(StudentTorget.no):

I en spørreundersøkelse gjennomført av NHO i 2014, kalt NHOs Kompetansebarometer, kom det frem at over halvparten av deres medlemsbedrifter mener at en person med bachelorgrad, kunne ha gjort de samme arbeidsoppgavene minst like godt som en person med mastergrad.

Over 5500 norske bedrifter var med i spørreundersøkelsen, hvis formål var å kartlegge hvilken kompetanse som vil bli etterspurt i de kommende fem årene. Her avdekkes det at:

- Kun en av ti bedrifter vil ha et stort behov for ansatte med mastergrad om ti år.

- 53 prosent av bedriftene sier at arbeidsoppgavene de masterutdannede gjør i dag, ville ha blitt utført like godt eller bedre av en person med bachelorutdanning.

Til tross for dette fullførte i fjor mer enn 11 000 studenter sin mastergrad. Dette er en økning på 64 prosent på ti år. Antall mastertilbud har også vokst enormt de siste årene. På slutten av 1990-tallet hadde norske studenter rundt 300 mastertilbud å velge i. Til sammenligning fantes det i 2012 hele 937 slike studietilbud. NHO-sjef Kristin Skogen Lund synes dette er en urovekkende utvikling.

- Det blir en selvforsterkende spiral. Hvis veldig mange har en master vil bedriftene velge de med master og flere unge tror de må ha en master. Det er blitt en idealisering av lange utdannelser, mens næringslivet ikke etterspør så ensidig, sier Skogen Lund til Aftenposten.

Blir det for mange med mastergrad tilgjengelige på arbeidsmarkedet kan dette, ifølge NHO, fort bli et seleksjonskriterium i seg selv, til tross for at kompetanse på masternivå ikke egentlig er nødvendig i mange stillinger. Resultatet blir da arbeidstakere som ikke får brukt sin høye kompetanse.

- Det må ikke være et mål å ta utdannelse i flest mulig år. Målet må være å komme i jobb. Noen må bryte den spiralen som leder til «mastersyken». Det kan gjøres ved i større grad å yrkesrette bachelorgraden, slik at den blir stående som et relevant utdanningsnivå, og ikke som nå – et forberedende kurs til masterstudiet, sier Skogen Lund til Aftenposten.

Ifølge NHOs Kompetansebarometer sier også bedriftene at de om fem år vil ha et større behov for personer med yrkesrettede fagskoleutdanninger enn personer med bachelorgrad. Flere bør derfor velge fagskoleutdanning fremfor universitets- og høgskoleutdanning mener arbeidsgiverorganisasjonen.

Jannecke Wiers-Jenssen, utdanningsforsker i Nifu, synes ikke vi har noe større problem med overutdanning her enn i de fleste andre land. Hun mener derimot at det bør ses på som et gode å ha en høyt utdannet befolkning.

- Jeg er tvilende til at det som kalles «mastersyken» er et stort problem. Det er ikke slik at det er høy arbeidsledighet blant de med mastergrad, selv om de ikke alltid får helt relevante jobber som nyutdannede. De finner seg nye markeder. Man ser for eksempel at samfunnsvitere og humanister i økende grad går til privat sektor. Her har arbeidsgivere også en jobb å gjøre ved å tenke ut av boksen for å se hvordan de kan nyttiggjøre seg ulike former for høyere utdanning, når de har behov for kompetanse, sier Wiers-Jenssen til Aftenposten.  


(Kilder: aftenposten.no, nho.no)