(StudentTorget.no):

Norge har høyt frafall og lav gjennomstrømming i høyere utdannelse. Undervisningskvaliteten trekkes ofte frem som viktig årsak til dette i høyere utdanning, men forskning viser at det er sammensatte sett av årsaker. Frafallet har uansett konsekvenser både for enkeltindivid, institusjonen og samfunnet.
 
 

Frafall

Det finnes flere typer frafall. Studenter som bytter studiested og/eller studier regnes som frafall, studenter kan ta pause over flere år, og studenter som starter på høyere utdanning som ikke fullfører graden. Det er derfor problematisk å måle frafallet i norsk høyere utdannelse. 
 
Frafallet er størst ved universitetene, der omtrent hver tredje nye student er borte ved starten av andre studieår. Men også profesjonsstudier ved høgskoler har betydelig frafall. Det er også flere sammensatte sett av årsaker, og forskning viser at det ikke ene og alene er studentens eget ansvar. Uansett grunnene innebærer lav gjennomstrømming betydelig konsekvenser både for den enkelte student, for institusjon og for samfunnet. 
 
 

Enkeltindivid

Studenter som har avbrutt høyere utdanning, kan føle frafallet som et personlig nederlag. Spesielt dersom grunnen var manglende studiemestring. Ifølge Norsk studentorganisasjons (NSO) politiske dokument Frafall i høyere utdanning, kan mangelen på ervervet kompetanse føre til lavere arbeidsinntekt, og studenten har «kastet» bort tid uten å få avkastning i form av en jobb som krever formell kompetanse. 
 
Ifølge Per Olof Aamodt, forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), kan avbrutt studie også skape et negativt inntrykk av deg som person når du søker jobb, til tross for at du kan ha tilegnet deg mye ny kunnskap før du avbrøt. 
 
Den negative effekten skal likevel ikke overdrives, ifølge Aamodt. Han skriver i artikkelen Studiefrafall: årsaker og konsekvenser, at mange av dem som avbryter studiet, har fått seg en jobb de trives bedre med. Den frafalte studenten taper kanskje noe, men kan vinne like mye, og opplever derfor ikke avbruddet som et nederlag. 
 

LES OGSÅ: Generasjon prestasjon svetter blod for perfekte resultat

 

Institusjon

NSO hevder at frafall medfører konsekvenser for institusjonene både når det gjelder den økonomiske stabiliteten og omdømmet. Institusjoner og studieprogram med mye frafall taper finansielt gjennom at mange studenter ikke produserer nok studiepoeng. Dette fører til at institusjonen ikke får full uttelling gjennom den resultatbaserte finansieringskomponenten. Studiene som er underfinansiert vil lide spesielt. Dersom det i tillegg er snakk om studier med høy konkurranse, har den frafalte studenten beslaglagt en studieplass som noen andre kunne hatt nytte av, mener Aamodt.  
 
I tillegg kan høyt frafall skade institusjonens omdømme, ved at læringsstedet blir mindre attraktivt.
 

LES OGSÅ: Disse studentene er mest fornøyde med studiene

 

Samfunn

Det er enighet om at frafall har en høy prislapp for samfunnet som en helhet. Staten finansierer institusjonene per studieplass, og dersom et læringssted har et frafall der det er færre studenter enn studieplasser, finansierer staten tomme studieplasser. Dette innebærer at staten ikke vil få noe igjen for den investeringen de gjør, i form av å finansiere en institusjon med en forventning om høy avkastning gjennom kompetanse og skatteinntekter fra høyere utdannede personer. I tillegg teller det også inn for samfunnet som helhet at studenter som avbryter ikke får noen form for kompetanse som kan anvendes i arbeidslivet. 
 
Ifølge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), taper samfunnet som helhet dersom det ikke kvalifiseres nok personer til viktige yrkesgrupper som eksempelvis ingeniør, sykepleier, læreryrkene etc. Dette kan oppveies av at etterspørselen blir mindre av det godet som blir relativt dyrere, og mer av det godet som blir relativt mindre, også kjent som substitusjonseffekten. Dette vil slå inn ved at andre yrkesgrupper gjør sitt inntog dersom det skulle oppstå mangler i kvalifisert personale. 
 
Gjennom å avbryte studiene og studere lengre enn nødvendig, lider samfunnet økonomisk ved at studentene fremdeles studerer når de kunne hatt en jobb og tjent penger. Ifølge økonomiprofessor ved Universitetet i Århus, Alexander Koch, kan disse tilfellene, grovt estimert, koste samfunnet én årslønn per ekstra år med unødvendige studier, skriver Studvest. 
 
Tidligere studieavbrudd er likevel bedre enn senere avbrudd. Det kan derfor være fristende å spekulere i hva viktigheten av å velge rett studie og yrke tidligst mulig ville hatt å si for enkeltindivid, institusjon og samfunn.  
 
(Kilder: HiOA.no, NSO.no, Studvest.no, NOKUT.no, NIFU.no)