(StudentTorget.no):

Det var en tid da alle jenter ville se ut som Rachel i Friends, mens guttene helst skulle ønske de hadde David Beckhams halvlange og blekete hår.

Etter hvert fikk vi faktisk de etterlengtede frisyrene, men de fleste av oss uttrykte enorm misnøye - frisyren var jo ikke helt ”oss”?

Lite kan sammenlignes med den angrende følelsen som oppstår når du skjønner at den nye hårklippen var en tabbe, og en amerikansk undersøkelse viser at hver fjerde kvinne har grått etter traumatiske frisørbesøk.

Det er magasinet ShopSmart som har utført undersøkelsen, som også viser at én av tre angrer etter at de prøver en ny frisyre. Undersøkelsen sier også at hele 44 prosent lar en ”bad hair day” ødelegge humøret og selvfølelsen deres.

Men hvorfor lar vi egentlig håret ha så stor betydning for hvem vi er og hva vi føler? Og har det alltid vært sånn, eller er det en konstruert viktighetsfølelse?

En del av kroppsspråket

Anders Johansen er sosialantropolog og professor i medie- og kulturhistorie ved Universitetet i Bergen. I sitt hefte Grammatikk i håret: Notater om betydningsdannelse i kroppsritualene. tar han for seg hvordan hårfrisyren uttrykker ulike betydninger. 

– Det er mange variasjoner i hvordan folk bærer håret, men likevel fant jeg at det er en kjerne som går igjen i forskjellige kulturer og tidsperioder, til tross for at vi er vant til å tenke at kulturer varierer. Det er slik at langt hår symboliserer fruktbarhet, livskraft og natur, mens kort hår betyr kultur, kontroll og disiplin, forklarer Johansen.

Han viser en rekke eksempler på dette i samfunnet: munker, fanger og soldater er underlagt total disiplin, og har kort hår. Og under krigen ble tyskertøsene skamklipt, for å ta et oppgjør med slike ”forræderske kvinner”.

– Det er mye du kan uttrykke med sveisen, og håret har alltid betydd mye. Det finnes en logikk som gjør at det som er på grensen av kroppen er viktig for vår følelse av identitet. Eksempler på dette kan være blod og annen væske som blir sett på som tabu. Også håret har den posisjonen, fordi det ”er meg, men det er ikke meg”. 

Han forklarer at fordi håret vokser på kroppen, men samtidig ikke er en levende del av den, blir det et suspekt ”stoff” som det knyttes mystiske og sterke følelser til. Og derfor blir håret altså veldig sentralt når det skal defineres identiteter.

– Håret er en del av kroppsspråket som uttrykker noe om hvem man er, og også hva man står for, sier Johansen.

LES OGSÅ: Slik sparer du penger på husholdningsartikler som student

En holdning til samfunnet

Men hårets historie går mye lengre tilbake enn 2. verdenskrig. Helt fra oldtiden har håret hatt en viktig rolle, både som pryd og som rangstegn.

I Egypt ble det ansett som mektig å ha snauklippet hode, og i Bibelen står historien om Samson og hans syv lange fletter som innehadde guddommelig makt. 1600-tallet er kjent for sine voldsomme parykker, mens vi på 1900-tallet har forholdt oss til både Marilyn Monroes sexy lokker, Beatles’ lange pannelugger, hippienes ville frisyrer og punkernes fargerike klipp. 

– Hårmotene har sagt noe både om kjønnsidentitet og holdninger til samfunnet. Eksempelvis var skinheadsene på 1960-tallet en motreaksjon mot hippiene. De var hardere i uttrykket, mer militante og markerte opposisjon ved å skalle seg. Så håret er en del av kroppsspråket som forteller om hvilke verdier en person har, og slik har også hårfrisyren bidratt til å definere ulike kollektive identiteter, sier sosialantropolog Johansen. 

Opp gjennom tidene har håret altså blitt barbert bort, fått vokse fritt og vært kortklippet om hverandre. Det har vært oppsatt, flettet, krøllet eller hengt løst. Det har vært parykker, pudder, hodeplagg og farging – alt bestandig definert av andre.

LES OGSÅ: Ekspertenes tips om rettigheter til studenter i sommerjobb

Lett å endre på

– Hårfrisyren signaliserer en sosial identitet, og sier noe om hvilken gruppe i samfunnet du identifiserer deg med. Hos folk flest er ikke dette så tydelig, men de fleste frisyrer viser en tendens og hvilken vei du lener. Det gir ikke voldsomme inntrykk, men pekepinner.

Det sier psykolog og førsteamanuensis i sosialpsykologi Ingela Lund Kvalem ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på kroppsbilde, da typisk hvor fornøyd du er med hvordan du ser ut. I forskningen benyttes informanter, som blant annet bes svare på hvilke områder på kroppen de er mest og minst fornøyde med. Lund Kvalem kan fortelle at håret er en av de tingene både guttene og jentene er mest fornøyde med.

– Hvorfor er egentlig håret så betydningsfullt for oss?

– Håret har alltid betydd mye. Det omgir ansiktet, og fokus på ansiktet er viktig når vi skal forholde oss til et annet menneske. Håret gir hele tiden en melding som sier noe om hvilken type menneske du er, sier hun.

Hun tror at håret er relevant for vår selvrepresentasjon – måten vi fremstiller oss selv for andre på. 

– Håret er den delen av kroppen som er spesielt lett å endre på, og man kan uttrykke hvem man er og velge det man har lyst til ved og ”bruke” frisyren. Fordi frisyren umiddelbart sier noe om hvem man er, kan man forme håret for å påvirke andres inntrykk av seg selv, forklarer Lund Kvalem. 

Hun understreker at det ikke bare gjelder hårfrisyren, men også hvorvidt håret er stelt eller skittent, og mener at håret er en form for non-verbal kommunikasjon.

– Håret er en del av hvem vi er, og i så måte en kommunikasjonskilde. Det er en del av førsteinntrykket, og vi tillegger håret mye mening og personlighetstrekk. Vi har alle forutinntatte meninger om personer, og vi trekker disse konklusjonene ved kun å betrakte disse på avstand.

Blondes have more fun?

Også hårfargen vår er av betydning, skal vi tro Lund Kvalem. Hun viser til en undersøkelse gjort i USA, hvor de ble sett på forekomsten av hårfarge i tre typer magasiner gjennom en 40-års periode. Historisk har det å være blond blitt sett på som mest attraktivt, og uttrykket ”Blondes have more fun” er i så måte velkjent. I undersøkelsen kom det fram at det var en overhyppighet av blonde kvinner i alle de tre magasinene.

– En spørreundersøkelse relatert til funnene blant kvinnelige studenter viste at rundt 20 prosent var naturlig blonde, 40 prosent ønsket å være det, mens hele 84 prosent trodde at menn foretrakk blondhårete. Det viste seg at 35 prosent av mennene i undersøkelsen foretrakk blondt hår, mens 55 prosent likte mørkhårete best og 14 prosent valgte rødhårete. I undersøkelsen kom det også fram at menn foretrakk de med lik hårfarge, fordi de koblet mye til hårfargen som har med personlighetstrekk å gjøre. Noe som fremdeles ligger igjen, forteller Lund Kvalem.

Også andre faktorer relatert til håret, er med på å gi informasjon om en person. 

– Det er en biologisk mening bak håret. Det sier jo for eksempel noe om alder. Barn blir født uten og får mer hår etter hvert, helt til de blir gamle og håret tynnes ut og grånes. Det sier også noe om kjønnsforskjeller, og sosiale forhold, tror Lund Kvalem. 

Og fordi håret er viktig for vår presentasjon av hvem vi er, kan det bli traumatisk når det skjer drastiske endringer med håret.

– Tenk bare når du går til frisøren, og hvor dårlig du føler deg om du ikke kjenner deg igjen i frisyren. Eller ved cellegiftbehandling, eller menn som mister håret. Folk reagerer annerledes på deg, fordi de fortolker og får sosial informasjon gjennom det manglende håret. 

Mediestyrte meninger

I vårt høyteknologiske samfunn kan vi daglig kan vi lese om hva som skal til for å få den perfekte frisyren: hva du bør spise, hvordan du bør sove om natta og hvilke produkter som fremhever hårets skjønnhet. Hvor mye har egentlig mediene har å si for hvilken betydning vi tillegger håret vårt?

– Det har kjempemye å si! Idealene blir hovedsakelig formidlet gjennom mediene, dog også gjennom foreldre og venner. Og i noen subgrupper finnes andre idealer enn det kulturelle idealet er, men alle er bevisst på at det idealet finnes, og alle streber etter å oppfattes som pene og attraktive.

Vi husker alle da Britney Spears gikk drastisk til verks med barbermaskinen og skallet seg. Mange steder ble hun hyllet for at hun så tydelig illustrerte sin indre tilstand, og hele opptrinnet viste hvordan håret har betydning for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. 

– Stereotypier om kropp og utseende ikke noe nytt under solen, men medias innvirkning er likevel overveldende, og aldri har fokuset vært så massivt som i dagens globaliserte verden, sier Lund Kvalem.

LES OGSÅ: Jørgen Hammer Skogan er Ukas student - leder i Studentparlamentet ved UiO

Hår gjør oss attraktive

I et kaossamfunn hvor vi defineres ut fra personlige egenskaper og skjønnhetsidealer, streber vi etter å få en klar oppfatning av hvem vi er. 

– I alle kulturer er det slik at de som er attraktive innenfor den kulturens idealer, har høy sosial status. Det er hovedsakelig det å være flink til noe, å ha makt og det å være attraktiv som har vært av betydning. Hva det vil si å være attraktiv har variert, men det virker som om tynnhetsidealet er i ferd med å spre seg over hele verden, forklarer Lund Kvalem.

Ifølge psykologen får den som er veldig attraktiv mer sosial status, bedre jobber, flere datingmuligheter, blir tillagt flere positive egenskaper, - ja, får til og med flere orgasmer.

– Vi bruker mye energi og krefter på å bli oppfattet som attraktive, og gjør alt for å få en kropp og et utseende som passer med skjønnhetsidealet. I vår tid er det til og med sånn at folk blir berømte fordi de er attraktive!

Nå skal håret være tykt, glansfullt og langt, og vi bruker milliarder av kroner på å nærme oss idealet. ”Hair extentions” er det siste nye, hvor menneskehår fra Østen kjøpes over en lav sko for så å settes på vårt eget hår. Så lett kan du forandre utseendet – og dermed også følelsen av hvem du er. 

– En av grunnene til at vi forandrer utseendet, er at vi trenger input fra omgivelsene. Ny hårklipp kan gi ny selvtillit. Vi definerer oss selv gjennom tilbakemeldinger fra andre, både om utseende og egenskaper. Får du ingen tilbakemeldinger, kan du ha problemer med å definere deg selv, avslutter Lundin Kvalem.

Denne reportasjen ble først publisert i Campus #4 2011

Annonse:

 
Studer i Oslo, Bergen eller på nett. Les mer om våre bachelor-, master og årsstudier innen:

Annet fra Kristiania

• Usikker på hva du vil studere? Ta vår interessetest
• Bestill gratis studieveiledning
• Slik gir Kristiania studentene et forsprang i arbeidsmarkedet
• Tre gode grunner til å studere på nett
• Derfor er nettstudier den geniale løsningen
• - Ikke sitt på gjerdet om du drømmer om å bytte beite
• Nettstudent på egne premisser