(StudentTorget.no):

- Jeg tror at hver dag for meg, var som den første dagen for alle andre. Det var som å starte på nytt hver gang jeg kom dit, forteller Marie Nowak (23) om sine studiedager på UiO for tre år siden. Hun studerte nordisk litteratur i ett semester, men hoppet av grunnet sin diagnose Asperger syndrom.
 
I april 2012 omtalte StudentTorget Unge funksjonshemmedes rapport «Ute av øye, ute av sinn?»,  som tok for seg tilrettelegging for studenter med usynlige funksjonshemninger i høyere utdanning. Her kom det frem at 72 prosent av de spurte studentene, hadde vurdert å avslutte utdanningen grunnet vanskeligheter med tilrettelegging for deres funksjonshemning. 58 prosent turte ikke engang å opplyse om sine funksjonsnedsettelser til skolen. 
 
Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen tok opp saken i Stortingets spørretime, og lovte å gå grundig gjennom rapporten for å finne en løsning. Solveig Tesdal, assisterende generalsekretær for Unge funksjonshemmede, kan ikke se at noe har forandret seg siden den gang.  
 
- Nei det har vi ikke inntrykk av, det kan jeg si, uttrykker hun kontant. Vi har jo etterlyst satsning på dette området, både når det gjelder videregående og høyere utdanning, og opplever at det ikke er et prioritert felt. På utdanningsfeltet i forhold til å jobbe mer systematisk for å sikre god tilrettelegging, så ser vi ikke at det har vært en satsing, konstaterer hun.
 
 

Manglende tilrettelegging  

 

AVSLUTTET STUDIENE: Marie Nowak (23) avsluttet litteraturstudiene etter et halvt år grunnet sin diagnose.  

 
Om lag 3 – 5 av 10 000 mennesker har en diagnose innen autismespekteret, i følge en SINTEF-rapport fra 2008. Typiske vansker for mange av disse kan være organisatoriske vansker, sosiale vansker, og sosiale lesevansker. De har et dårligere filtreringssystem som gjør at inntrykkene blir mange, flere og større enn personer uten diagnose. Det skaper et konstant stress også i forhold til lyder, lys og bevegelse.
 
Marie beskriver sin studietid som fullstappet av angst da hun skulle gjøre ting som å finne frem til riktig bygg og være med i kollokviegrupper. Det mange normale mennesker opplevde som enkelt, følte hun var ekstremt ubehagelig. Da hun endelig turte å oppsøkte hjelp, var det en opplevelse av et veldig rotete system som økte stressfølelsen. Personen hun pratet med visste ikke hva Asperger syndrom var, så Marie måtte forklare. Personen ba henne komme tilbake dagen etterpå.  
 
- Å spørre om hjelp er kanskje allerede litt nedverdigende for noen, og jeg ble ikke tatt så veldig godt imot. Det var så vagt hva jeg kunne få hjelp til, så da tenkte jeg at jeg bare kunne prøve å klare det alene i stedet for å blande meg inn i alt dette, forteller Marie ærlig.
 
Hun avsluttet i litteraturstudiene etter et halvt år fordi hun ikke følte det var godt tilrettelagt for sin situasjon, og kjenner flere andre som har gjort det samme. I rapporten kom det fram at Marie var langt i fra den eneste med disse erfaringene.  
 
 

Overrasket over høye tall  

 

DAGLIG LEDER I AUTISMEFORENINGEN: Raghild Busterud Holden mener tilretteleggingen ikke er god nok på studiestedene.   

 
Solveig Tesdal i Unge funksjonshemmede forteller at de ble overrasket over de høye tallene i rapporten, og synes det er synd at så mange som 77 prosent vurderer å avslutte studiene på grunn av manglende tilrettelegging. 
 
- Jeg tror nok det er en del som tar kontakt med rettighetssenteret vårt, men jeg tror dette er noe mange opplever som en barriere i seg selv. De tenker da: «Ok, dette er noe jeg ikke mestrer, da kan jeg ikke fullføre dette studiet» og så tar de det som en individuell beslutning, sier hun.
 
Tesdal beskriver at mange funksjonhemmede opplever at holdningen som nå er til universell utforming og tilrettelegging i samfunnet, er noe de bare må håndtere og leve med.
 
- Når de ikke får den nødvendige tilretteleggingen, så må de bare ta konsekvensene av dette og slutte studiet. Det er jo veldig synd, men jeg tror nok at det er veldig mange som ikke ser det som en rettighetssak selv om det i aller høyeste grad er det, konstaterer hun.
 
 

– Mye dreier seg om økonomi

Ragnhild Busterud Holden, daglig leder i autismeforeningen, hevder at det rett og slett ikke er tilrettelagt godt nok på universitetene og høgskolene. Hun påpeker at det hele i bunn og grunn dreier seg om økonomi. Mange må starte gjennom NAV-systemet, og når man har begynt å gå på arbeidsavklaringspengene, så er det vanskelig å få studere. 
 
- NAV-systemet er ganske firkantet. Når du først går på arbeidsavklaringspenger, så er jo risikoen for å miste de pengene stor, og da står du der og ikke greier det økonomisk fordi du ikke kan studere heltid, sier hun.
 
Holden tror det kan være store mørketall for folk som en gang ikke kontakter dem. 
 
- Det er mange som sitter hjemme og ikke mottar stønader fra NAV, men som bor i kjellerrommet eller et soverom hos foreldrene sine. Dette fordi de har opplevd å ikke få hjelp så mange ganger at de til slutt ikke tar kontakt med noen. Så det sitter masse intelligente og oppegående mennesker med Asperger syndrom som ikke får kommet noe videre her i livet.
 
Holden mener informasjonen til lærere og forelesere i dag er meget mangelfull. Hun bemerker at det også må legges til rette for at studenter med usynlige funksjonshemninger skal få en egen trygghetsperson som følger dem individuelt opp som en slags mentor.
 
 

Hva kan gjøres bedre?

Solveig Tesdal i Unge funksjonshemmede peker på flere forhold med forbedringspotensiale. 
 
- Det må jo være en vilje til å sette fokus på dette litt mer helhetlig. Sånn som det er nå, så er det veldig fragmentert. Det er nå opp til de enkelte instituttene hvordan det jobbes med det, og det mangler en systematikk i arbeidet. Det mangler et fokus som et prioritert område fra universitetene og høgskolene sin side. For det er jo ikke slik at de ikke sitter på virkemidlene, det er mer et spørsmål om prioritering, fremhever hun.  
 
Tesdal understreker også at det hadde vært en fordel med en nasjonal styring, og at man fikk klare signaler fra myndighetene på at dette var en oppgave som skulle prioriteres.
 
Så du synes ikke Kristin Halvorsen fulgte opp det hun sa?
- Nei det vil jeg jo ikke si. Men det er jo lov å håpe at det blir fulgt opp av ny regjering da.
 
StudentTorget forsøkte å få kommentar på dette fra Kunnskapsministeren og representanter i departementet, men fikk til svar at de hadde et for tett program og at de derfor var opptatt.  
 

LES OGSÅ: Kunnskapsministeren måtte svare for seg i "løvens hule"