(StudentTorget.no):
 
Plagiat er litterært eller kunstnerisk tyveri, hvor du utgir andres åndsverk som ditt eget. I akademisk sammenheng finnes det egne forskrifter for hva som regnes for plagiat. I all hovedsak dreier det seg om å bruke andres tekst uten å henvise til kilden. 
 
Siv Ellen Kraft, professor i religionshistorie ved Universitetet i Tromsø, var en av de som satt i granskningsutvalget i forbindelse med en doktorgradsavhandling hvor kandidaten ble mistenkt for plagiat etter disputas. Siden hun har inngående kunnskap om temaet, bidrar hun her til at du skal unngå å havne i plagiat-fellen.
 
 

Unngå plagiat-fellen

Flere studenter som blir tatt for plagiat sier at de ikke var klar over at de tok en annens tekst. Om dette stemmer vites ikke, men Siv Ellen tror at uaktsomt plagiat nok kan gjelde for en del. 
 
- Det kan være snakk om at man legger inn referanser til den aktuelle teksten, men altså uten at det fremgår at ”parafrasene” er nesten identiske med hele avsnittet i boken de viser til. I slike tilfeller virker det sannsynlig at man ikke har ment å jukse.  
 
- Det jeg også tror har blitt vanlig, og som kan være årsaken til ikke-planlagt-plagiat, er at man klipper deler av tekster fra nettet og så limer det inn i den teksten man jobber med, gjerne med en intensjon om å bearbeide og referere til det på ordentlig vis, men at man så mister kontrollen over hva man har skrevet selv og hva man har klippet, fortsetter Siv Ellen. 
 

LES OGSÅ: 10 tips til gode eksamensforberedelser

 

De fleste rapper direkte fra pensum

Tilgjengeligheten på informasjon har aldri vært større enn nå, i dataalderens tid. Det finnes flere eksempler på studenter som googler andres oppgaver, laster de ned og leverer de inn til universitetet som egne arbeid. Siv Ellen tror at tilgjengeligheten på nett har gjort det langt mer fristende å kopiere andres verk, men som oftest avsløres plagiatøren fordi det rappes direkte fra pensum. 
 
- Gjennomgående i de sakene jeg har vært borti har det handlet om at jeg enten har gjenkjent formuleringer fra pensum og så sjekket de opp, eller at deler av teksten har fremstått som misstenklig mye mer avansert enn teksten for øvrig, sier hun. 
 
Å bli tatt i juks medfører konsekvenser for studenten. Eksamen i emnet vil bli annullert, og man kan bli utestengt fra universitetet i opp til ett år. Under utestenging kan man også fratas muligheten til å gå opp til eksamen ved andre universiteter og høgskoler. Siv Ellen forteller at universitetene selv avgjør hvilke sanksjoner som skal gjeldene den skyldige.
   
- Så vidt jeg vet er det opp til hvert enkelt universitet hvordan man utfører granskningen i slike tilfeller. Saken skal uansett rapporteres til det nasjonale etikkutvalget. I det aktuelle tilfellet jeg var involvert i mistet vedkommende doktorgradtittelen, men fikk beholde jobben.
  

LES OGSÅ: Rådene som gir deg A på eksamen

 

Slik unngår du plagiat 

I første møte med høyere utdanning vil mange studenter ennå være faglig umoden. Det vil si at man ikke er helt stø på hva som er riktig i forhold til oppgaveskrivning og eksamensbesvarelser. De fleste universiteter har gjort rede for gode introduksjoner på dette området, men en god sak sies sjeldent for ofte. 
 

 

1. Sett deg inn i hva «plagiat» er

Ved å kjenne innholdet av plagiatkategorien vil du enklere klare å unngå å havne i den.
Plagiat omfatter ikke bare ord-for-ord gjengivelse av en annens tekst, men også hele eller deler av en gitt tekst skrevet nært opp mot originalen, uten kildehenvisning.
 
Her er et eksempel som viser tre versjoner av samme kilde:
 
Originalkilden: ”Ved telefonintervjuer er det for eksempel ikke rimelig å vente at respondenten skal kunne evaluere mer enn 3-4 alternativer opp mot hverandre samtidig.” 
 
