(StudentTorget.no):

Selv om det kan virke forferdelig skummelt å skulle tale til en forsamling av sensorer eller medstudenter, er muntlig eksamen, forsvaring av oppgaver og presentasjon av prosjektarbeid noe de aller fleste må igjennom i løpet av studietiden.

Er du en av dem som skjelver i buksene ved tanken på å holde en presentasjon, er du imidlertid langt ifra den eneste. Psykolog og kursholder i presentasjonsteknikk, Per A. Nørbech, mener faktisk at så mye som 50 prosent av Norges befolkning i større eller mindre grad kvier seg for å tale foran forsamlinger.

- Hvis du snakker med folk om hvordan de opplever det å holde en presentasjon så vil veldig mange si at det er plagsomt, de gruer seg, sover dårlig natten før og gleder seg veldig til de er ferdig. Dette vil jeg si er et normalt fenomen, men så har du også den gruppen som er veldig hardt plaget, som gladelig gir slipp på en karriere og sier nei takk til attraktive jobber fordi de vet at det innebærer å presentere. Da snakker vi om en mye mindre gruppe, sier Nørbech, som er partner i Solid Utvikling AS.
 


Personlighet og traumatiske opplevelser som medvirkende faktorer

Svimmelhet, hurtigere og mer overfladisk pust, skjelvende stemme, pulsøkning, konsentrasjonsproblemer og dommedagstanker som «dette klarer jeg ikke», er alle typiske kroppslige og psykiske reaksjoner som settes i gang når vi blir nervøse før eller under en presentasjon. Men hva er det egentlig som utløser taleangsten?

Angsten for å holde presentasjoner kan utløses av flere ulike forhold, både av personlighets- og situasjonsvariabler forteller Nørbech.

For en utadvendt person som føler velbehag og entusiasme ved å sette seg inn i nye situasjoner og utfordringer, kan for eksempel det å holde en presentasjon oppleves som «a piece of cake». For en innadvendt person som trives best i trygge omgivelser, kan derimot det å tale til en forsamling oppleves som forferdelig skremmende.

- Jeg tror noen av oss legger et veldig tidlig grunnlag for at det er en ekstremt tøff arena å være på, det å holde en presentasjon, sier psykologen.

I noen tilfeller kan også en traumatisk opplevelse være opphav til taleangsten, opplyser Nørbech.

- Det kan for eksempel være at man skulle si noe i et familieselskap eller i en konfirmasjon. Eller kanskje holde en presentasjon på skolen eller i andre situasjoner, der man virkelig kjente at man misslyktes. Det kan ha vært så dramatisk som at man svimte av, at man ikke greide å få frem et eneste ord eller lignende, sier psykologen og legger til:

- Dette blir en veldig traumatisk situasjon som setter seg hardt i minnet. Så bruker man mer eller mindre resten av livet på å aktivt manøvrere seg vekk fra situasjoner der man skal holde presentasjoner, selvfølgelig med det resultatet at angsten blir dypere og dypere, og sterkere og sterkere.
 

 

Redd for at nervøsiteten skal synes

Ifølge Nørbech er særlig frykten for at tilhørerne skal se at vi er nervøse med på å forsterke taleangsten.

- Det å bli avslørt i å ikke føle deg trygg er ofte ganske skambelagt, og det blir derfor et viktig prosjekt i seg selv å skjule at du er nervøs. Da får du mindre oppmerksomhet igjen til å gjøre det du skal, nemlig å holde en god presentasjon, forteller psykologen.  

Å være litt nervøs før en muntlig eksamen eller en presentasjon er imidlertid alltid bra. Det gjør at du er våken og på alerten, og hjelper deg til å yte maks. Nervene blir først og fremst et problem når de blir så sterke at de hemmer evnen din til å holde en god presentasjon, gjerne i form av at du ikke klarer å være tilstede i det du presenterer, mener Nørbech.

