(StudentTorget.no)

Tjue minutter for sen spurter jeg inn på Oslo Katedralskole. Styrter videre under englestatuen som henger i taket på den vakre gamle bygningen, og rett forbi den latinske teksten over inngangen jeg sikkert burde vist hva betydde.
 
Kontordamen ser strengt nedover brillene; - Vi har ringt etter deg. Jeg henger med hodet. Plutselig er jeg tilbake på videregående, en tid full av neonlys, muggen tapet, blussende kinn og blendende, altoppslukende framtidsangst.
Skal man studere? Satse på dansinga? Dra til Australia, Albania, Costa Rica?
 
Men tidene har jo forandret seg, og jeg lurer på om hardere konkurranse på jobbmarkedet påvirker valget til dagens videregåendeelever. Jeg tar en prat med erfaren elevrådgiver på Katta, Siri Benneche. 
 
 

Studiet skal være matnyttig

 
-Her ja….se her har jeg en liten perm, med en side for hver elev.
 
- Den var ikke så liten. 
 
- Nei, jeg har snakket med kanskje 170-180 av 200 elever på vg3. Hos oss så studerer vel omtrent 95 % av elevene, men det er flere som tar et friår først, forklarer hun.
 
Vi snakker om studietvalget før og nå.  
 
- Jeg merker jo en forandring fra vi begynte som rådgivere i ‘96. Jeg tror disse økonomiske krisene rundt omkring har gjort masse, jeg tror kanskje det siger inn altså. Vi merker nok at elevene våre ser mer på jobbmuligheter, og ikke bare interesser. Mange begynner å tenke at studiet skal være matnyttig. Spørsmålet nå er ikke hva kan du få ut av samfunnet, men hva kan du gi til samfunnet.
 
Denne nye holdningen gjør seg ikke bare gjeldende hos elevene. 
 
- De første årene vi jobbet så sa de som var «forstå-seg-påere» (de på universitetene, eller de som kurset oss) at det viktigste var å ha lyst. Når vi rådgivere kurses i dag blir vi også fortalt at studiet skal være mer matnyttig. Før så var det kanskje lettere å få en jobb. Men nå ser man jo for eksempel at det kommer kompetente folk fra Sør-Europa. Man føler vel kanskje ikke at det er så sikkert.  
 

LES OGSÅ: Disse studentene får høyest startlønn

 

Tilbudet spiser etterspørselen 

 
En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at tilbudet av høyere utdannede mennesker spiser etterspørselen på jobbmarkedet. Som StudentTorget har skrevet tidligere, har SSB vudert prognosen og etterspørselen i utdanningsretning frem mot 2030. Økonomi og administrasjon, humanistiske og estetiske fag og samfunnsfag er alle utdanninger hvor tilbudet kommer til å langt overgå etterspørselen frem mot 2030.
 
På den andre siden av skalaen finner vi sivilingeniørene og realistene, hvor jobbtilbudene vokser på trær. Et hardere jobbmarket påvirker på den måten ikke bare om man skal studere, men også hvilket fag man velger, både på videregående og på høyskoler og universiteter. 
 
 

Safer på ingeniør- eller lærer/lektor utdanningen

 
- Norges Ingeniør og Teknologorganisasjon har alltid vært veldig tydelige på at ingeniører trenger man alltid, den har vi hatt hele tiden. Ingeniøryrket er veldig trygt og veldig sikkert, sier Katta-rådgiver Siri Benneche.
 
- En annen ting vi ser er at flere vurderer lærer eller lektor utdanning. Da det nye universitetssystemet kom i 2003, så lo vi litt av dette med lærer- og lektor utdanningen, det var kanskje ikke så attraktivt. Men det er flere nå merker jeg, som vurderer pedagogikk.
 
Uansett hva man velger, så råder Siri Benneche de som skal søke seg inn på høyere utdanning til å begynne så tidlig som mulig. 
 
- En god og langsiktig prosess gjør at det blir lite stress rett før 15. april.  Det er en utfordring, men det er jo kjempemorsomt.
 

LES OGSÅ: Spørsmålene du må stille deg før studievalget