(StudentTorget.no):

Adjektivene er språkets farveleggere. De er ord som står til substantivene og beskriver dem nærmere. De forteller noe om utseende, egenskaper og nyanser.
 
Vi skal sette opp to bøyningsskjemaer for adjektivene fordi de bøyes både i kjønn og tall og i grad. Bøyning i kjønn og tall kjenner vi igjen fra substantivbøyningen.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 

Bøyning i kjønn og tall


 
ENTALL FLERTALL
Felleskjønn Intetkjønn Alle kjønn
Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form Ubestemt form Bestemt form
en vakker tanke den vakre tanken

et vakkert maleri

det vakre maleriet

vakre tanker, malerier

de vakre tankene, maleriene

en grønn hage

den grønne hagen

et grønt teppe det grønne teppet

grønne hager, tepper

de grønne hagene, teppene

en norsk lov den norske loven et norsk synspunkt det norske synspunktet

norske lover, synspunkter

de norske lovene, synspunktene

en farlig tendens den farlige tendensen et farlig forsøk

det farlige forsøket

farlige tendenser, forsøk

de farlige tendensene, forsøkene

 
Ubøyelige adjektiver:
 
Noen adjektiver er ubøyelige. Det gjelder de som ender på tyklett -e som stille, øde, moderne.
En stor gruppe er presens partisipp brukt som adjektiv, for eksempel sengeliggende,
påtrengende, stående, sjarmerende, imponerende. Også enkelte adjektiver som ender på trykktung vokal, er ubøyelige: bra, sta, tro, sky, distré.
 
 
Adjektiver uten -t i intetkjønn
 
Mange har problemer med adjektiver på -sk. Der er regelen denne: Nasjonalitetsadjektiv og flerstavelses adjektiv på -sk får ikke -t i intetkjønn, mens andre adjektiv på -sk får -t- endelse i intetkjønn. Det heter altså norsk flagg, et politisk spørsmål, men ferskt brød, raskt svar, friskt vær. Heller ikke adjektiver på -lig får -t i intetkjønn, et lykkelig liv, et farlig punkt. I tillegg har vi en gruppe adjektiv på -s som opprinnelig ikke er adjektiv, men som har fått adjektivisk funksjon, som stakkars, tilfreds, avsides, felles, avleggs som heller ikke får -t i intetkjønn.
 
En del av disse får heller ikke -e i flertall, nymotens greier, stakkars unger, avsides bygder, felles interesser. Andre vakler i flertall, for vi sier nok tilfredse barn, men barna var tilfreds.
 
 
Adjektiver på -et
 
Adjektivene på -et er greie på den måten at de heter det samme i felleskjønn og intetkjønn, men det kan være vanskelig å bedømme om de skal bøyes -etet eller -ede. Det blir lettere hvis vi tenker over hva de kommer av. Rutet, steinet og tosket er dannet av substantivene rute, stein og tosk, mens forskrekket, ladet og savnet er perfektum partisipp av verbene forskrekke, lade og savne. Da har vi hovedinndelingen: de som er dannet av substantiver og de som er dannet av svake verb.
 
 
De som er dannet av substantiver
 
Så å si alle usammensatte ord av typen rutet har en valgfri form på -ete: Rutete, steinete, toskete.
 
den rutete skjorten - rutete skjorter - de rutete skjortene
 
Når slike ord inngår i sammensetninger, har de bare én grunnform, men bøyes på samme måte som de usammensatte med -ete:
 
en rødrutet skjorte- den rødrutete skjorten - rødrutete skjorter - de rødrutete skjortene
En tredje type er såkalte samdannelser, f.eks høyrygget, mørkhudet. Mens rødrutet er en sammensetning av rød + rutet, kan vi ikke si at høyrygget = høy + rygget og mørkhudet = mørk + hudet, for det finnes ikke noe "rygget" og "hudet". Slike ord bøyes med -ede:
 
en høyrygget stol - den høyryggede stolen - høyryggede stoler - de høyryggede stolene
 
Når slike adjektiver står etter et uselvstendig verb (står som predikativ), retter de seg i tall etter subjektet:
 
skjorten er rutet(e) - skjortene er rødrutete - stolene er høyryggede
 
 
De som er eller opprinnelig var partisipper av svake verb
 
Denne gruppen er lett å bøye: alltid -ede
 
Et ladet batteri- det ladede batteriet - ladede batterier - de ladede batteriene
En følelsesladet setning - den følelsesladede setningen - følelsesladede setninger -
de følelsesladede setningene
Et følelsesladet innlegg - det følelsesladede innlegget - følelsesladede innlegg -
de følelsesladede innleggene
 
Når slike ord står etter uselvstendige verb, får de som regel ikke flertallsform:
 
batteriene er ladet - ytringene var følelsesladet
 
En bøyningsgruppe for seg danner adjektiver som opprinnelig var perfektum partisipper av sterke verb, for eksempel skrevet, stjålet. De får aldri -ede:
 
en stjålet gjenstand - den stjålne gjenstanden - stjålne gjenstander - de stjålne gjenstandene
et nyskrevet dikt - det nyskrevne diktet - nyskrevne dikt - de nyskrevne diktene
 
 
Adjektiver på -el, -en og -er
 
Som regel mister adjektiver på -el, -en og -er e-en når de blir bøyd. Det heter akseptabel - akseptable, simpel - simple, vilter - viltre, kristen - kristne, vassen - vasne
 
Adjektiver som stjålen, kjærkommen, veloppdragen og viderekommen er opprinnelig perfektum partisipper dannet av sterke verb. Vi kan snakke om et stjålent øyekast, stjålne stunder, et veloppdragent barn, veloppdragne hunder og kurs for viderekomne. Disse formene må oppfattes og bøyes som adjektiver. Partisippformen på -en bøyer vi på samme måte som et adjektiv på -en. Vi snakker om en gyllen ring, et gyllent øyblikk og gylne lenker.
 
NB! Det heter kurs for viderekomne (Kurs for viderekommende heter det ikke!)
 
Presens partisipp - viderekommende - her vil bety at deltakerne er i ferd med å komme videre, men meningen er at kurset er beregnet på deltakere som allerede er kommet videre, at de altså har forkunnskaper i motsetning til begynnere.
 
 

Gradbøyning eller komparasjon av adjektiver

 
Adjektiver gradbøyes slik:
 

POSITIV

KOMPARATIV

SUPERLATIV

pen

penere

penest

ny

nyere

nyest

tung

tyngre

tyngst

lang

lengre

lengst

gammel

eldre

eldst

god

bedre

best

lykkelig

lykkeligere/mer lykkelig

lykkeligst/mest lykkelig

doven

dovnere/mer doven


dovnest/mest doven

interessert

mer interessert

mest interessert

oppløftende

mer oppløftende

mest oppløftende

gammeldags

mer gammeldags

mest gammeldags

 
 
Man ser fort at adjektiver kan bøyes enten ved at vi bruker endelsene -ere og -est, og -re, -rest, eller vi kan sette mer og mest foran. I mange tilfeller kan vi velge hva vil bruke, men ikke i alle.
 
Noen adjektiver gradbøyes bare med mer og mest. Det gjelder:
 
  • Adjektiver på -isk, kaotisk, politisk, magisk
  • Flerstavelses adjektiver på -sk, djevelsk, opprørsk
  • Perfektum partisipp brukt som adjektiv, interessert, avkjølt, forfrossen
  • Presens partisipp brukt som adjektiv, drivende, underholdende, kapitalkrevende
  • Adjektiver på -s som opprinnelig er substantiv, avleggs, gjengs, sidelengs
 
Kilde: Riksmålsforbundet