(StudentTorget.no):

Det viser en ny NIFU-rapport som undersøker virkninger av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatte arbeidsevne. Unge som sliter med å komme i jobb er en av NAVs prioriterte grupper. Fire av ti ungdommer under 30 år med nedsatt arbeidsevne går på ulike arbeidsrettede tiltak. Blant de vanligste tiltakene er støtte til å ta vanlig utdanning.

På tross av dette finnes det så langt lite kunnskap om hvilke tiltak som er best egnet for å få unge med nedsatt arbeidsevner inn i det ordinære arbeidslivet. Forskere fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). har undersøkt de langsiktige effektene av en innstramming i tilgangen til utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatt arbeidsevne.

Aldersgrensen for støtte til ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak ble hevet fra 22 til 26 år fra og med 1. januar 2004. Denne hevingen av aldersgrensen førte til at sammenlignbare grupper unge med nedsatt arbeidsevne ble vurdert under ulike regelverk før og etter 1.1.2004.

Hevingen av aldersgrensen fra 22 til 26 år, hadde den paradoksale effekt at færre i denne gruppen ble tildelt støtte til ordinær utdanning. Rapportens hovudkonklusjon for de som ble omfattet av regelendringen, er at utdanning som arbeidsmarkedstiltak hverken gir en bedre eller dårligere overgang til arbeidslivet enn NAVs hovedalternativ, som innebærer subsidiert ansettelse i vernet bedrift.

– Funnene er litt overraskende, med tanke på at unge med nedsatt arbeidsevne generelt er en lavt utdannet gruppe. Det er nærliggende å tenke at utdanningstiltak kan gi økt kompetanse og dermed økte sjanser på arbeidsmarkedet, sier forsker Kari Vea Salvanes.

 

– Når vi ser på andelen som var i arbeid, samt pensjonsgivende inntekt, fem til ni år etter at de først ble registrert med nedsatt arbeidsevne, er det ingen betydelige forskjeller før og etter regelendringen, forteller Salvanes.