(StudentTorget.no):

Etter 16 år på skolebenken er det fristende å prøve seg i arbeidslivet med en flunkende ny bachelorgrad på CV-en. Tanken på enda to år for å få en mastergrad kan virke overveldende vanskelig – spesielt hvis du er usikker på om du velger riktig emne.

Det å vente med masteren trenger uansett ikke være noe negativt. For mange kan det nemlig være en fordel.

Førsteamanuensis Asle Fagerstrøm ved Westerdals Oslo ACT er positiv til å avvente masterstudiene til man har kommet i gang med karrieren sin. Delvis fordi man da har bedre oversikt over hvilken kompetanse man trenger, eller ønsker å tilegne seg.

- Vår erfaring er at det er en god ide å få litt jobberfaring før man begynner på masterprogrammer som er mer ledelsesorientert. En mer teknisk orientert master passer imidlertid godt for de som ønsker å ta en master rett etter en bachelor, forteller Fagerstrøm.

 

Ønsker flere muligheter

 

SATSER PÅ KARRIERE: Caroline Stensli tar permisjon fra jobb for å spisse fagkompetansen sin gjennom studier. (Foto: Privat).

Etter tre år i arbeidslivet valgte Caroline Holtet Stensli (25) å ta permisjon fra jobben som salgskonsulent i L'Oreal for å ta en mastergrad i kommunikasjon og medier ved City University, London.

- I kombinasjon med bachelorgraden min og arbeidserfaringen jeg allerede har, vil denne mastergraden forhåpentligvis føre meg et stort steg nærmere mitt mål om å lykkes innen markedsføring, PR og kommunikasjon. Utover dette er det som man sier ”The sky’s the limit”, forteller Stensli.

Caroline tok selv avgjørelsen om å utvide kompetansen sin med en masterutdanning, men hun ble også oppmuntret av arbeidsgiveren til å gjøre det med tanke på videre karriereutvikling. Hun får ikke dekket utgiftene fra arbeidsgiveren sin, men har i gjengjeld fått innvilget permisjon fra arbeidsplassen, og er dermed sikret jobb når hun er ferdig med studiet til neste år.

Hun er enig i påstanden om at det var lurt å vente, siden hun nå har oversikt over hva hun trenger av faglig påfyll, og ikke minst hva hun interesserer seg for. Hun tror også tilleggskompetansen vil gjøre henne mer attraktiv for fremtidige stillinger.

- Det er også veldig viktig for meg at jeg først og fremst gjør dette for min egen del; for å videreutvikle meg selv, tilegne meg mer faglig tyngde og utvide kunnskapsområdene mine, forteller hun.

 

LES OGSÅ: Fem veier videre etter bachelorgraden

 

Aldri for sent å gå tilbake på skolebenken

Pål Rønning (36) jobber med programmering og integrering av teknologi, i konsulentselskapet Making Waves. Han har mer enn 10 års fartstid i bransjen, men valgte likevel å vende tilbake til skolebenken på Blindern. Han tar ikke permisjon fra jobben, men får dekket utgiftene til studiene av arbeidsgiveren.

 

ØNSKER SPISSET KOMPETANSE: Pål Rønning har bedre forståelse av fagene i studiet, da han kan knytte det til erfaring fra arbeidsplassen. (Foto: Bo H. Slettjord).

- Jeg har bare opplevd det som positivt. Man er i en helt annen læresituasjon når man har erfaring selv. Når man hører på teoretiske emner og du kan binde det til egne erfaringer fra jobb, lærer du på en vesentlig bedre måte. Så ting som kanskje virket abstrakte når jeg var student før, forstår jeg mye lettere nå, forteller Rønning.

Direktør for Executive masterprogrammene ved Handelshøyskolen BI, Kristin Dahl, forteller at de jobber mye med å skreddersy programmer slik at studiene kan gjennomføres på deltid i tillegg til jobben.

- De fleste som gjennomfører studier tar ikke pause fra jobb, de tar det ved siden av. Derfor ønsker vi å legge til rette for at de som ønsker påfyll skal ha muligheten til det gjennom undervisning modulbasert hvor man får noe fri. En del av studietilbudene tilbys også som nettstudier eller på kveldstid., sier Dahl.

