(StudentTorget.no):

Humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag har høyest frafall i Norge. Hvilke konsekvenser har mangel på humanister og samfunnsvitere for samfunnet?

Substitusjons-effekt

Norske universitet og høgskoler har høyt frafall og lav gjennomstrømming. Dette fører til negative økonomiske konsekvenser for samfunnet, både i form av bortkastet tid og ressurser. I tillegg kunne studieplassen blitt brukt av en student som var motivert til å fullføre.

Det blir en åpenlys, negativ konsekvens for samfunnet dersom odontologisk institutt ikke utdanner nok tannleger, det ikke produseres nok sykepleiere, eller lærerhøgskolen ikke har nok søkere og studenter. Konsekvensen vil være at det mangler personell til viktige yrkesgrupper. Ifølge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT), kan dette oppveies med substitusjonseffekten, ved at andre yrkesgrupper gjør sitt inntog dersom det skulle oppstå mangler i kvalifisert personale. Et eksempel er at en litteraturviter går inn som norsklærer i grunnskoleundervisning.

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Jannecke Wiers-Jenssen, mener at samfunnsvitere og humanister kan gå inn i en del jobber der man tradisjonelt har rekruttert andre utdanningsgrupper.


– Substitusjonseffekten er kompleks, men det er helt klart at noen humanister og samfunnsvitere kan erstatte andre yrkesgrupper. Dette ser man for eksempel innenfor offentlig forvaltning. Det er mindre klart om en samfunnsviter kan erstatte for eksempel en økonom, men det er viktig å huske på at de ofte har god metodekompetanse, erfaring med å uttrykke seg skriftlig, og analytisk kompetanse, forklarer Wiers-Jenssen.

LES OGSÅ: Studenter koster samfunnet mye

Tapt kompetanse

Humanistiske- og samfunnsvitenskapelige fag har høyest frafall i Norge. Samtidig dukker stadig humanioras nytteverdi-diskusjon opp i media. Paradoksalt nok hevdes det at det utdannes for mange humanister og samfunnsvitere. Samtidig fjernes det flere fag på grunn av for lavt søkertall og mangel på studenter.

Uten humanister og samfunnsvitere vil man tape viktige perspektiver på samfunnsutfordringer, mener Jannecke Wiers-Jenssen.

FOTO: Kjersti Lassen, Senter for profesjonsstudier

Hvordan kan det da hevdes at det produseres for mange humanister og samfunnsvitere?

Wiers-Jenssen mener at dette har sammenheng med debatten om den såkalte «mastersyken».

– For det første er det flere som går videre fra bachelor til master enn tidligere, noe som gjør at tallet på masterkandidater har fortsatt å vokse selv om studenttallene går ned. I tillegg råder det en velbegrunnet bekymring for at det er for få som tar yrkesutdanning. Det siste løses imidlertid ikke ved å utdanne færre masterkandidater, forklarer forskeren.

– Det er ikke de samme personene som søker seg til rørleggerutdanning som til mastergrad i humanistiske fag, og man fisker i to ulike vann.

Forskeren mener at det i tillegg trekkes en konklusjon om at det produseres for mange humanister og samfunnsvitere, fordi mange nyutdannede sliter med å få seg jobb. Hun viser til SSBs framskrivning som tyder på at situasjonen neppe blir bedre for humanister med det første.

Wiers-Jenssen forteller at det er mye kompetanse som ikke kommer til anvendelse i arbeidsmarkedet, men vektlegger at det er flere aktører som har ansvar for dette.

– Det kan ha med utdanningen å gjøre, det kan ha med studenten å gjøre, ved at det er for liten bevissthet rundt hva slags kompetanse man faktisk innehar. I tillegg er det en utfordring at arbeidsmarkedet og arbeidsgivere kanskje ikke ser hva slags kompetanse humanister og samfunnsvitere sitter på, og hvilke muligheter man har. Det er derfor en videreføring av dette, og det er flere som kunne bidratt med å forandre situasjonen, forklarer hun.

LES OGSÅ: HF-er! Duger du til noe?

Samfunnets fremtid og utvikling

Wiers-Jenssen mener at lærersteder, studenter og arbeidslivet burde tenke samarbeid rundt karrieremuligheter og kompetanseutnyttelse når det gjelder humaniora og samfunnsvitenskapelige fag. Hun oppfordrer studenter til å opparbeide seg relevant erfaring i studietiden for å få en forståelse for hva slags kompetanse det er behov for, og hvordan de kan være relevante for arbeidsmarkedet. Hun vektlegger også viktigheten av at arbeidsgivere til å tenke utradisjonelt, og være åpne for annen type kompetanse til arbeidsoppgaver som humanister og samfunnsvitere kan bidra med.

– Det er viktig å skape møteplasser, slik at erfaringer utveksles. Samfunnet er i stadig endring og man kan ikke alltid forutsi akkurat hva slags kompetanse man har behov for i framtiden. Uten humanister og samfunnsvitere vil man tape viktige perspektiver på samfunnsutfordringer, sier Wiers-Jenssen.

Ideal om et samfunn

Skal man tro ekspertene, kan samfunnet miste viktige ressurser dersom det ikke utdannes nok humanister og samfunnsvitere. Det råder en enighet om at kandidatene må få en bevissthet rundt hva de konkret er gode på, og at de fremhever dette for samfunnet og arbeidsmarkedet. Det er alltid behov for deres kompetanse. Humaniora og samfunnsvitere er viktige bidrag til samfunnets struktur, utvikling og forståelse, enten vi er klar over det eller ikke.

Eller som professor Toril Moi skriver i Aftenposten:

Uten humaniora vil samfunnet ikke bli noe annet enn et hukommelsesløst, byråkratisk teknokrati der ingen lenger spør om enkeltmenneskets erfaringer, eller bekymrer seg om verdier og meninger.

(Kilder: NOKUT, NIFU, Aftenposten, Utdanningsnytt.no, Samfunnsviterene, Universitas, Fritt Ord, Humanister i arbeidslivet, Hva skal vi med humaniora?)

Klikk her for å se studentrabatter i Norge