(StudentTorget.no):

Bare tanken på antall sider som skal leses og oppgaver som skal skrives, kan gjøre at høyere utdanning nærmest virker uoverkommelig dersom man han dysleksi. Men statistikken viser derimot at antallet dyslektikere i høyere utdanning øker – og de presterer i tillegg bra, viser en undersøkelse foretatt av Malmö høgskole.

– Jeg treffer hundretalls studenter med dysleksi i starten av hvert semester, og det er veldig få som kommer tilbake på grunn av at det ikke fungerer underveis i semesteret, sier dysleksipedagog Elisabeth Åman ved Stockholms universitet til allastudier.se.  

Om lag 5 til 10 prosent av den norske befolkningen har lese- og skrivevansker. Forskning viser også at rundt 45 prosent av studenter med lese- og skrivevansker ikke er klar over at de har det når de begynner på universitet eller høyskole.


Slik får du hjelp

Hva er dysleksi?

Dysleksi er en spesiell form for lese- og skrivevanske. Ordet kommer fra DYS og LEKSIA som direkte oversatt betyr "vansker med ord".

Lese- og skrivevansker kan ha mange årsaker, som blant annet konsentrasjonsvansker, manglende språkopplæring, problemer i oppvekst, eller generelle lærevansker. Dysleksi er det vi kaller spesifikke lese- og skrivevansker. Da utelukker man at lese- og skrivevanskene skyldes noe av dette.

(Kilde: Dysleksiforbundet)

I dag finnes det mange hjelpemidler ved høgskoler og universiteter som gjør at dyslektikere kan finne en effektiv studieteknikk. Dysleksipedagoger eller rådgivere finnes på alle høyere utdanningsinstitusjoner for å gi studenter den hjelpen de trenger for å mestre studiene.

Har du lese- og skrivevansker og behov for individuell tilrettelegging, bør du ta kontakt med ditt fakultet så tidlig som mulig i semesteret. Der kan du blant annet søke om tilrettelagt eksamen eller få veiledning om hva som finnes av tekniske hjelpemidler.

Hos Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek (NLB) kan du låne litteratur produsert som lydbøker (innlest/syntetisk tale) og elektroniske bøker. For å få tilgang til å låne, må du ha dokumentasjon på at du har dysleksi fra en fagperson som lege, sykepleier, synspedagog, spesialpedagog, ergoterapeut, logoped eller synskontakt, skriver Universitetet i Oslo på sine nettsider.

Dette kan du få hjelp med ved Universitetet i Oslo
  • En-til-en samtale
  • Rådgivning i forbindelse med tilrettelagt eksamen
  • Hjelp til opplæring i teknologiske hjelpemidler
  • Veiledning om muligheter for lydbøker
  • Utlån av hjelpemidler

Ta kontakt med skolens rådgivningstjeneste eller studieveiledere ved ditt fakultet for å få informasjon om hvilke tilbud som finnes på ditt lærested. Det er vanlig med søknadsfrister for å få innvilget tilrettelagt eksamen, så henvend deg så tidlig som mulig etter semesterstart.


Ekstra studiestøtte

Studenter med nedsatt funksjonsevne har egne ordninger hos Lånekassen. I tillegg til basisstøtten kan du få følgende:
 
  • Et ekstra stipend per måned hvis du ikke kan jobbe ved siden av utdanningen på grunn av den nedsatte funksjonsevnen eller funksjonshemmingen. Stipendet blir behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue når likningen for det året du har fått støtten, er klar.
  • Støtte i to ekstra måneder dersom du ikke kan jobbe i sommerferien. Støtten er behovsprøvd mot inntekt, trygdeytelser og formue.
  • Stipend hvis du blir forsinket. Lånekassen gir støtte til forsinkelse i utdanningen inntil 60 studiepoeng/ett undervisningsår. Er du mer forsinket fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ditt ikke var tilpasset funksjonsevnen din, kan du få likevel få støtte. Da blir hele basisstøtten gitt som stipend. Det er en forutsetning at du ikke samtidig får trygd som er ment å dekke livsoppholdet. Stipendet er ikke behovsprøvd.
 
(Kilde: Dysleksiforbundet)

Les mer om disse ordningene, hvordan du søker og krav til dokumentasjon på Lånekassens nettsider.

For mer informasjon om rettigheter for studenter med nedsatt funksjonsevne, besøk Dysleksiforbundet.no.
 

LES OGSÅ: Slik får du gode studievaner

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet