(StudentTorget.no):

Studiebarometeret er en årlig undersøkelse som gjennomføres av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Årets ferske undersøkelse viser at studentene er minst fornøyd med medvirkning, undervisning og veiledning i studiene. De som oppgir å være minst fornøyd med utdanningen sin er også de som får minst tilbakemeldinger fra faglærer i løpet av utdanningen.  Norsk studentorganisasjon (NSO) mener dette viser at utdanningsinstitusjonene ikke er gode nok på å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet.
 
– Undersøkelsen gir støtte til våre bekymringer. Institusjonene lykkes ikke godt nok i å inkludere studentene i det akademiske fellesskapet. Her er det store rom for forbedringer, sier Therese Eia Lerøen, leder av NSO.
 
NOKUT-direktør Terje Mørland mener også at institusjonene må lytte til resultatene fra årets undersøkelse.
 
NOKUT forventer at institusjonene tar studentene på alvor og rydder opp der varsellampene blinker rødt, sier han på NOKUTS nettsider.
 

LES OGSÅ: Nå skjerpes opptakskravene

 

Etterlyser mentorordning

Oppfølging og veiledning gjennom studiet er noe studentene har etterlyst over lang tid. Dette var et av punktene studentene ble lovet da kvalitetsreformen ble innført i 2003 og studentene venter fortsatt, over 10 år senere.
 
For å sikre at studenter fullfører studiene på en god måte er det viktig med ordentlige tilbakemeldinger på det faglige arbeidet underveis. Vi har lenge etterlyst mentorordning. Nå må rektorene ta tallene på alvor å sikre en faglig mentor til alle studenter, sier Eia Lerøen.
 
 

Mest fornøyd med arbeidslivsrelevans

Arbeidslivsrelevans scorer høyest blant studentene, der hele 88 prosent sier de er fornøyde eller svært fornøyde med studiets evne til å virke arbeidslivsrelevant. Minst fornøyde er studentene på sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag, samt enkelte fag innen humaniora. Mest fornøyde er studentene på medisin, sykepleie og odontologi.
 
 

Vi jobber mer enn i fjor

Årets tall viser at studenter jobber flere timer på deltidsjobben enn i fjor. Studentene rapporterer at de bruker 1,3 timer mer i uken på betalt arbeid enn det som ble rapportert i fjorårets undersøkelse. NSOs statsbudsjettkrav har over lengre tid vært at studiestøtten må økes og knyttes til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G) og fordeles over 11 måneder.
 
Dette er en utvikling som går i helt feil retning. Vi ønsker at studentene skal bruke mer tid på studiene, ikke på deltidsjobben. Studentene må ha en økonomi som gir dem muligheten til å studere på heltid og møte en krevende og engasjerende utdanning hvor de opplever å bli utfordret og inkludert i fagmiljøet. Vi har et stykke igjen å gå før studentene kan være aktive deltakere i fagmiljøene og får den kvaliteten de har krav på, avslutter Eia Lerøen.
 

LES OGSÅ: - Kvalitetsreformen har feilet studentene

 

Andre sentrale funn

Medvirkning:
 
Årets resultater viser at mer enn 30 % av studentene er misfornøyde med muligheten de har til å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet sitt. Minst fornøyde er studentene på barnehagelærer, odontologi og 5-årig grunnskolelærerutdanning. Mest fornøyde er studentene på fysikk og matematikk-statistikk.
 
 
Tidsbruk:
 
Totalt oppgir heltidsstudenter at de i snitt studerer 35,1 timer i uken. Det er store variasjoner i tidsbruken mellom ulike utdanningstyper, både totalt sett og fordelt på organiserte læringsaktiviteter og egenstudier. Studentene som bruker mest tid på studiene er studentene på arkitektur og odontologi, der gjennomsnittet ligger på 48 timer i uken. Studentene som bruker minst tid er studentene på pedagogikk med rett under 28 timer i uken og studenter på språk med litt over 26 timer i uken.
 
 
Tilbakemeldinger og oppfølging:
 
I år har studentene fått muligheten til å oppgi hva slags og hvor mange tilbakemeldinger de har mottatt, i tillegg til hvor fornøyde de har vært med disse. Her er det tydelige forskjeller mellom utdanningstypene, både i omfang tilbakemeldinger og tilfredshet. Størst forskjell er det mellom 2. års politistudenter (gjennomsnitt på 19 tilbakemeldinger) og 2. års studenter på odontologi (gjennomsnitt på 6 tilbakemeldinger), både i antall tilbakemeldinger og tilfredshet.
 
 
Engasjement/stimulans:
 
Studentene oppgir at det er engasjement og læringsutbytte som har størst betydning når det gjelder alt i alt-tilfredshet på studiet sitt. Studenter som opplever studieprogrammene deres som engasjerende, utfordrende og motiverende (samlet stimulerende) er også mer tilfreds med læringsutbytte og tilbakemeldingene de får på studiet. Studentene på politi, arkitektur og kunst opplever studieprogrammene som mest stimulerende, mens studentene på grunnskole (bachelor og master) og ingeniørutdanningene opplever studieprogrammene som minst stimulerende.