(StudentTorget.no):

I dag publiserte NOKUT resultatene fra den nasjonale studentundersøkelsen Studiebarometeret 2.0, som viser hvordan norske universitets- og høyskolestudenter opplever kvaliteten på utdanningen sin. 
 
I likhet med fjorårets undersøkelse, kommer det frem at studentene er minst fornøyd oppfølging og veiledning i studiene. 
 
Studentenes evaluering av den individuelle oppfølgingen fra faglærerne viser et snitt på 2,9 på en skala der 1 er dårligst og 5 er best. Kun 29 prosent av studentene er fornøyde med den individuelle oppfølgingen.
 
NOKUT-direktør Terje Mørland synes det er bekymringsfullt at mange studenter er tildels meget misfornøyd.
 
- Universitetene og høyskolene har en jobb å gjøre med å finne ut av hva som er årsaken, og sette inn nødvendige tiltak, sier Mørland i en pressemelding.
 
Anders Kvernmo Langset, leder av Norsk studentforening (NSO) forventet en forbedring i årets undersøkelse. Nå etterlyser han en innsats fra universitetene og høyskolene.
 
Om Studiebarometeret

Studiebarometeret er en årlig landsomfattende undersøkelse av studentenes opplevelse av studiekvalitet i norsk høyere utdanning. Undersøkelsen omfatter samtlige studenter i andre studieår på bachelor- og masterprogram, samt femteårsstudenter på integrerte masterprogram. Nesten 25 000 studenter fra omtrent 60 universiteter og høyskoler svarte på undersøkelsen høsten 2014. Se resultater fra undersøkelsen på studiebarometeret.no

- Dette bekrefter at det satses for lite på oppfølging og veiledning av studentene ved norske utdanningsinstitusjoner. Her gjør ikke universitetene og høyskolene jobben sin, sier han i en pressemelding. 
 
 

Bruker mer tid på studiene

I årets Studiebarometer oppgir studentene at de totalt bruker 34,7 timer i uken på studier. Av dette er 16 timer brukt på organiserte læringsaktiviteter og 18,1 timer i uka på egenstudier. Dette er en solid oppgang fra i fjor, hvor gjennomsnittsstudenten kun brukte 27 timer i uken på studiene. 
 
Videre bruker studentene i snitt åtte timer i uken på betalt arbeid og 3,5 timer i uken på ubetalt, frivillig arbeid. NSO mener dette viser at studentene med fordel kunne brukt en større del av arbeidsuken på studiene fremfor deltidsjobben, dersom økonomien hadde tillatt det.
 
 

Vil sikre høy utdanningskvalitet

Under lanseringen av undersøkelsen slapp Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen nyheten om at regjeringen vil legge frem en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet i løpet av våren 2017. 
 
- For å sikre trygge arbeidsplasser og god velferdsordninger i fremtiden må vi ha universiteter og høyskoler i verdensklasse.  Derfor har regjeringen nå startet et storstilt arbeid for å heve kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding. 
 
NSO er svært fornøyde med at regjeringen vil prioritere arbeidet med å sikre høy kvalitet på norsk høyere utdanning.
 
- Dette er en kjempegod nyhet for landets studenter og noe NSO har etterlyst lenge. Endelig får vi en egen melding om den utdanningskvaliteten studentene møter hver eneste dag i auditoriene og klasserommene, sier studentlederen.
 
NSO har kritisert regjeringens forslag til Langtidsplan for forskning og høyere utdanning for å være lite ambisiøs for regjeringens målsetninger for høyere utdanning. Derfor er det svært gledelig at regjeringen nå vil lansere en egen stortingsmelding om utdanningskvalitet. NSO ser frem til å bidra i arbeidet.
 
- Studiebarometeret bidrar med verdifull informasjon om tilstanden i norsk høyere utdanning. Vi ser frem til å bidra for å finne gode tiltak til hvordan vi kan få ned det høye frafallet, bedre oppfølgingen av studentene og få flere studenter til å lykkes i studiene. Her har vi og regjeringen en felles ambisjon, avslutter Langset.

Resultater fra fire store studieretninger:

 

Medisin

Nesten 83 % av medisinstudentene svarer at de "alt i alt" er fornøyde med studiet. Det gjør medisinstudentene i snitt til noen av Norges mest fornøyde. Når det gjelder tilbakemelding er ca. 58 % misfornøyd, mens hele 73 % av studentene er kritiske til oppfølgingen på studiet sitt. Studentene er med andre ord overraskende kritiske til sistnevnte. Også blant disse studentene er det store variasjoner. Ved noen utdanninger er vurderingen av individuell tilbakemelding helt ned på 1-tallet (på en skala fra 1 til 5). Medisinstudentene er blant de som vurderer studiet som mest faglig utfordrende og yrkesrelevant. Medisinstudentene er også blant de studentene som rapporterer at de studerer mest, med 43 ukentlige timer.
 
 

Sykepleie (bachelor)

Blant sykepleierstudentene svarer nesten 82 % at de "alt i alt" er fornøyde med studiet. På spørsmål om tilbakemelding svarer 48,5 % at de er fornøyde, mens 34 % er negative til oppfølgingen på studiet sitt. Også på sykepleie er det store variasjoner på studentenes tilbakemelding, også innad ved samme institusjon. "Alt i alt"-tilbakemeldingene varierer fra 4,8 i topp, til 3,2 i bunn (på en skala fra 1 til 5). Noen sykepleierstudenter er altså veldig fornøyde, mens andre er ganske misfornøyde. Sykepleierstudentene er blant de som vurderer yrkesrelevansen høyest.
 
 

Ingeniør (bachelor)

På ingeniørutdanningene er det også store variasjoner i studentenes tilbakemeldinger, også innad på samme institusjon. Litt over 71 % svarer at de «alt i alt» er fornøyd med studiet sitt. Det gjør ingeniørstudentene til noen av de minst fornøyde studentene i undersøkelsen. Mer enn 44 % oppgir at de er misfornøyde med oppfølgingen på studiet. Noen ingeniørutdanninger blir vurdert som de mest faglig utfordrende studiene totalt sett.
 
 

Grunnskolelærer

Sammen med ingeniørstudentene, er også grunnskolelærerstudentene i snitt blant Norges minst fornøyde studenter. Litt under 62 % av grunnskolelærerstudentene svarer at de «alt i alt» er fornøyde med studieprogrammet sitt. På spørsmål om hvor fornøyde de er med tilbakemelding svarer mer enn 45 % at de er fornøyde. Undersøkelsen viser også at nesten 44 % er kritiske til oppfølgingen på studiet sitt. Videre er det store variasjoner mellom ulike utdanninger, også i lærerutdanninger innad på samme institusjon. Studentene på lærerutdanninger med matematikk er spesielt kritiske i tilbakemeldingene sine. Gjennomgående er lærerstudentene kritisk til individuell tilbakemelding og faglig oppfølging. På flere utdanninger er vurderingen langt ned på 2-tallet (på en skala fra 1 til 5). Lærerstudentene vurderer i stor grad yrkesrelevansen som høy.
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet