(StudentTorget.no):

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), presenterte tirsdag morgen nye resultater fra Kandidatundersøkelsen 2013.
 
Under sitt seminar ved navn «Får nyutdannede mastere jobb, eller lider Norge av mastersyke?», hadde Nifu invitert fagforeningene Abelia og Spekter, og Norsk Studentorganisasjon til debatt om resultatene fra undersøkelsen.
 
Resultatene viser at samfunnet klarer å absorbere store mastergradskull, og at de fleste kommer i arbeid i løpet av kort tid.
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge

 
- Nifu legger litt av den debatten død, fordi undersøkelsen viser at folk i Norge vil få jobb. Skal vi tro på undersøkelsen, synes jeg det viser at det er et behov for alle typer utdanninger. At mastersyketrollet som har kommet opp, det har nå blitt jaget ut i solen og begynner virkelig å slå sprekker, sier leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon (NSO).
 
Selv om antall masterkandidater har doblet seg i løpet av de siste ti årene, fra 2003 og frem til 2013 med nå over 11 000 kandidater, er de fleste i relevant arbeid. Samtidig har andelen arbeidsledige med mastergrad har gått ned siden 2003. Prosentandelen som sier de befinner seg i irrelevant jobb har gått ned fra 8,9 prosent, til 4,7 prosent i løpet av samme tid. 
 
 

Langvarig debatt om lang overutdanning

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har lenge vært kritiske til det de kaller for høy, og for lang utdanning til jobber som samfunnet ikke har behov for. Tidligere i år presenterte de Kompetansebarometeret 2013, hvor over halvparten av bedriftene i undersøkelsen svarte at de kunne ha klart seg med en kandidat med bachelorutdanning, fremfor mastergrad.
 
Rydje mener derimot at Kompetansebarometeret til NHO er lite nyansert og gjenspeiler bare visse deler av næringslivets behov.
 
- Den viser at èn av 100 bedrifter trenger en humanist, men da er det viktig å huske på at Kompetansebarometeret vrir mye på statistikken og snakker kun om en veldig begrenset del av det næringslivet opplever som relevant arbeidskraft. Det vil si at det bildet vi får, ikke er så veldig nyansert for hva vi trenger av arbeidskraft her i Norge, forklarte han i sitt innlegg.
 
Ifølge Kandidatbarometeret viser det seg at humanister bruker lengre tid på å komme inn i arbeid, men hele syv av ti er i relevant jobb etter seks måneder. Studenter fra humaniora er også de mest fornøyde med undervisningskvaliteten på studiet sitt.
 

LES OGSÅ: Vil kutte norske høgskolestudier i utlandet 

 

Utdanningsinstitusjoner må lytte til næringslivet

Bare rundt halvparten av kandidatene i undersøkelsen svarer at de er fornøyde med lærestedet sitt og det faglige innholdet, og det er lærerstudentene som er minst fornøyde. Over kvalitet på læresteder, er det studenter fra juridiske fag som er mest misfornøyde.
 
Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Spekter, er skeptisk til at universiteter mener å ha bedre oversikt over hva næringslivet har behov for, enn næringslivet selv. Hun tror mange kandidater oppfatter utdanningen sin som lite relevant den dagen de kommer inn i arbeidslivet.
 
- Jeg må si at det er foruroligende at ledelsen ved disse universitetene og høyskolene har så lav respekt for hva arbeidsgiveren mener er viktig for kompetansebehovet. Å tro at man kan drive med utdanningspolitikk uten å ta hensyn til arbeidslivspolitikken, det er ett av sektorens mer utfordrende områder i årene fremover, fortalte Bratten.
 
Hun trekker frem sykepleierutdanningen som ett eksempel, hvor tilbudet til videreutdanning for å spisse kompetansen inn mot sykepleieryrket har blitt erstattet med ren mastergradutdanning ved flere høyskoler i landet det siste året. Dette har ført til mindre praksis for studenter rettet mot operativt arbeid.
 
- Hvis vi definerer mastersyke på den måten at universitetene og høyskolene tilbyr masterutdanning der hvor det hadde holdt med et lavere utdanningsnivå, er vi i ferd med å få et problem, sa Bratten. 
 


INGEN ULEMPE MED LANG UTDANNING: Administrerende direktør i Abelia, Håkon Haugli er positiv til resultatene fra Kandidatundersøkelsen 2013, som viser at det store masterkullet ikke lider av arbeidsledighet. (Foto: Annette B. Søreide)

 
 

Mobber de skoleflinke

Administrerende direktør, Håkon Haugli i Abelia, retter skarp kritikk mot det han mener har vært en negativ holdning mot de som ønsker å tilegne seg kunnskap gjennom høyere utdanning, og sammenligner mastersyke-debatten med mobbing av skoleflinke elever i grunnskolen.
 
- Skal Norge konkurrere internasjonalt, med verdens høyeste kostnadsnivå og med verdens høyeste lønnsnivå, må vi satse på kunnskap. I nyttårstalen sa Erna Solberg at kunnskap er Norges olje, og det har hun åpenbart rett i, forteller han.
 
Hva med debatten om at nyutdannede masterkandidater ender opp i jobber som kan utføres av en med lavere kompetanse?
 
- Alle som begynner i en ny jobb opplever det som en stor overgang, og overgangen er ekstra stor fra universitet til jobb. Men, det viser seg at folk lærer seg utrolig mye i løpet av de fire første årene i arbeidslivet, og har bratte læringskurver. Jeg tror at jo mer bagasje man har med seg inn av det man har lært seg å lære, jo brattere blir den kurven og mer tilfreds vil man bli over tid, forteller han til StudentTorget.
 
Hva med å avvente med en mastergrad til man vet hvilken retning en ønsker å ta innenfor sitt fagfelt?
 
- Jeg tror det er lurt å ta en solid utdanning i bunn. Jeg mener at den generasjonen som nå utdannes kommer til å måtte lære gjennom hele livet i en kombinasjon av det vi lærer på jobben, kurs, korte og lengre studier og ikke minst tverrfaglighet, sier han til StudentTorget.