(StudentTorget.no):

Årsaken til den voldsomme økningen er lanseringen av UiOs første, gratis nettbaserte kursrekke, et såkalt MOOC-tilbud (Massive Open Online Course), skriver DN.no.

Kurset som har fått navnet What works, går over seks uker og tar for seg eksempler på vellykkede utviklingsprosjekter. 
 

Populært

Første universitet til å prøve seg på MOOC i Norge var NTNU. I fjor meldte 1000 studenter seg på NTNU-professor Arne Krokans nettkurs i teknologiutvikling. 

Da UiO lanserte sitt MOOC-tilbud ble antall studenter ved Senter for utvikling og miljø på kort tid ganget med 240. 

- Vi har lagt vekt på M-en i MOOC. Altså «massive». Vi samarbeider med universiteter og forelesere fra Stanford i USA, Malawi og Kina for å få empiri fra flere verdensdeler. Da får vi også påmeldinger til kurset fra hele verden, sier UiO-professor og initiativtaker Dan Banik til DN.no. 
 

LES OGSÅ: Slik regnes poengene dine i Samordna Opptak

 

Ikke «vanlige» studenter 

MOOC (Massive open online courses)

– En fellesbetegnelse på nettbasert undervisning som er åpen for alle. 

– Studentene deltar gjennom strømming av forelesninger, aktiviteter i gruppediskusjoner, pensumlesing og gjennom å løse flervalgsoppgaver på nett. 

– Kursene er gratis og uten formelle opptakskrav, men noen læresteder kan ta betalt for å dele ut studiepoeng eller kursbevis ved fullført kurs.  

– Siden kursene er gratis og gjerne tas på fritiden, har studentene færre insentiver til å fullføre. Frafallet er derfor ofte svært stort, ofte over 90 prosent. 

(Kilde: Wikipedia) 

Den største forskjellen på en «tradisjonell» student som er fysisk tilstede på senteret og en MOOC-deltaker, er at sistnevnte student ikke får offisielle studiepoeng og heller ikke teller som student i statistikken. Tilbudet fører dermed ikke til økte inntekter i form av ekstra statstilskudd. 

- «What's in it for us» er et godt spørsmål når det gjelder MOOCS. Det tar tid og gir ikke mer støtte, men dette er en glimrende mulighet til å nå ut til hele verden. Forskere blir ofte kritisert for ikke å formidle nok. Det er et samfunnsansvar vi har, sier Banik til DN.no.

MOOC-fenomenet fikk for alvor sitt gjennombrudd i 2011 da det anerkjente Stanford-universitetet i USA la ut tre informatikkurs på nett som trakk 100 000 studenter hver. Også Harvard og Massachusetts Institute of Technology (MIT) har satset på denne typen kurs. 

I 2014 mottok Kunnskapsdepartementet en anbefaling fra et eget MOOC-utvalg om å sette av mellom 130 og 380 millioner kroner årlig til satsing på gratis, nettbasert undervisning. 
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet