(StudentTorget.no): 

Utdanning og arbeidsliv var temaet for årets NOKUT-konferanse som gikk av stabelen i forrige uke. NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, er et faglig, uavhengig organ som jobber for å sikre og fremme kvaliteten i høyere utdanning og fagskoleutdanning. Et av spørsmålene som ble diskutert under årets konferanse var: Hvilken kompetanse trenger Norge?

Til arrangementet var også tre av de mektigste kvinnene i norsk arbeidsliv invitert for å dele sine meninger om tilstanden i det norske utdanningssystemet. NHO-sjef Kristin Skogen Lund, LO-leder Gerd Kristiansen og Spekter-sjef Anne-Kari Bratten møtte alle opp for å oppfordre til mer samarbeid mellom arbeidslivet og utdanningssektoren, for å kunne sikre større grad av arbeidslivsrelevans i utdanningstilbudene.


Flere må fullføre på normert tid 

 

LEDER I NHO: Kristin Skogen Lund mener for få studenter fullfører studiene på normert tid.(Foto: Bo H. Slettjord)

NHO-sjef Kristin Skogen Lund mener det norske utdanningssystemet står overfor flere utfordringer. En av dem er at en stor andel av de som begynner på høyere utdanning ikke fullfører utdanningen eller skifter studieretning underveis. Frafallet i høyere utdanning er på rundt 40 prosent. Lund trekker også frem utfordringene ved at mange studenter ikke fullfører studiet på normert tid. Dette fører blant annet til at studentene får høyere lån, de kommer senere ut i arbeidslivet og det fører også til økte utgifter for samfunnet. NHO-sjefen mener dette er en uheldig utvikling, og at det derfor bør være et større fokus på å få studentene til fullføre studiene på normert tid.


- Vi kan ikke fortsette å betrakte campus som et oppholdssted der ungdom i sin mest produktive alder tilbringer for lang tid, sier hun.

Leder i Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, er enig i at det store frafallet innenfor høyere utdanning er et problem. Han mener en bedring av studentøkonomien og en økning av studiestøtten kan være med på å få ned antall studenter som ikke fullfører utdanningen sin.

- Hvis vi skal ha folk med en kvalitetsutdanning, så fordrer det at de faktisk deltar. I dag tror jeg vi risikerer å miste mange talenter, mange dyktige mennesker som ikke får studert etter evne fordi de er nødt til å være for mye på deltidsjobben og for lite på studiene.

Lav gjennomføringsgrad innenfor de yrkesrettede linjene i den videregående skolen er også en stor utfordring mener LO-leder Gerd Kristiansen. Hun synes det er et problem at yrkesfagene ikke verdsettes i like stor grad som de akademiske.

- Vi trenger både de kvikke hodene i arbeidslivet og vi trenger de kloke hendene, sier Kristiansen.

 

LES OGSÅ: Lønner det seg å ta en mastergrad?


Samfunnets behov bør styre studievalget

Grunnet store endringer i befolkningssammensetningen de neste årene kommer Norge til å slite med å ha nok arbeidskraft. Folk blir stadig eldre. Om 25 år vil andelen 80-åringer være det dobbelte av i dag, og det er særlig innen helsesektoren behovet for arbeidskraft vil øke kraftig i tiden fremover, uttaler Anne-Kari Bratten som er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.


- I helsesektoren vil vi mangle 85 000 årsverk innen pleiesektoren og 57 000 helsefagarbeidere, sier Bratten.

Til tross for de åpenbare behovene for arbeidskraft innenfor noen yrker, er det i dag slik at en stor andel 

 

DEBATT:  Leder i NSO, Ola Magnussen Rydje (til høyre i bildet), og nestlederen i UHR, Lise Iversen Kuldbranstad (til venstre i bildet), deltar i debatt om det norske utdanningssystemet.(Foto: Olav Ertsås)

norske studenter velger studieretning kun ut fra egne interesser. Spekter-sjefen mener imidlertid de unge i større grad bør styres til å velge utdanning etter samfunnets behov, for eksempel tekniske og helsefaglige yrker, om vi skal takle de fremtidige utfordringene. 

