(StudentTorget.no):

Norge har mistet utdanningsforspranget vi pleide å ha, ifølge ny rapport.


Lider Norge av mastersyken?

Det blir påstått at for mange unge tar høyere utdanning sammenlignet med arbeidsmarkedets etterspørsel, og «akademisering» har blitt et begrep som er synonymt med samfunnsproblem. Dette fenomenet kalles «mastersyken». Men hva er egentlig realiteten?

Ifølge NHOs kompetansebarometer fra 2014, svarte over halvparten av medlemsbedriftene at bachelorkandidatene kunne gjort samme jobb like godt, eller bedre, enn masterkandidatene. NHO var bekymret for en akademisk inflasjon. I NHOs kompetansebarometer for 2016 kommer det frem at behovet for ansatte med yrkesfag og fagskoleutdanning er stort. Men betyr dette at Norge lider av mastersyken?

Begrepet «mastersyken» ble innført av BI-professor i organisasjonspsykologi, Linda Lai, våren 2013. I en gjestekommentar i Kapital advarer hun mot troen på at høy utdanning er best uansett, og at master har blitt den nye bachelor, og at bachelor har erstattet fagbrev.

Professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH) avviser at mastergraden er den nye bacheloren.

FOTO: Privat

Elling Aarflot skrev i Aftenposten at verdien på akademiske grader ville synke, dersom produksjonen av kandidater med flere utdanningsløp fortsatte å øke. Han sammenligner forholdet med hvordan laksen har blitt havets pølse, men påpeker at ulempen med utdanning er at den ikke blir billigere slik som laksen.

Lai introduserte dermed en opplevelse av at «alle» hadde master. Men hvordan kan dette være den rådene opplevelsen når OECDs årlige rapport om utdanningssektoren, «Education at a Glance», viser at kun 16 prosent av den norske befolkningen mellom 30 og 34 år har utdanning på mastergradsnivå? Dette er lavere enn gjennomsnittet i resten av OECD-landene, og vi ligger under både Sverige og Danmark, der andelen er 19 prosent.

Professor Kjell Salvanes ved Norges Handelshøyskole (NHH), har prøvd å friskmelde Norge fra mastersyken siden begrepet ble innført. Han mener at diskusjonen baserer seg på følelser heller enn fakta.

– Folk gidder ikke å se på tall! Man må se på hvordan det faktisk er. Det er ikke sånn at master er den nye bachelor. Norge er et av de landene som har minst 30-åringer med mastergrad. I denne diskusjonen må man forholde seg til fakta, og ikke diskutere ut fra følelser. La oss holde oss til hvordan det ser ut, 16 prosent er et lavt tall, og det er litt pussig at det antas at master har blitt den nye bachelor, sier professoren.

LES OGSÅ: Spanskesyke, mastersyke og for få fagarbeidere

Fuck mastersyken

Produktivitetskommisjonen fremla tidligere i år en rapport, der det heter at det er en «utfordring at vi ikke har høyere andel som tar mastergrad og doktorgrad». Konklusjonen er dermed at det utdanningsforspranget Norge har hatt overfor andre land, over tid har blitt utlignet.

Salvanes mener at Norge heller burde bekymre seg for at for få tar høyere utdanning. Han ser tendenser til at det kan bli en ny diskusjonsrunde om mastersyken i møte med den stigende arbeidsledigheten, men at diskusjonen baserer seg på en feil sammenkobling.

– Mastersyken i Norge er kraftig oppskrytt! Det er færre i Norge som har mastergrad enn gjennomsnittet i OECD. Det er derfor vanskelig å snakke om noen mastersyke i forhold til andre land, forteller professoren.

– Det er ikke et stort problem at masterkandidater ikke får jobb, og de gamle argumentene kommer tilbake i den nye diskusjonen: Norge produserer altfor mange mastere, og vi mangler fagarbeidere. Dette er hovedargumentet, men det er ingen sammenheng mellom disse forholdene. Derfor er debatten et bomskudd.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, uttalte til Aftenposten at det viser seg at Norge ikke lider av noen mastersyke. Og Steinar Q. Andersen, kommunikasjonsdirektør i NHO-foreningen Abelia, uttalte at mastersyken bare var tull, og at Norge utvilsomt trenger flere med høyere utdanning til fremtidens vekstbedrifter innen teknologi og kunnskap, skriver NRK.

Morna mastersyken!

LES OGSÅ: «Mastersyken» er død og begravet

Overkvalifiserte arbeidere

Tidligere SSB-forskning viser at arbeidserfaring ikke kan erstatte formell utdanning, og at den samfunnsmessige avkastningen av høyere utdanning er stor. Det kom blant annet frem at desto mer formell utdanning man har, desto mer lærer man på jobben. Jo mer du kan fra før, jo lettere lærer du enda mer. Læring avler læring. Konklusjonen er at læring på jobben ikke enkelt kan kompensere for manglende formell utdannelse. Så hvordan er man overkvalifisert?

Salvanes mener at «overkvalifisert» er et diffust begrep som ingen klarer å konkretisere hva betyr, og at det derfor er snakk om små krusninger og ikke et stort samfunnsproblem.

– Å være «overkvalifisert» er ikke et problem. Det er klart at i den første jobben du får som nyutdannet, er det ikke sånn at du får brukt alt du har lært. Det du lærer på et universitet er ikke direkte tilpasset jobben din, du må også lære noe på jobben. Men folk med høyere utdannelse, høy kompetanse og god omstillingsevne, er viktig for forandringen i dagens arbeids- og næringsliv. Dette gjelder også for gode fagarbeidere, mener professoren.

– Det store problemet er at de med lav utdanning ikke får jobbe. Alle kjenner noen som har mastergrad som ikke får jobb, men det betyr ikke at det er representativt for gruppen, sier Salvanes.

Også Atle Kolbeinstveit i Econa, mener at høyere utdanning er svært viktig for innovasjon, fleksible arbeidstakere, og en god samfunnsdebatt. Han hevder at det viktigste argumentet for at personer burde ta høyere utdanning, er at disse lærer mer i arbeidslivet og har større omstillingsevne. Kolbeinstveit mener at dette er viktig kompetanse i det stadig skiftende samfunnet.

Salvanes synes det er for mye fokus på den voldsomme spesialiseringen i små ting, og ønsker en diskusjon rundt hva slags type masterløp vi har i dag, heller enn mastersyken.

– Jeg synes dette er et veldig viktig og undervurdert poeng. Det er en tendens til at mastergradene er mer perifere fag. Det er litt av ditt og litt av datt, og det blir for mye fokus på voldsom spesialisering i små ting. Det er ikke nødvendig med en masterspesialisering i hvordan man selger hus, mener professoren.

– Man må tenke mer på generelle ting. Bli god i økonomi, bli god i fysikk og så videre. La folk bli gode i mer generelle ting og fag. Det er altfor mange spesialiserte mastergrader, og dette er feil vei å gå. Vi trenger helhetlig kunnskap.

LES OGSÅ: Slik velger du riktige utenlandsstudier

Det andre problemet

Norge ligger ikke bare dårligere an enn andre land når det gjelder høyere utdanningsnivå. Vi klarer heller ikke å dra mange nok gjennom fagutdanning. Jonas Gahr Støre uttalte til VG, at nå trenger Norge flere mestere enn flere mastere, men illustrerer da en feilaktig sammenkobling, ifølge Salvanes.

Professoren stiller seg uforstående til sammenhengen mellom for få som velger yrkesutdanninger, og frykten for overutdanning i den norske befolkningen. Han mener at utfordringene med lav gjennomføring i yrkesutdanningene må forståes bedre og løses separat.

– Problemet med at det er mangel på fagarbeidere, er ikke at mange tar høyere utdanning. Problemet med dette er at det høyt frafall på yrkesutdanning. Det løses ikke ved å redusere antallet masterkandidater. Det er ikke sånn at man som 16-åring vurderer om du skal bli snekker eller ta en mastergrad. For å forandre dette må man se på frafallet i videregående. Problemet med mangel på fagarbeidere er ikke jakten på mastergradene, men frafallet i videregående skole, avslutter professoren.

Ta mastergrad

Forskning viser at høyere utdannelse har høy avkastning, og at arbeidserfaring ikke kan erstatte formell utdannelse. I tillegg viser det seg at Norge ikke lider av noen mastersyke, men at vi heller sliter med for få som tar master.

Ekspertene mener at ungdom gjør et godt valg når de tar høyere utdannelse, og at dette er bra for bedrifter, de som tar utdannelsen, og for den norske produktiviteten. Masterangsten vitner om mangel på forståelse for hva et samfunn i omstilling faktisk trenger, og at høyt utdannede personer er helt avgjørende for omstillingen i næringslivet. Man løser ikke problemet med at for få tar yrkesutdanning ved å redusere antallet høyt utdannede. Som politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, skriver i en aviskommentar: Uten mastergradene stopper Norge.

(Kilder: NHO, OECD, Aftenposten, SSB, DN, Econa, NRK, VG, Produktivitetskommisjonen)

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet