1. januar 2009 trådte loven om universell utforming i kraft. Universell utforming betyr ganske enkelt at fysiske og psykososiale forhold skal tilrettelegges, slik at en tjeneste kan benyttes av flest mulig. Loven slår dermed  fast at ingen skal møte fysiske eller psykiske hindringer under studiene, og at alle skal ha like muligheter til å avlegge en utdanning i Norge. Allikevel er det flere som daglig møter store utfordringer, noe som bidrar til at studiedagen blir mye tøffere enn den bør være.

Jomar Talsnes Heggdal, nestleder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO), peker på at det har blitt gjort mye bra for den universelle tilretteleggingen ved hans universitetet. Mange gamle og verneverdige bygninger gjør det imidlertid både dyrt og vanskelig med universell tilrettelegging. Allikevel finnes det flere tiltak for universell utforming som både er billige og enkle å gjennomføre.

Spesielt tilretteleggingen av selve undervisningen, er et område hvor mange professorer og undervisere har mye å lære, sier Heggdal.

- For eksempel er podcasting av forelesninger et enkelt grep for å gjøre universitetet mer universelt, påpeker Heggdal før han fortsetter

- Mange har problemer med å komme seg på forelesning, eller har vansker med å høre alt som blir sagt. Bruken av kompendier i undervisningen skaper også problemer, da de ofte ikke er tilgjengelige på blindeskrift, slik vanlige lærebøker er. I fremtiden bør alle fag kvalitetssikres som universelt tilrettelagt, allerede før man melder seg opp i fagene. På denne måten kan studentene på forhånd forsikre seg om at de har mulighet til å følge forelesningene, sier Heggdal. 

 

Materialet bør tilgjengeliggjøres

Kristin Antonsen studerer statsvitenskap ved UiO, og har en fire måneder gammel datter. Selv om hun nå er i permisjon, må hun allikevel avlegge studiepoeng for å tilfredsstille kravene om progresjon som lånekassen stiller for senere å få stipend.

- Hvis datteren min for eksempel er syk må jeg bli hjemme, og dermed går jeg glipp av viktige forelesninger, sier Antonsen og fortsetter.

- Dersom forelesningene derimot var podcastet kunne jeg fulgt dem på lik linje med alle andre. Jeg tror at underviserne må bli flinkere til å tenke på frafall fra studenter, enn på å beskytte eget materiale. 

 

Ønsker å vite mer om podcast

Brynjulv Norheim, leder for Avd. for kompetansehevende studier ved det Teologiske Fakultet (TF) på UiO, var allerede i 2005 med på å starte et forsøksprosjekt med podcasting av forelesninger. Podcastingen ble raskt ble et kjærkomment tilbud og en ordinær del av undervisningen på TF.

- Studentene tilegnet seg nye måter å jobbe på, samtidig som personer med lese- og skrivevansker har gitt tilbakemelding på at podcastingen gjør det lettere for dem å følge forelesningene, sier Norheim.

Han opplever allikevel, til tross for at prosjektet er lite tidkrevende, populært og tilnærmet gratis, at mange undervisere stiller seg skeptiske til podcasting. Dette har imidlertid ikke stoppet for nysgjerrigheten for prosjektet. Norheim har selv fått flere henvendelser fra studenter som ønsker å vite mer om prosjektet.

 

Vanskelige forelesere

Noen som definitivt ønsker å lære av Norheim og TF, er studentene ved Universitetet i Tromsø (UiT). 25. mars 2009 vedtok Studentstyret i Tromsø at også de ønsker podcasting av undervisningen. Ane-Marthe Aasen, nestleder og velferdsansvarlig i Studentstyret, sier at det er studentene selv som nå oppfordrer til bruk av podcast. Hun er allikevel usikker på hvordan dette blir mottatt av de vitenskapelig ansatte. I vedtaket som ble gjort av Studentstyret blir det også presisert at det er foreleserne selv som kan skape vanskeligheter for prosjektet.

Aasen ønsker imidlertid å trekke frem at det for tiden er nedsatt en gruppe for revurdering av den universelle tilretteleggingen av UiT. I denne forbindelsen håper hun at podcasting skal bli en av satsningene til universitetet, men ønsker også å trekke frem at det ikke bare er podcasting som står på dagsorden i Tromsø.

- Flere bygninger ved universitetet, både gamle og nye, skaper store utfordringer for studenter med funksjonshemninger, sier hun.

 

En utfordring

Marit Allern, prodekan for undervisningen på SV-fakultetet og leder for Læringsmiljøutvalget ved UiT, mener også at det jobbes bra med universell utforming ved UiT, men at man ikke er helt i mål. Hun mener tiltak som podcasting av undervisningen er en positiv og naturlig utvikling, men også en utfordring.

- Mange professorer føler seg utrygge når de må gjøre ting på nye måter, noe som gjør at slike tiltak møter både treghet og motstand, sier Allern.

Hun ønsker imidlertid å presisere at ny teknologi kan løse mange, men ikke alle problemer knyttet til universell utforming. Det kreves brukerstøttetjenester som forutsetter endringer både når det gjelder teknologi og pedagogikk, avslutter Allern.