- Når SSB fremskriver forholdet mellom tilbud og etterspørsel, sier de at vi vil få et underskudd på 134 000 som er utdannet kun innenfor videregående nivå, særlig i yrkesrettet utdanning. Vi vil få et underskudd på de som har høyere utdanning av kort varighet, og vi vil få et overskudd på de som har en mastergradsutdanning.

Gunstigere lån- og stipendordninger for studenter som velger utdanninger samfunnet har behov for, er et av Brattens forslag til hvordan ungdommen kan styres til å velge de viktigste yrkene i fremtiden.

NHO-sjef Lund mener det også er en utfordring at antallet studieprogrammer vokser uten å være avstemt etter etterspørsel eller bedriftenes behov.

- Vi har skapt et system som gir en vekst i studieprogrammer som ikke er bærekraftig. I tillegg får vi programmer som er innrettet til å tilfredsstille ungdommers ønsker og som dessverre i for liten grad har en tilsvarende etterspørselsside.

Lise Iversen Kulbrandstad, nestleder i universitets- og høgskolerådet, synes på sin side ikke diskusjonen rundt hvorvidt det tilbys for mange studieprogrammer ved norske læresteder er interessant. Det interessante er kvaliteten på programmene som tilbys. Hun forteller at institusjonene med dagens bachelorordning har et ansvar for å tilrettelegge for en progresjon i studieløpene og samarbeide med arbeidslivet.


- Bachelorprogrammene er ikke bare opptatt av faglig innhold, de er også veldig opptatt av alle tilleggskvalifikasjonene som høyere utdanning gir. For eksempel dette med at studentene skal bli gode til å formidle kunnskap, de skal bli gode til å resitere, de skal bli gode til å samarbeide.


Unngå ”mastersyken”

For å sikre at norsk arbeidsliv får tilgang til nyutdannede kandidater med den riktige kompetansen mener NHO-sjefen at det bør fokuseres mer på å skape et kompetansesystem som, i større grad enn i dag, viser vei inn i yrker og arbeidsoppgaver. Det bør med andre ord være en sammenheng mellom det du lærer og det du skal bruke kunnskapen din til. Fagskoleutdanningene bør derfor styrkes og flere bachelorprogrammer bør bli mer yrkesrettet uttrykker Lund.

- Vi trenger ikke flere mastere, med fem års utdanning, som leder frem til et arbeidsmarked i den andre enden som ikke egentlig krever så høy utdanning. Det er det vi ofte snakker om som mastersyken.

I dag er det imidlertid slik at mange arbeidsgivere krever at kandidatene skal ha en masterutdanning også for stillinger der kompetanse på masternivå egentlig ikke er nødvendig. Lund mener det bør bli en slutt på dette.
 
Også Spekter-sjefen er opptatt av at vi må unngå ”mastersyken”. Bratten synes for eksempel det er uheldig at flere av de tidligere høgskolene, som nå har fått status som universiteter, har opprettet masterprogrammer for sykepleiere istedenfor å beholde de gamle videreutdanningsprogrammene.

 

LEDER I LO: Gerd Kristiansen mener vi må få til en balanse mellom de som tar akademiske utdanninger og de som tar praktiske utdanninger.(Foto: Bo H. Slettjord)

- Sykehusene er avhengige av spesialsykepleiere. Vi har de siste ti årene sendt dem til høgskolene for å gi dem videreutdanning i anestesi, intensiv operasjon og så videre. Nå er det flere og flere av de nye universitetene, som før var høgskoler, som ikke lenger tilbyr denne videreutdanningen på ett til halvannet år, men de tilbyr den som masterutdanning. Det er faktisk en del sykepleiere som sikkert skal bli master, men langt fra de fleste, sier Spekter-sjefen.


Kristiansen i LO understreker at det også er viktig å få til en balanse mellom de som tar akademiske utdanninger ved universitetene og høgskolene og de som tar praktiske utdanninger.

- Vi må klare å balansere dette med praktisk og profesjonsrettet utdanning og akademisk løp fordi vi trenger begge deler. Vi trenger yrkesutøvere som behersker sine respektive felt på alle utdanningsnivå.

Et fagbrev bør regnes som en fullverdig høyere utdanning mener LO-sjefen, som synes det er snobberi å mene at alle skal ta utdanning på universitets- og høgskolenivå.

 

LES OGSÅ: Presses norske studenter til fem års utdanning?