(StudentTorget.no):

Det er altså ikke hjernen som får et teppe over seg, men et teppe av jern som senker seg mellom din bevissthet og det du egentlig kan.

 

Vi pratet med en hukommelsesforsker om hva det kommer av, og hva man kan gjøre hvis teppet først er falt.

 
 

Først selve hukommelsen:

– Hjernen har omlag hundre milliarder hjerneceller. Av disse er det er noen som "snakker" mer sammen enn andre, noe som styrker forbindelsen mellom dem. Og det er dette som danner et minne, forklarer NTNU-forsker Charlotte Alme.

 

Det er altså hjernecellene som har fyrt samtidig mens du konsentrerte deg om pensumlesingen, som sammen rommer kunnskapen du har lært: Hva Trobrianderne holdt på med, hvordan Pytagoras var irriterende, eller hvorfor Freud mente alt hadde med peniser å gjøre. Nervecellene danner et nettverk, og her sitter Trobrianderne. I nettverket. Altså billedlig talt.

LES OGSÅ: Den store skippertaksguiden

Så hukommelsestapet:

– Stress forstyrrer kommunikasjonen mellom nerveceller, og blokkerer dermed tilgangen til minnet, forklarer Alme.

 

Hun forsker på hukommelse og stedsans hos rotter. Men mennesker fungerer mye på samme måte som gnagerne, forsikrer hun. Og mennesker blir ofte stresset av eksamenssituasjoner.

 
 

– Best å assosiere med noe

– Det ligger jo også i det, at jo flere ting du assosierer med minnet, jo flere nerveceller har du å spille på, og jo lettere er det å finne tilbake til minnet, selv under stress, forteller Alme.

 

Hukommelsen fungerer altså best hvis man assosierer det man lærer til noe man allerede kan. Da har man "knagger" å henge det på, det skaper flere forbindelser, og flere veier til minnet. En måte man kan gjøre dette, er ved å generere sine egne eksempler på det man lærer, og på den måten sørge for at man både har forstått det, og at man kobler det til noe man kan fra før.


IKKE ENTEN-ELLER: Hvis du har fått jernteppe på ett tema, vil ikke det si at du har jernteppe på alt, forklarer hukommelsesforsker Charlotte Alme.

 

Motsatt er det en dårlig ide å pugge stoff ordrett, fordi hvis du ikke har koblet det opp til noe annet, har du ingen alternative veier å hente informasjonen fra, skulle du først få jernteppe.

 

Et annet hukommelsestips er å assosiere det du lærer med fysiske steder:

 

– Hjernen er god til å huske steder, for det har betydning for oss å vite hvor vi er, og hvis man mentalt kobler en informasjon med et sted, og dermed danner en assosiasjon, vil det være lettere å gjenkalle senere, forteller hukommelsesforskeren.

 

Denne øvelsen involverer ofte at du forestiller deg at du går igjennom et hus du kjenner godt, fra rom til rom, og i hvert rom ser du for deg en visuell representasjon av det du vil huske. Man har drevet med dette siden antikken, og Charlotte Alme forsikrer om at det ikke er tull.

 

Det er også slik at jo bedre du kan noe, dess vanskeligere er det å glemme. Så Alme forteller at det å rett og slett kunne pensum godt, hjelper mot jernteppe.

 

LES OGSÅ: Dette skjerper hjernen din under eksamen

– For å lære noe, krever det at du er konsentrert og motivert. Hvis du ikke er det, er det vanskelig å lære noe i det hele tatt, forklarer hun.

 

Dette er tips som kan brukes i eksamensforberedelsene. Men hva gjør man hvis man først sitter der på eksamen, med jernteppe?

 

– Mitt råd hvis du sitter på eksamen og har fått jernteppe, er å gå videre til neste spørsmål, og begynne med et du vet mer om. Det er ikke sånn at fordi du har fått jernteppe på èn ting, har du jernteppe på alt. Det kan også hjelpe å tenke på noe helt annet en stund, så kan det blokkerte minnet komme tilbake igjen, sier NTNU-forskeren.

 

Hvis ikke dette skulle gjøre susen, kan det være en god ide å gå ut og ta litt frisk luft. Hjernen liker luft. 

 

LES OGSÅ: Den store skippertaksguiden

Klikk her for å se studentrabatter i Norge