- Det blir et problem straks vi får denne blackouten. Folk kan tilsynelatende holde en god presentasjon, men spør vi dem rett etterpå om hva de snakket om så husker de ikke et eneste ord av det de har sagt, alt har blitt levert på autopilot. De har ikke vært tilstede i sin egen presentasjon. De har sannsynligvis ikke lyktes med å formidle budskapet sitt med blikket. De har gått glipp av veldig mange reaksjoner fra tilhørerne. De har vært ute av stand til å trekke dem inn i en dialog, og sannsynligheten er også høy for at de har snakket altfor lavt, altfor fort, glemt å ta pauser, at de altså ikke har gjort de tingene som hever kvaliteten på en presentasjon.
 

 

Slik håndterer du presentasjonsnervene

Skal du komme over taleangsten er du først og fremst nødt til å ta en beslutning om at du faktisk ønsker gjøre noe med dette problemet, understreker Nørbech.

- Du må ta en aktiv beslutning om at det for deg og ditt eget liv vil være hensiktmessig å lære deg å beherske dette bedre, og faktisk snu tankene til at du aktivt må begynne å oppsøke situasjoner der du skal holde presentasjoner istedenfor å gjemme deg.


Nørbechs råd for å takle taleangsten:

1. Forberedelsene
Gode forberedelser bidrar til å gjøre deg tryggere og vil samtidig heve kvaliteten på presentasjonen:

• Sett deg godt inn i temaet du skal snakke om 

• Ha god kontroll på målgruppen din. Hvem er de, hvilken motivasjon har de for å være der? 

• Ha et tydelig mål med presentasjonen din. Hva skal publikum/sensor sitte igjen med? 

• Tenk igjennom de kritiske elementene i presentasjonen. Hvor kommer du til å bli utfordret av sensor eller av publikum? Formuler gode svar. 

• Ta stilling til om det er hensiktmessig å gå i dialog med publikum. Hvis ja, forbered gode spørsmål som skaper refleksjon og kontakt. 

• Visualiser presentasjonen. Kjør en perfekt versjon av presentasjonen din i ditt eget hode. 

• Øv på presentasjonen foran venner, familie eller medstudenter. Du kan gjerne filme deg selv slik at du selv ser hvordan du fremstår. Ofte fremstår du mye roligere enn du tror. 

• Bruk fem minutter på å varme opp stemmen før du går på podiet. Da slipper du den skjelvende og hese stemmen som ofte kommer når man er nervøs.


2. Under presentasjonen 
Dyp pust og kontrollert blikk er viktig for å holde taleangsten i sjakk mens du står på talerstolen (og for å fremstå rolig ovenfor tilhørerne):

• Husk å puste! Ta små pauser underveis slik at du kan puste dypt med magen, for eksempel hver gang du klikker frem et nytt bilde på powerpointen. En dyp og rolig pust vil dempe angstfølelsen. 

• Jobb fokusert og kontrollert med blikket ditt. Du leverer budskapet like mye med blikket som med språket. Ifølge Nørbech bør du ha blikkontakt med noen i rommet i 70 prosent av presentasjon. 

• Søk nærhet. Ikke gjem deg bak en talerstol eller en pult, men gjør deg nært tilgjengelig. Nærhet til publikum vil også dempe angstfølelsen. 

• Ha et åpent kroppsspråk. Bruk armene aktivt for å understreke viktige elementer i presentasjonen, men hold beina i ro! Formålsløs vandring rundt på scenen sender et sterkt angstsignal til publikum.


3. Dersom panikken virkelig setter inn 
Er du midt inne i muntlig eksamen eller en presentasjon og føler at angsten holder på å ta overhånd, råder Nørbech deg til å prøve følgende:

• Sjekk om du puster og søk en dyp pust igjen. 

• Dersom det første punktet ikke stagger panikken kan du forsøke å sette deg ned. 

• I verste fall, og dersom ingen av de to foregående punktene virker, kan du unnskylde deg med at du har fått en viktig telefon som du absolutt må ta og derfor trenger fem minutters pause. Dette er imidlertid en nødløsning som ikke bør benyttes for ofte, særlig ikke når du har muntlig eksamen. 


Flere og mer utfyllende tips om håndtering av presentasjonsnerver får du i videoen over.