Plagiat: ”Under telefonintervjuer kan man ikke forvente at respondenten skal kunne bedømme mer enn 3-4 alternativer opp mot hverandre av gangen.”
 
Ikke plagiat: ”I tilfeller vedrørende telefonintervju bør det unngås å gi respondenten flere enn 3-4 alternativer for jevnførende evaluering. (Gipsrud, mfl. 2004).”
 
Merk deg at sistnevnte eksempel inneholder den essensielle kildehenvisningen. Andre former for plagiat innebærer å få noen til å skrive en akademisk tekst for deg, eller laste ned oppgaver fra Internett.
 

 

2. Ha kontroll på referansene

De forskjellige fagretningene har ulike preferanser når det gjelder referering. Rettsvitenskap, statsvitenskap og psykologi er eksempler på dette. Likevel finnes det en standard som ofte går igjen, Harvard-stilen. Bruker du Harvard-stilen sikrer du deg at metoden for referansene dine holder mål. 
 

 

3. Sett deg godt inn i fagstoffet 

For å vise sensor at du har forstått problemstillingen korrekt må redegjøre for den med egne ord. Et godt tips er å omformulere fagstoffet flere ganger. 
 
Originalkilden: ”Det er viktig å avgjøre hvordan datainnsamlingen skal foregå relativt tidlig i prosessen fordi valget av kommunikasjonsform har føringer for hvordan spørreskjemaet bør utformes.” 
 
Parafrasering 1: ”Det bør tas en beslutning for hvordan datainnsamlingen skal innhentes tidlig i prosessen fordi valg av kommunikasjonsform påvirker spørreskjemaets endelige utforming (Gipsrud, mfl. 2004).”
 
Parafrasering 2: ”Vinkelen for tilnærming av respondenten bør redegjøres for tidlig da det avgjør hvilken metode som er optimal for spørreskjemaets format (Gipsrud, mfl. 2004)” 
 

LES OGSÅ: Slik unngår du jernteppe på eksamen

 

4. Alltid henvis om du er i tvil

Hvis du setter spørsmålstegn ved hvorvidt det burde oppgis kilde eller ei, så gjør det. Teksten burde ikke bestå av masse ”name-dropping”, fordi du kan oppfattes som faglig umoden, men i mindre mengder er navnegjengiving fordelaktig. 
 
”Ifølge Gipsrund mfl. avhenger spørreskjemaets omfang av kommunikasjonsplattformen som brukes til innhenting av data.” 
 
Du kan også putte anførselstegn rundt fraser i setninger som kan bli oppfattet som særlig fagspesifikke.
 

 

5. Unngå unødvendig henvisning

Kjenn til hvor henvisning blir overflødig for å vite hvor henvisning er viktig. Fakta er for eksempel ikke plagiat fordi de eksisterer uavhengig av kilden.  
 

 

6. Skriv en detaljert litteraturliste

Til sist i oppgaven skal det stå en detaljert litteraturliste. Her viser du i alfabetisk rekkefølge hvilke kilder oppgaven er basert på. Nedenfor finner du eksempler fra Harvard-stilen. 
 
Bøker
Etternavn, Initial(er) (År) Tittel på bok i kursiv. Utgave – hvis tilgjengelig. Sted: Utgiver.
 
Antologi (en tekstsamling med flere forfattere) 
Etternavn forfatter, Initial(er) (År) 'Tittel på kapittel', i Etternavn redaktør, Initial(er) (red.) Tittel på bok i kursiv. Utgave. Sted: Utgiver, sidetall.
 
Tidsskriftsartikler
Etternavn, Initial(er) og Etternavn, Initial(er) (År) 'Tittel på artikkel', Tittel på tidsskrift i kursiv, volum (nummer), sidetall.
 
Avis og populærtidsskrift 
Etternavn, Initial(er) (År) 'Tittel på artikkel', Navn på avis i kursiv, dato, sidetall.
 
Avhandling og masteroppgave 
Etternavn, Initial(er) (År) Tittel på avhandling eller oppgave i kursiv. PhD avhandling. Institusjon, Sted.
 
Websider 
Tittel i kursiv (År) Tilgjengelig fra: URL (Hentet: dato)
 
(Kilde: wikihow.com)
 

Klikk her for å se studentrabatter i Norge