(StudentTorget.no)

Levekårsundersøkelsen for studenter 2010 kommer det fram at ni av ti studenter vurderer egen helse som god. 13 prosent av studentene har betydelige psykiske plager, omtrent samme andel som blant ungdom generelt. Andelen med psykiske helseproblemer blant studentene i 2010 er litt høyere enn i 2005, mens det har vært en tilsvarende økning blant ungdom generelt i samme periode.
StudentTorget har forsøkt å finne ut hvordan universitetene og høgskolene har lagt opp for studenter med betydelig psykiske plager.
 

 

Psykiater – psykolog

Studentsamskipnadene har et operativt ansvar for velferd for studentene, og en del av disse er psykologtjenester. Det er ulikt hva de forskjellige studentsamskipnadene kan tilby av psykiater og psykologtjeneste hvor man kan henvende seg hvis man har psykiske plager eller problemer. 
 
Det finnes også tilsvarende tilbud hos de fleste utdanningsinstitusjonene. Ved universitetet i Oslo kan man for eksempel få individuell samtale med psykiater eller psykolog, mens andre mindre institusjoner kan tilby samtale med rådgiver eller sykepleier.
 
Behandlingstilbudene er i hovedsak korttidsterapi, enten individuelt eller i en gruppe. Tjenesten er gratis, og kan benyttes av studenter som har betalt semesteravgiften. 
 
 

Kurs og grupper til hjelp i studiehverdagen

Det er mange som kan slite med ting uten å nødvendigvis ha alvorlige psykiske problemer. Typiske eksempler på dette kan være redsel for å snakke foran store forsamlinger, eller takle eksamenstress. Det tilbys ofte i denne sammenhengen en rekke ulike kurs som kan være til god hjelp. Noen av gruppene har påmeldingsfrist og begrenset plass, mens andre går kontinuerlig med løpende påmelding. På studentsamskipnadenes nettsider finnes det også en god mengde generell tips og råd for å klare seg best mulig i studenttilværelsen.
 

 

Tilrettelegging

Har man behov for tilrettelegging grunnet mer alvorlige psykiske vansker som funksjonsnedsettelse, dysleksi eller plager som medfører en ulempe i studiesituasjonen, er det litt mer å sette seg inn i. Det kan da tilbys tilrettelegging i forhold til eksamen eller i selve undervisningen.

Universiteter og høgskoler i Norge skal ha et eget kontor for studenter med funksjonshemninger og behov for tilrettelegging. Alle universiteter og høgskoler er også pålagt å ha en egen kontaktperson, samt en egen handlingsplan for disse studentene. Ta kontakt med studentkontoret ved ditt lærested for å finne ut hvilke tilbud som finnes.
 

LES OGSÅ: Psykologens 6 råd for studenter som føler ensomhet

 

Ingen overordnede regler

Hvordan det er lagt opp, er forskjellig mellom de ulike universitetene og fakultetene. Tilretteleggingstjenesten ved UiO informerer at det ikke finnes noen overordnede regler, annet enn en anført innstilling som er hjemlet med lov. Dette omhandler i hovedsak diskriminering og omgjengelighetsloven, som tilsier at det skal tilrettelegges så langt det lar seg gjøre både resursmessig og ut i fra faglige hensyn.

Fakultetet du går på kan henvise deg til tilretteleggingstjenesten dersom du har behov for mer oppfølging enn de kan tilby. Det er også mulig og selv å ta direkte kontakt, også for de som har søkt, eller vurderer å søke opptak. De kan kontaktes på telefon eller e-post for avtale og mer informasjon.
  
Når det gjelder tilrettelegging og spesielle behov, finner man informasjon på det enkelte universitet eller høgskoles nettside. Her står for eksempel Asperger syndrom oppført i tillegg til en rekke andre funksjonsnedsettelser. Man må selv ta kontakt med sitt fakultet så tidlig som mulig for råd og veiledning. Tilretteleggingstjenesten pleier å ha en samtale med studenten for å diskutere nærmere hva som passer best i forhold til hvilket fag, og hvilket emne en er del av. Samtalen anbefales å bli tatt i nær tilknytning til fagmiljøet.
 
For studentene med funksjonshemninger tilbyr blant annet UiO også tjenesten å installere en applikasjon på mobiltelefonen som skal hjelpe studenten med å strukturere studiehverdagen. Universitetet kan hjelpe til med å installere og synkronisere denne.
 

 

Eksamen

For tilrettelegging i forhold til eksamen er søknadsfristene 1. september for høstsemesteret, og 1. februar for vårsemesteret. Dette vil derfor si en måned før normal frist. Man må fylle ut et eget skjema som kan sendes eller leveres med gyldig dokumentasjon fra lege eller lignende. Det må søkes tilrettelegging spesifikt for hvert enkelt emne, og søknaden må fornyes hvert semester.


Tilretteleggingstjenesten ved UiO bemerker at det kan variere veldig med hva man kan ha av dokumentasjon, og hva slags tilretteleggingsbehov man har fra leger, utredning og nærmere. Kun ved helt spesielle tilfeller kan for eksempel studenten sitte på eget leserom.
 

 

Støtteperson

Dette er Universell.no

Nettsiden Universell.no er en god kilde å henvende seg med tanke på ytterligere informasjon om tilrettelegging på det aktuelle lærestedet. Universell er en pådriver for universell utforming og læringsmiljøutvalgene ved norske utdanningsinstitusjoner. Organisasjonen arbeider og søker etter å finne gode løsninger som lærestedene kan bruke om de selv ønsker det.

Hvert fakultet skal som nevnt har en kontaktperson for studenter med funksjonsnedsettelse. Disse skal hjelpe til med tilrettelegging på institutt- og fakultetsnivå. Det er en fordel om man tar kontakt med dem så tidlig som mulig i semesteret for tilrettelegging av studiene. På de forskjellige universitetenes og høgskolenes nettsider er det oftest satt opp en kontaktperson for hvert fakultet. Om noen skulle trenge en egen støttelærer må dette i hovedsak først gå gjennom NAV i et tiltak som kalles «Mentor».
Universell er en organisasjon som jobber for å fremme et inkluderende læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser i høyere utdanning. Leder for Universell, Kjetil Andreas Knarlag, bekrefter ovenfor StudentTorget at alle læresteder må ha en kontaktperson og en handlingsplan for godt læringsmiljø for studenter med funksjonsnedsettelser, men at dette er ikke lovfestet. Kun noe informasjon har kommet frem fra Kunnskapsdepartementet gjennom blant annet tildelingsbrev og rundskriv.
 
Kontaktpersonens hovedoppgave er å svare på spørsmål om det å studere med nedsatt funksjonsevne, og videreføre de spørsmålene studentene måtte ha til organisasjonen.
 
Lærestedene har ulike løsninger på dette: Noen har en sentral tjeneste med flere ansatte, andre har mindre sentrale tjenester, mens noen også kan ha ansvaret spredt ut i fagmiljøet. Universell forsøker så å få tak i en sentral kontaktperson, som de har oversikt over på sitt nettsted www.universell.no.
 
Knarlag bemerket at lovparagrafene på dette området er rimelig avrundet, og det er ingen forskrift til innholdet i disse. Det er derfor opp til hvert enkelt lærested å definere ambisjonsnivå i forhold til tiltak, tilbud og tjenester for hva man gjør på dette feltet. Støttelærer er det kun et fåtall som gir av egne budsjetter. Det er mulig å få dette gjennom «Mentor» tiltaket finansiert av NAV.
 

 

– Har vært vant til at folk kontakter oss

Da StudentTorget ringer UiO sin tilretteleggingstjeneste, får vi en stor menge informasjon som ikke er å finne på studentsamskipnadens nettsider. På spørsmål om støtteundervisningen, blir vi som Knarlag nevnte, fortalt at dette ikke lenger blir gitt direkte av de høyere utdanningsinstitusjonene.

- Når det gjelder studiesituasjon så har det litt sammenheng hvorvidt vedkommende er i NAV-systemet når det gjelder avklaringsmidler. Fakultetet kan da bistå med en faglærer, forteller tjenesten per telefon.  
 
- Støtteundervisning kommer gjennom dette, UiO gir ikke støtteundervisning. Man må ha et vedtak i det lokale NAV kontoret på at man kan ha midler, men det kan bli litt frem og tilbake mellom oss og NAV. Dette er fordi NAV også må få råd fra oss om hva slags type støttetiltak som kan være aktuelt, forklares det videre.
 
Tilretteleggingstjenesten oppsummerer ved å bemerke at det nå er flere enn før som studerer på UiO med Asbergers syndrom. Mulighetene for tilrettelegging finnes så lenge det er evne og ferdigheter som tilfredsstiller de faglige kravene.
 
Personen innrømmer også at nettsidene for tilrettelegging ikke gir nok informasjon, og at det har vært diskutert å endre dem.
 
- Vi har kanskje sovet litt på det at vi har vært så vant til at folk tar kontakt med oss, avslutter de.
 

 

Opptak på særskilt grunnlag

Dette gjelder mennesker med funksjonshemning eller andre vansker som tenker på å søke, men ikke har god nok studiekompetanse grunnet dette. Dette vil si at man kan bli vurdert etter en annen bestemmelse. Man må be om dette i søknaden, og legge ved gyldig dokumentasjon. Grunnlagene for dette opptaket kan være funksjonshemming, annet morsmål, sykdom eller andre spesielle forhold. Disse forholdene kan da være en begrunnelse for at dine karakterpoeng nødvendigvis ikke gir rett bilde av dine kvalifikasjoner. Forholdene en nevner gir imidlertid ikke rett til studieplass i seg selv. Det kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter ordinære kriterier.

 

LES OGSÅ: 7 tips for å snu en dårlig dag