(StudentTorget.no):
Det er store variasjoner i kostnadene bak hvert studiepoeng i høyere utdanning. Kostnadene er gjennomgående høyere ved universiteter enn høgskoler, men det er ellers ingen tendens til at de store institusjonene er mer kostnadseffektive enn de små.
Det viser en analyse som NIFU har gjennomført i samarbeid med Deloitte. Analysene er basert på regnskapsdata fra institusjonene og data fra Database for høyere utdanning (DBH).
Universitetsstudentene koster mest
Kostnadene per student er høyere ved universitetene enn ved de statlige høgskolene. Utgiftene per student til støtte- og stabsfunksjoner er betydelig høyere ved de gamle universitetene enn ved de statlige høgskolene. Forskerne forventet at utgiftene til støtte- og stabsfunksjoner per student synker med økende antall studenter, men det er ikke tilfelle.
Mye av kostnadsforskjellene henger naturlig sammen med forskjeller i forskningsinnsats og med hvilke typer studier som tilbys. Ved de gamle universitetene bruker de ansatte en større del av sin arbeidstid til forskning enn ved høgskolene, og de har en høyere andel av studentmassen på mastergrads- eller doktorgradsnivå.
På institusjonsnivå vil basisbevilgningen i budsjett og andre rammebetingelser være hovedårsaken til at de gamle universitetene har høyere kostnader enn de mindre høgskolene og nyere universitetene.
Lønnskostnadene utgjør mer enn tre firedeler av de totale kostnadene ved universiteter og høgskoler. Av dette er undervisningskostnadene anslått til 35 prosent og forskningskostnadene 15 prosent, mens kostnadene til støtte- og stabsfunksjoner utgjør 22 prosent.
LES OGSÅ: Disse studentene er minst fornøyd med utdanningen
Hva koster et studiepoeng?
Den gjennomsnittlige kostnaden ved å levere ett studiepoeng ligger på om lag 3100 kroner. En heltidsstudent med normert progresjon vil i løpet av ett år skaffe seg 60 studiepoeng med en kost-pris på 186 000 kroner i 2013.
Kostnadene per studiepoeng er 2,5 ganger høyere ved de gamle universitetene enn ved høgskolene. Dette skyldes høyere kostnader til støtte- og stabsfunksjoner, lavere undervisningsbelastning på grunn av mer tid brukt til forskning, og i gjennomsnitt mindre klassestørrelser.
Medisin skiller seg klart ut som den dyreste av de utdanningene forskerne ser på. Her er det også stor variasjon mellom de dyreste og de rimeligste studiene. Kostnadene varierer fra nesten 7 700 til over 12 500 kroner per studiepoeng. Til sammenlikning koster et studiepoeng i språkstudier ved universitetene mellom ca. 3 000 og 4 000 kroner, og et studiepoeng i økonomisk-administrative fag ved høgskolene fra ca. 1 200 til 2 100 kroner.
De store variasjonene blir tydelige når man ser at en student på helårsbasis (60 poeng) koster fra 72 000 kroner i det rimeligste økonomiprogrammet i høgskolesektoren, mens prisen er hele 750 000 kroner på det dyreste medisinstudiet.