Kristin Dahl forteller at det er mange som ønsker å lære mer og har behov for å videreutvikle kompetansen sin etter noen år i yrkeslivet.

- De fleste av våre studenter søker på eget initiativ, men det er ikke er uvanlig at bedriften har oppfordret dem til å få faglig påfyll ved ta mer utdanning, forteller hun.

 
 

Faglig påfyll inspirerer de ansatte

Førsteamanuensis Asle Fagerstrøm mener at faglig påfyll er viktigere i noen yrker enn andre, og utrolig viktig for at bedriftene skal kunne konkurrere om kundene på markedet.

- Videreutdanning i dag er svært viktig for bedrifter som ønsker å holde seg oppdatert og være konkurransedyktige – spesielt gjelder dette innen IT hvor endringer skjer raskt, IT-bransjen er i kontinuerlig endring. Ny teknologi blir introdusert og dette endrer igjen måten bedriftene jobber på. Vi tror derfor at IT-bransjen er spesielt avhengig av at det tilbys kurs som holder tritt med utviklingen innen bransjen, forteller Fagerstrøm.

 

KAN VÆRE LURT Å VENTE: Førsteamanuensis ved Westerdals Oslo ACTAsle Fagerstrøm, mener det kan være fordeler ved å avvente mastergraden. (Foto: NITH)

Fordelene med å vente med en mastergrad til etter du har startet yrkeslivet, er at du kan tilegne deg kompetanse som passer bedre til jobben du er i. Det finnes stadig flere masterprogrammer ved høgskoler og universiteter, og disse kan også tilpasses etter arbeidssituasjonen til den enkelte. Å sende en ansatt ut i videreutdanning, er også en tillitserklæring på at bedriften ønsker å investere i deg og din kompetanse.

- Videreutdanning er i tillegg en måte bedriftene kan tiltrekke seg og beholde dyktige medarbeidere på, svarer Fagerstrøm.

Pål Rønning er enig i påstanden, og er glad for at jobben har vært så positivt innstilt på at han ønsker å ta opp utdanningen igjen.

- Jeg fikk veldig god respons på det, og vi kom ganske fort til en praktisk ordning. Det er jo selvfølgelig en utgift for bedriften, både i studieavgift og gjennom fraværet mitt. Men, det er jo på en måte en tillitserklæring, og jeg tror det er noe både bedriften og jeg tjener på egentlig. Både på kort og lang sikt, forteller han.

 
 
 

Krav om høyere utdanning

Caroline legger ikke skjul på at hun tar mastergrad fordi hun vil gjøre seg mer attraktiv som jobbsøkerkandidat.

- Avgjørelsen er også helt klart preget av konkurransesituasjonen i markedet; en mastergrad vil både gjøre meg mer attraktiv i arbeidsmarkedet og øke markedsverdien min, forteller Caroline.

Pål derimot er mer etablert i sin karriere, og valget om utdanning kom mer av nysgjerrighet enn krav til bedre kompetanse.

- For min del handler det egentlig bare om å bli bedre på det jeg driver med. Jeg har lyst til å drive på med det samme som nå, bare gjøre det bedre. Så det er ikke et direkte karrierestigevalg for min del, svarer han.

Men han ser også fordelen ved å ta mer utdanning, siden IT-bransjen er i stadig utvikling. I masterstudiet tar han blant annet organisasjonspsykologi og sosiologi, for å kunne integrere det inn i arbeidet han gjør, og han tror at fagkunnskapen han sitter på med når han er ferdig, kan brukes i fremtidige prosjekter i bedriften.

- Vi begynner å få stadig større prosjekter nå, som ikke bare dreier som leveranser, men også om hvordan leveransene passer inn i organisasjonene, og da tror jeg det er veldig nyttig å ha innsikt i hvordan organisasjoner fungerer. Det kan hende man får mulighet til å jobbe med større prosjekter da, avslutter han.

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet