(StudentTorget.no): Onsdag 22. februar fikk studentene ved Universitet i Oslo sentralbanksjef Øystein Olsen på besøk. Han holdt en timeslang forelesning om økonomiske perspektiver og utfordringene vi står overfor.

Før Olsen ga ordet til studentene, avsluttet han årstalen med visdomsord og noen fremtidsutsikter. Etter å ha fokusert på de dårlige økonomiske tidene som skyller innover Europa, forklarte Olsen at Norge er rustet for konsekvensene som kan komme av en ny økonomisk krise. Men han påpekte at vi må være forberedt på lav vekst i lønns- og prisstigningen en god stund fremover, men etter dårlige tider, kommer de gode.

- Konjunkturer og fremtidstro kan snu raskt og når vi minst venter det. Vanskelige tider avløses av gode, sa Olsen på slutten av talen.
 
 

Spørsmålsrunde 

TIDLIGERE STUDENTØystein Olsen var tilbake på gamle trakter da han gjestet forelesningssalen på Blindern. Studentene møtte opp for å stille spørsmål til sentralbanksjefen. 

 
Ved talens slutt fikk UiO-studentene ordet.
De satt inne med spørsmål, og uttalelser fra Olsens årstale til næringslivet og politikere, ble et av temaene studentene tok opp. 
 
Hva kan man gjøre for å kompensere for de 35 milliardene som blir kuttet hvis man hadde senket handlingsregelen fra fire til tre prosent?, spurte en av studentene. 
 
- Jeg er veldig tilbakeholden i denne debatten som følge av denne uttalelsen som kom frem under årstalen 16. februar. Det var ingen spontan uttalelse, det var gjennomarbeidet og gjennomtenkt. At det ville vekke debatt, det var vi ganske sikre på.
 
Jeg kan komme med noen advarsler og påpekninger på hva som er sagt tidligere, og i dette tilfellet intensjonen bak handlingsregelen er å spise av avkastningen og ikke mer, men så kan man diskutere hva som er realavkastningen? Jeg mener at over tid så er det forskjell på tre og fire prosent med flere milliarder på konto, men den faktiske bruken av oljepengene i dag er allerede ned mot tre prosent, derfor sikter jeg mot at den nåværende ikke må overstiges.
 
 

Lærdom av tidligere kriser

 
- Hvilke lærdommer bruker sentralbanken i dag sammenlignet med krisen som var. Hva dere har tenkt til å bruke fremover fra lærdom fra tidligere kriser?
 
-I to årstaler på rad har jeg sagt at det er lærdommer av finanskrisen i utforming av dagens pengepolitikk. Pengepolitikkens fleksible fremstilling er meget velegnet. Den praktiske utformingen på hvordan man ser på renten og utviklingen, er det læring.
 
Myndighetene lærer selvfølgelig av erfaringer og gradvis utvikler den politikken som føres i landet. Men så er det et annet område som er mer slående lærdom av finanskrisen, manglende reguleringer av bank- og finanssektoren generelt. Det er kanskje ikke mulig å regulere seg ut av fremtidige kriser. Det var stor mangel på alt av reguleringer i finansmarkedene, særlig i USA og enkelte andre land. Nå skal det komme et nytt regelverk for kapitalvirksomhet som innstrammer, for å redusere faren krisen som sprakk i 2008.
 
- Det er etterlyst mer handlefrihet for de nasjonale sentralbankene, for eksempel kan man ikke opprettholde samme rentenivå i Tyskland som i Hellas. Allikevel ser vi at styringsrenten i Norge, siden euroen ble innført, i stor grad har fulgt etter sentralbankene i Europa. Kan du si noe om det reelle handlingsrommet som den norske sentralbanken har sammenlignet med sentralbankene i Europa?
 
- Norge endret pengepolitikkregimet i 2001, da inflasjonsmålet ble satt til 2,5 prosent. Vi blir påvirket av de økonomiske kanalene som valutakursenkanalen påvirkes av rentedifferansen av forholdet mellom Norge og utlandet. Så det er viktige hensyn vi avveier mot alle andre forhold og kanaler som virker igjennom når vi fastsetter renten. Det er en kobling til internasjonale rente, det er veldig viktig.