Lånekassens bokontroll viser at cirka fem prosent har svindlet til seg penger de ikke har rett til. Strenge reaksjoner venter de som blir tatt.

Etter Lånekassens regler er det bare de studentene som bor borte, som har rett til å få omgjort lån til stipend etter bestått eksamen.

– Studenter som bor sammen med foreldrene sine, men som oppgir til Lånekassen at de bor borte, jukser til seg penger fra fellesskapet som de ikke har rett til, sier Liv Simonsen, fagdirektør i Lånekassen.

LES OGSÅ: SJEKK HVILKE LEGATER DU KAN SØKE PÅ

 

Strenge reaksjoner

Blir du tatt for å lure til deg stipend er reaksjonene strenge. I tillegg til å måtte betale pengene tilbake,  kan man miste retten til studiestøtte i

opptil flere måneder.

– Å oppgi uriktige opplysninger om bosted er meget alvorlig. Studentene mister retten til støtte i like mange semestre som de har gitt uriktige opplysninger, og kan i verste fall miste retten til studiestøtte for alltid. Det kan igjen bety at de aldri får gjennomført den utdanningen de hadde planlagt, påpeker Simonsen.

Hun kan samtidig melde om ny bokontroll allerede i løpet av dette studieåret.


LES OGSÅ: UNNGÅ DE VANLIGSTE OPPSTARTFEILENE

 

Nesten 100 millioner

Ved gjennomføringen av bokontrollen hadde 54 000 studenter som studerer i nærheten av foreldrehjemmet, oppgitt at de bor borte. Dette er studenter som teoretisk sett har mulighet til å bo hjemme mens de studerer. 

Tusen av disse ble plukket ut til bokontroll, og fikk tilsendt et brev der de ble bedt om å sende inn kopi av leiekontrakt eller annen dokumentasjon på at de bor borte.

– Hvis fem prosent av disse studentene har oppgitt falsk adresse for å få stipend, mens de egentlig bor hjemme hos foreldrene sine, betyr det at Lånekassen i verste fall kan ha blitt svindlet for opptil 96 millioner kroner i fjor, forteller Simonsen.

Er du usikker på om du er registrert med riktig adresse råder Lånekassen deg til å sjekke det opp med en gang.

- Dersom noe ikke vet eller er usikre, kan de logge seg inn på «din side» og sende oss en epost derfra. Jo tidligere man finner ut av det, jo mindre alvorlig blir konsekvensene, sier Christin Dammen,  informasjonsrådgiver i Lånekassen.

 

Tips fra andre studenter

Lånekassen melder om at de stadig får inn tips fra studenter som irriterer seg over at enkelte utnytter systemet.


– Pengene fra Lånekassen skal gå til studenter som har rett til støtte. I tillegg til å sjekke alle tips vi får inn, vil Lånekassen i tiden framover gjennomføre flere større bokontroller, sier Simonsen.

FAKTA OM BOKONTROLLEN:


1000 studenter fra læresteder over hele landet ble i vår bedt om å sende inn kopi av leiekontrakt eller bekreftelse på at de eier leiligheten de bor i. Rundt 50 studenter har ikke kunnet dokumentere at de har bodd borte.

Rundt 54 000 studenter studerte i 2010–2011 i nærheten av foreldrehjemmet. Fullt utdanningsstipend var i fjor på 35 600 kroner. Hvis fem prosent av de 54 000 (2 700 personer) ga Lånekassen falske opplysninger for å få stipend, innebærer dette at Lånekassen i verste fall kan ha blitt svindlet for 96 millioner kroner i fjor.

185 000 studenter fikk støtte fra Lånekassen til utdanning i Norge i 2010–2011. 13 000 opplyste at de bodde sammen med foreldrene, 172 000 registrerte seg som borteboere.

Lånekassen delte ut i alt 20,5 milliarder kroner i støtte i 2010–2011. Av dette beløpet ble om lag 18 milliarder kroner delt ut til studenter i høyere utdanning.

I 2011–2012 får alle fulltidsstudenter i høyere utdanning 90 800 kroner. All støtte utbetales som lån, men de som bor borte, får inntil 40 prosent av lånet gjort om til utdanningsstipend etter bestått eksamen.