 
 
 

Ikke populære fag av den grunn

Tilstandsrapporten viser derimot at selv om det har vært en markant økning i antall studieprogrammer ved landets universiteter og høyskoler, har ikke det resultert i flere studenter.
 
- Det kan jo utdanningsinstitusjonene ta som et tydelig signal i at de ikke trenger å opprette alle disse programmene for å opprettholde noe konkurranse eller for å tiltrekke seg studenter. At det kanskje er noen andre mekanismer som gjør at studentene har lyst til å studere et sted? forklarer NSO-leder Ola Magnussen Rydje til StudentTorget.
 
Studenter innen naturvitenskapelige fag og tekniske fag økte med 30 prosent siden 2004, selv om antallet studieprogrammer har sunket i samme periode. Mens for samfunnsfag og juridiske fag, har økningen i antall studenter har vært på fire prosent fra 2004 og frem til nå, selv om de har hatt en økning på 19 prosent i antall studieprogrammer.
 
Både politikere og næringslivet har lenge stilt seg kritiske til «masseproduksjonen» av studietilbudene ved landets utdanningsinstitusjoner. I forrige uke skrev vi om Skidmore College i New York som fra og med høstsemesteret skal undervise sosiologifag med Miley Cyrus som emne.
 
På spørsmål om hva han synes om at institusjoner kan risikere å måtte legge ned, mener han at det er mer viktig å se på sammenslåing av institusjoner som en løsning, og at det finnes flere gode fagmiljøer som bør tas vare på, selv om de er små.
 
- Vi bryr oss mye mer om fagmiljøer enn om institusjon. Vi er mye mer opptatte av å snakke om at fagmiljøene må være robuste og gode nok, ikke hvilken type institusjon eller hvor de ligger i landet, eller hvor store de er. Vi har gode eksempler på verdensledende forskningsmiljøer ved små institusjoner, og da er det ofte fagmiljøene som spiller en rolle her, ikke selve institusjonen, avslutter Rydje.
 
 
 

Andre funn i Tilstandsrapporten for høyere utdanning:

Utviklingen i studietilbud
 
• De siste ti årene har antall studietilbud på master- og bachelornivå økt med hhv. 15 og 23 pst. Veksten i antall studenter på disse nivåene er på hhv. 41 og 21 pst.
• Antall studietilbud øker mest innenfor samfunnsfag og juridiske fag (19 pst.).
• Antall studietilbud innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag går 
tilbake med 10 pst. de siste ti årene.
• Antall fleksible studietilbud har økt med 28 pst. fra 2006 til 2013. 
 
 
Søkning til høyere utdanning
 
• Det har vært en klar vekst i antall søkere til høyere utdanning de siste årene. Siden 2008 har antall kvalifiserte førstevalgssøkere økt med 39 pst.
• Juss har flest søkere per studieplass (3), mens lærerutdanning har færrest (1,1). 
 
 
Studentene
 
• I 2013 var det registrert 232 662 studenter i høyere utdanning. Antallet har økt med 22 pst. siden 2007.
• 60 pst. av studentene er kvinner.
• 11,6 pst. av studentene har innvandringsbakgrunn.
• Bachelorstudenter utgjør ca. 50 pst. av alle studentene, mastergradsstudenter 15 pst.
• Helse-, sosial- og idrettsfag har flest studenter, med nær 20 pst. av studentene. 
• Økonomiske og administrative fag har relativt sett den største studentveksten (44 pst.). 
• Fra 2006 til 2013 har antallet fleksible studenter økt med nær 38 pst. 
 
 
Studentenes resultater
 
• I 2013 fikk 13 pst. karakteren A, 27 pst. B, 29 pst. C, 15
pst. fikk D og 8 pst. fikk E. Statlige vitenskapelige høyskoler 
skiller seg ut med en høy andel A og B-karakterer.
• Gjennomsnittlig strykprosent i 2013 var 8,1. Den har vært relativt stabil de siste årene.
 
 
Kandidater
 
• Siden 2004 har det vært 26 pst. vekst i kandidattall. På lavere nivå har kandidattallet steget med 22 pst., på høyere nivå 37 pst. 
• Fagområdene med flest kandidater i 2013 er økonomisk-administrative fag (4496), samfunnsvitenskap (4224) og sykepleie (3543). 
 
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet