(StudentTorget.no):

I løpet av de siste ti årene har det ved universiteter og høgskoler blitt 51.000 flere studenter, og nesten 12.000 flere uteksaminerte kandidater i året. Til tross for dette er det dårlig studiegjennomføring og høyt frafall blant studentene. 
 
 

Riksrevisjonen slakter kvalitetsreformen 

Da kvalitetsreformen ble innført studieåret 2003/04, skulle det blant annet bli mer oppfølging, endring til studiepoeng og bokstavkarakterer, bachelor- og mastergrad, desentralisering og resultatstyring, samt internasjonalisering. Alle tiltakene skulle sikre høyere gjennomføringsgrad og redusere frafall.
 
13 år senere viser Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport, at kun 40 prosent av studentene på bachelornivå gjennomfører på normert tid. For masterutdanningene er det 43 prosent. I tillegg viser rapporten at mange studenter bytter fag underveis. Bachelorkullet fra 2012 mistet 6500 studenter til studium innenfor et annet fagområde. Dette tilsvarer 14 prosent av hele bachelorkullet, og 40 prosent av de som avbrøt studiet de begynte på. Det var mest omvalg fra humanistiske (24 prosent) og samfunnsvitenskapelige (23 prosent) studier.  
 
Det meste av frafallet skjer i løpet av de to første semestrene, men det er et betydelig antall som også avslutter i senere semestre. Nesten 750 av 9.800 studenter avbrøt bachelorstudiet i tredje til femte semester. Dette viser at sett bort fra de to første semestrene, skjer det største frafallet etter to år.   
Riksrevisjonen gjorde en vurdering av kvalitetsreformen og kom frem til at forventningene ikke var innfridd. Norge er blant de OECD-landene som har lavest gjennomføring i høyere utdanning. Kun Sverige, USA og Ungarn har dårligere resultat.  
 
Riksrevisjonen anbefalte Kunnskapsdepartementet å følge opp utdanningsinstitusjoners utnyttelse av mulighetene for å styrke studiegjennomføringen. 
 

LES OGSÅ: Slik finner du utdanningen som passer for deg

 

Kvalitetsreformen har hatt virkning

Forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen, har undersøkt frafall og gjennomføring av høyere utdanning i Norge. Hun mener at kvalitetsreformen har hatt positiv betydning for andelen av frafallet som bytter studie og studiested. 
 

Forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen, mener at kvalitetsreformen ikke kun har vært mislykket.

FOTO: NIFU

– Man hadde store forventninger til kvalitetsreformen, og basert på frafallet viser den at den har redusert tallene noe. Andelen som avbrøt utdanningen sin var konstant. Det var ingen forskjell på tallene før og etter at reformen ble innført. Men andelen som skifter har gått ned noe, forklarer Hovdhaugen. 
 
Det er fremdeles stor grad av utskiftning, men det er en klar endring med de nye studieprogrammene. Universitetene får synliggjort hva man kan bruke studiene til, hva man kan bli, hvorfor det er lurt å ta faget, og hvor man kan jobbe. Tidligere viste det seg at studentene skiftet fra universitet til høyskoler for å ta en konkret utdannelse, der det var klart hva du ble, fortsetter forskeren. 
 
Hun mener at gjennom synliggjøringen, en ny form for profilering, og at man har fått studieprogram, har tilført større bevissthet rundt karrierevalg og kombinasjonen av fag. 
 
Denne moduliseringen gjør det lettere å lage gode kombinasjoner for studentene, sier Hovdhaugen.
 
På dette området kan det derfor sies at kvalitetsreformen har hatt en positiv betydning, og vært vellykket. 
 
Leder for Norsk Studentorganisasjon, Marianne Andenæs, mener at kvalitetsreformen ikke har hatt stor betydning på det som er viktig for studentene. 
 
Reformen har medført systemendringer, som endringer i grader og lengden på utdannelsen, men vi opplever at den ikke har hatt stor betydning for det som er viktigst for studentene – nemlig oppfølging og veiledning, forteller lederen.
 
I hvert fall ikke ifølge Studiebarometeret. 
 

LES OGSÅ: Har du valgt feil utdanning?

 

Studiene var ikke som forventet

Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), har kun seks av ti studenter som startet sine studier i 2007, fullført graden. NSO-lederen mener at det er for dårlig oppfølging og veiledning i begynnelsen av studiet. 
 
Noe av grunnen til at studenter avbryter studiene og det høye frafallet, er at studiet var noe annet enn det de opplevde da de søkte. Det vil si at man fikk feil informasjon om studiet, forteller lederen.
 
Hun mener at dette kan forbedres gjennom karriererådgiving på videregående, og med informasjon som bedre gjenspeiler virkeligheten i studiet. 
 

Leder for Norsk Studentorganisasjon, Marianne Andenæs, mener at kvalitetsreformen ikke har hatt stor betydning på det som er viktig for studentene.

FOTO: NSO/Skjalg Bøhmer Vold

Hun mener også at det er for dårlig oppfølging i begynnelsen av studiet.
 
Det er for dårlig oppfølging i begynnelsen av studiet, og dette kan forbedres gjennom å styrke undervisning og oppfølging, spesielt i starten av studiet, fortsetter hun. 
 
Hovdhaugen fant i sin forskning, at studenter som byttet studier gjorde dette fordi det ikke var som forventet. 
 
Vi brukte en survey med 15 ulike grunner. Studentene som byttet studier og/eller studiested, oppga flere grunner. Men det var gjennomgående at de ikke opplevde en «push-effekt», altså at det ikke var lærerstedet eller studiet som var grunnen til at de byttet, heller en «pull-effekt». For eksempel at det kun var ett studiested som tilbød studiet de ønsket, eller lignende, forklarer forskeren.
 
Det er 20 prosent av de som avbryter eller bytter, som oppgir at de ønsket tettere oppfølging i form av mer kontakt med undervisere, professorer, og være en del av det akademiske miljøet. Studenter som har en aktiv innstilling til studiene og er engasjerte, har mindre sjanse for å bytte studie eller avbryte, fortsetter hun.
 
Samtidig viser forskning fra Universitet i Tromsø (UiT), at studenter som går dypt inn i pensum ikke har større sjanse for å gjennomføre studiene enn skumleserne. Doktorgradsstipendiat Ranveig Grøm Sæle ved instituttet for psykologi ved UiT, finner i sin forskning at studentene som legger ned den største innsatsen, får de beste karakterene. Men det viste seg også at de som la ned alle størst innsats for å lære seg pensum, ikke er studentene som har lavest frafall. 
 
Sæle finner også at desto flere antall timer brukt på skolearbeid det første året på universitetet, desto høyere sjanse er det for at du fortsatt er under utdanning to år senere, i tråd med uttalelsen til Hovdhaugen, som også fant et klart skille på de som bytter studier, og de som avbryter.  
 
De som avbryter har ofte én enkelt grunn. Det er en enkelt ting som spiller en rolle. Også her er det sammensatte svar og ingen fasit. Noen av grunnene var sykdom, og arbeid ved siden av som var vanskelig å kombinere med studiene. Det var også en del som sluttet fordi de følte at studiet var for vanskelig. De var for lite forberedt fra videregående, og mestret ikke det akademiske. Studiet var mer krevende enn forventet, forklarer hun. 
 
Det interessante var at det i disse tilfellene kun var én enkelt grunn. 
 
Forskeren mener at studenter møter andre typer krav på universitet og høyskoler enn de er vant til fra videregående skole, og at dette er grunnen til at mange stryker i starten.
 
Mange trenger ett eller to år ekstra på å fullføre graden sin. Dette kan være flere grunner. Det er en tilvenning å bli student, og det er mange som stryker på sin første eksamen fordi de ikke er kjent med formatet, og hvordan man skal jobbe for å tilegne seg pensum. Risikoen for å avbryte studiet øker dersom man blir forsinket. Derfor burde man prøve å hente seg inn igjen. Risikoen for avbrudd, og frafallet er høyest det første studieåret, i tillegg viser det seg at det er høyere risiko for å ikke fullføre dersom man blir forsinket, forklarer Hovdhaugen. 
 
Hun mener at dersom man hadde gitt studenter lengre tid på å fullføre studiene, hadde flere fullført graden sin. 
 
(Kilder: Kunnskapsdepartementet.no, Riksrevisjonen.no, NIFU.no, SSB.no, NSO.no)