Det er professor, forsker og forfatter Ottar Brox som uttrykker misnøye med utviklingen av utdanningsnivået i dagens Norge.

– Det jeg er blitt i tvil om nytten av, er ikke læring, men formell utdanning målt i antall skole- eller studieår. Læring kan vi aldri få nok av, sier Brox til Teknisk Ukeblad. Han legger til:

– Jeg setter et alvorlig spørsmålstegn ved dagens overvurdering av utdanning som en vei til velstand for den enkelte og for samfunnet. Vi er på ville veier, sier Brox, som er pensjonert fra jobben som forskningsleder ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).

 

Lærer mest på jobb

Brox mener at faget og profesjonen læres på jobben, og ikke på lesesalen før man begynner å jobbe. Han utdyper:

– Det er gjennom utfordringer i jobben vi blir fagfolk. Det er opplagt at det er mens vi jobber at vi lærer mest og utvikler oss faglig. Det er også opplagt at det går an å bli proff i mange fag uten mange års utdanning. Det kan for eksempel gjøres ved å begynne som lærling og fylle på med kunnskap etter hvert. Jeg mener derfor at Norge bør revitalisere den gamle lærlingeordningen og være villig til å bruke penger på den, sier han.


Brox viser til den britiske forskeren Alson Wolf, som mener at eksamensordningen kun er en indikator på egenskaper for vellykkethet i arbeidslivet.

– Arbeidsgivere vil ha ansatte som er kjappe i hodet, kreative og besluttsomme. Det er på grunn av slike egenskaper noen høyt utdannede får jobbene framfor andre med samme utdanning, ikke nødvendigvis på grunn av kunnskapene studiene har gitt dem. Hvis hun har rett, kunne årene på universitetet like gjerne ha vært erstattet av en psykometrisk test, sier han til tidsskriftet, og påpeker at Norge har gjort det for vanskelig og for lite attraktivt å få begynne å jobbe.

– Vi bruker for mye av fellesskapets knappe midler til å holde flest mulig lengst mulig ute av arbeidslivet. For 50 - 60 år siden hadde vi for få på universiteter og høgskoler. Nå har vi for mange, sier Brox.

LES OGSÅ: Blogg: Fersk student i 30-årene

 

De yrkesfaglige taper

Ole Johnny Olsen, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, er enig med Brox.

– Vi har i dag en utdanningspiral der man må ha stadig høyere utdanning for å få jobb og lykkes her i verden. Vi har et ekstremt mas om stadig høyere utdanning. og det er et visst hysteri over det, sier Olsen.


Han uttaler til Teknisk Ukeblad at særlig de som har valgt den yrkesfaglige retningen får lide.

– Mange unge mennesker får seg en jobb i stedet for å gå videregående skole, og fungerer helt utmerket. Nå de har jobbet noen år går de tilbake og tar utdanning, for eksempel teknisk fagskole og ingeniørutdanning. Dette er en god vei, men den er nå under press. Tar du ikke videregående skole og høyere utdanning, er du liksom solgt. Da er du ferdig. Det er jo helt feilaktig, sier han.

Olsen mener det fører til en stigmatisering av dem som ikke går denne veien, men understreker at han ikke mener Norge skal la være å satse på høyere utdanning.

– Poenget med utdanning i dagens Norge er å komme videre. Yrkesfaglig utdanning er gjort om til en grunnutdanning. Det gir en degradering av fagbrevet. Et fagbrev er liksom ikke noe. Slik var det ikke før. Tok du fagbrev, kunne du noe og det satte samfunnet pris på, sier Olsen.

Kilde: Teknisk Ukeblad