(StudentTorget.no):

– Humanistene sitter med kunnskap og ferdigheter og verktøy som brukes for lite i arbeidet med å håndtere store samfunnsutfordringer som for eksempel innvandring, automatisering og klima. Ett av målene med meldingen er å koble humanistiske fag tettere på satsingene og pengestrømmene som allerede finnes, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. 

For å nå denne målsetningen vil regjeringen innføre en rekke tiltak. Meldingen varsler blant annet at forskningsprogrammer skal utformes slik at de er reelt åpne for humanistiske forskningsprosjekter, for historiske perspektiver og for kvalitative metoder. Den sier også at humaniora skal være synlig i programplaner som selvstendig bidragsyter og ikke hovedsakelig som en hjelpedisiplin.

Vil sikre små fagmiljøer

I meldingen påpekes det at en av utfordringene i humaniora er å sikre små fagmiljøers videre eksistens i fremtiden. Selv om det ikke alene er nok, peker meldingen på at de siste årenes sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren har lagt forholdene bedre til rette for å spre dette ansvare på flere institusjoner. I tillegg åpner regjeringen for å innføre tilskuddsordninger for de institusjonene som ivaretar et tilbud i små og utsatte humanistiske fag.

– Vi vil nå utrede hensiktsmessige mekanismer for hvordan utsatte studietilbud og fagområder kan særfinansieres, sier Røe Isaksen.

 

Kunnskapministeren viser til at de nye utviklingsavtalene som Kunnskapsdepartementet har med universitetene og høyskolene, kan være et verktøy for å sikre små fagtilbud. Det åpnes også for å lyse ut nasjonalt ansvar for å gi studietilbud på et visst fagområde for en begrenset periode.ik

Humaniora og åpen publisering

For å forsikre seg om at kravet om åpen publisering av vitenskaplige artikler ikke undergraver publisering innen humaniora på norsk, vil regjeringen innføre en ny konsortiemodell. Kunnskapsministeren ser behov for en slik ordning når abonnementsinntektene faller bort for faglige tidsskrifter.

– Derfor vil vi støtte utprøvingen av en nasjonal konsortiemodell for innkjøp av åpne norske humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrifter av høy kvalitet i en overgangsfase fra 2017 til 2020, sier Røe Isaksen.

I praksis betyr det at universitetene og høyskolene kommer sammen og putter de pengene de i dag bruker på abonnementer i en felles pott, mens Kunnskaps-departementet kompenserer dem for merutgifter som åpen publisering fører til.


Meldingen inneholder også tiltak som vil bidra til å synliggjøre at det ikke bare er på universiteter og høyskoler det utføres viktig humanistisk forskning, men også i arkiver, biblioteker og museer. Derfor vil regjeringen legge til rette for at forskningsresultater og annen faglig relevant aktivitet fra disse institusjonene kan registreres i forskningsinformasjonssystemet CRIStin.

Varsler styrking av språkfagene

Meldingen inneholder også en rekke tiltak for å styrke språkfagene. Regjeringen vil blant annet åpne for fireårig bachelorgrad i spesielt vanskelige fremmedspråk som for eksempel kinesisk, utvide eksisterende ordning med tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland og gi lærere mulighet til å videreutdanne seg i spansk, fransk og tysk som en del av videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet».

– Noen har etterlyst en nasjonal språksatsing, men universitetene og høyskolene er til dels uenige seg imellom om hva som er de beste virkemidlene. Jeg vil lytte til alle gode forslag for å skape blest om språkfagene, styrke kvaliteten og rekruttere flere studenter særlig til tradisjonelle fag som fransk og tysk, sier Røe Isaksen.

Humanister i arbeidslivet

I flere år har humanister hatt lavere yrkesdeltagelse enn andre mastergradskandidater. Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med. Humanistene har i større grad arbeid som ikke samsvarer med utdanningen, og de jobber oftere ufrivillig deltid enn andre med mastergrad. Disse formene for mistilpasning gjelder særlig de humanistiske fagene som ikke kvalifiserer for arbeid i skolen. Humanister har dessuten hatt svakere inntektsutvikling enn sammenlignbare grupper.


– Vi forventer at universitetene og høyskolene arbeider systematisk med de humanistiske studieprogrammene, slik at de samsvarer bedre med behovene i arbeidslivet og kandidatenes karrieremuligheter – vel å merke uten at humaniora skal gi avkall på sin egenart, sier Røe Isaksen.

I tillegg varsler Kunnskapsministeren at de humanistiske fagmiljøene skal spille en større rolle i utviklingen av norsk skole.

Regjeringen vil legge til rette for større gjensidig nysgjerrighet, anerkjennelse og samarbeid mellom disiplinfag ved de humanistiske fakultetene, de forskjellige lærerutdanningene og skolen.


– Vi forventer humanioramiljøene involveres mer i arbeidet med å gjøre norsk skole så god som mulig, enten det gjelder læreplanarbeid, utvikling av læremidler eller deltakelse i undervisningen, avslutter Røe Isaksen.