(StudentTorget.no):

Navn: Eirik Torsvoll
Alder: 26 år
Utdanning: Masters of Arts in Law and Diplomacy
Studiested: Tufts University (The Fletcher School of Law and Diplomacy), USA 
 

Hvordan kom du fram til at det var til USA du ville dra

Jeg så på programmene for internasjonale relasjoner og internasjonal politikk her i Norge, men det var ikke så mye som fristet.
 
En grunn til at jeg så til USA var at de har noen av de beste programmene innenfor det feltet og i tillegg er jeg interessert i amerikansk utenrikspolitikk. Så da var det naturlig å dra dit. Men det var også andre ting som jeg synes var interessante som jeg ikke fant like lett på et sted i Norge, slikt som sikkerhetspolitikk, militærstrategi og fag Kinas økende makt. 
 
Jeg hadde også vært på sommerskole i Boston på Harvard, og hadde blitt veldig forelsket i byen. "Boston er kjempehyggelig og det finnes veldig mye amerikansk historie der. Det var for eksempel der det opprinnelige Boston Tea Party fant sted.
 

Hva var den største forskjellen på å studere i USA og Norge?

Jeg vet at noen synes at arbeidspresset er mye større i USA enn i Norge, og på en måte så er det det. I USA er det en jevnlig vurdering hvor du har en karakter for deltakelse i timen og mindre oppgaver underveis, som gjør at presset er ganske høyt fra dag én. Mens i Norge så kan det være veldig mye press på slutten, og da kan det hende man må gjøre et skippertak, mens det har man ikke muligheten til å gjøre i USA. Der må du stå på fra dag én. 
 
I tillegg er måten du skriver oppgaver på annerledes. De vil veldig gjerne at du skal ta et standpunkt, og så skal du forsvare det standpunktet og komme med innvendinger underveis. Det er noe annerledes fra min opplevelse på Blindern, der du hovedsakelig skulle presentere ulike syn og kanskje kritisere det mot slutten, mens her må du ta et standpunkt og forsvare og utvikle det. Det er også en utrolig effektiv måte å lære på, fordi du tvinges til å tenke litt rundt hva man mener og synes om en ting.
 
 

 

Fortell litt om studiet og undervisningen? 


KLASSISK DESIGN: Fletcher School of Law and Doplomacy ble etablert allerede på 30-tallet.
Studiehverdagen ble utrolig beriket av medstudentene mine, fordi alle hadde ulik bakgrunn eller hadde gjort noe interessant. Det gikk fra å ha jobbet med et humanitært arbeid i Zambia og andre deler av verden, å ha jobbet for Black Water, til å ha vært taleskriver for USAs forsvarsminister. Så en del av diskusjonene jeg hadde i timen, ble så utrolig mye bedre fordi folk kunne komme med ulike perspektiver rundt de temaene vi snakket om.
 
Det er også en ting som er bra med undervisningen i USA: det oppfordres til å ha en klassediskusjon og å snakke sammen. Fordi det var en fantastisk samling av mennesker på Fletcher, så var det kjekt å bare møte opp for å snakke om hva de hadde gjort eller syntes om noe. 
 
Men utenfor det, så er professorene veldig engasjerte. De vil veldig gjerne at du skal snakke med de etter timen, at du skal komme på ulike arrangementer som de arrangerer. Det synes jeg var kjempehyggelig, fordi de var veldig imøtekommende. På blindern var det noen av professorene som jeg kjente, men ikke så mange. Tror ikke de kunne pekt meg ut i en menneskeflokk og sagt at han har jeg forelest.
 
Klassestørrelsen var variert, men som oftest små. Noe jeg likte veldig godt med Fletcher, kontra studier i Norge, var at professorene som jobbet der ofte hadde en bakgrunn innen policy og politikk. En av professorene hadde gitt råd til Obama om Nord-Korea, mens en annen hadde vært Russland-rådgiveren til Romney under valgkampen i 2012. På Fletcher kan du i tillegg kryssregistrere deg og ta fag på Harvard, så på Harvard tok jeg et fag med USAs tidligere NATO-ambassadør. Det er jo bare dritkult!
 
 
 


KULTURBYGG: Somerville Theatre er kjent som både kino og konsertlokale, med kjente artister som Bruce Springsteen og U2. 

Hvordan er en vanlig studiedag for deg?
 
Det var veldig mye lesing. Studiedagen var lagt opp rundt faget, så enten leste jeg før eller etter forelesningen. Men utover det, så var det utrolig mye som skjedde og det var alltid et kjempespennende arrangement eller seminar som du hadde lyst til å gå på. 
 
På kvelden hang jeg med venner. Jeg bodde på en studentbolig som bare var for mastergradsstudenter, så det var et veldig spesielt miljø der. Vi bodde tett oppå hverandre og vi ble fort en sosial gjeng, som på kvelden hang vi på kjøkkenet og snakket eller satt på noen av de andre sine rom og spilte spill. Det var veldig hyggelig.
 
Det var litt mer modne mennesker i studentboligen min, og det var utrolig stor kontrast til rett over veien hvor de fra fraternity row bodde. I helgene var det alltid mye musikk der og politiet ville komme til og be dem om å slutte. Det er mye vanligere at politiet dukker opp på slikt der enn i Norge, men det er ikke noe alvorlig. Festdeltakerne ville få beskjed om å gå, også gikk de for så å komme tilbake like etterpå, hvor politiet måtte komme tilbake igjen. Det var en veldig typisk helg på campus.
 


Er det noe du synes er utfordrende med å studere i USA? 

Du må tidlig utvikle den ferdigheten med å kunne planlegge dagen din, ukene og månedene. Det gjelder å ha full oversikt over deadlinene og timene dine, fordi det er mange ting som du må ha gjort i løpet av semesteret i hvert eneste fag. I hvert fag var det minst to-tre ting du måtte ha gjort, så det gjelder å ha en god timeplan og utvikle gode organisatoriske vaner.
 
Det er også en utfordring å holde kontakten med de der hjemme. Heldigvis har vi nå Skype, Facebook og annet som gjør det lettere å holde kontakten med kjæreste, foreldre, og venner. 

 

Kan du fortelle litt om Fulbright-stipendet? 

Jeg fant ganske tidlig ut at jeg hadde lyst til å dra til USA, og i den prosessen kom jeg over Fulbright-stipendet. Fulbright en døråpner. I Norge er Fulbright en stor greie, mens i USA er det kjempeprestisje å få stipend fra dem. Så hvis du har fått stipendet fra dem på forhånd, så er det mye lettere å komme inn ved de studiene du ønsker i USA. Fulbright var en utrolig god støtte når jeg søkte på skoler, samtidig som det var utrolig fint med ekstra penger i studietiden.
 
Søknadsprosessen til stipend hos Fulbright er også veldig lik den prosessen du skal i gjennom når du skal søke deg til skolene. For å søke stipendet må du ha et motivasjonsbrev, anbefalingsbrev og karakterkort. Også skal du ha et intervju på slutten. Det er ikke noe du vanligvis har på inntaksprosessen til skolene, men de tre første er veldig fint å ha ordnet tidlig. Jeg var veldig glad for å ha skrevet et motivasjonsbrev allerede, og kunne forandre litt på det når jeg skulle sende inn søknaden min til universitetet. 
 


Hvordan har stipendet påvirken den økonomiske situasjonen din i studietiden? 

Boston er en ganske dyr by å bo i og prisene er ganske høye i forhold til Norge. Men Lånekassen hjelper veldig mye på og i tillegg var Tuft (Fletcher) en av de skolene som får tilleggsstipend fra Lånekassen.
Fulbright-stipendet er et stipend og ikke et lån, slik som Lånekassen som omgjøres til et lån med renter når du er ferdig. Og det kom veldig godt med når skolen var så dyr som den var.

 

LES OGSÅ: Vil ha flere norske studenter i utlandet

 

Hvordan er prisnivået og leieprisene der du studerer? 

I forhold til Norge så er jo USA kjempedyrt og Norge er så godt som gratis - ikke på husleie, men på utdanning. Jeg tror at semesteravgiften var på rundt 240 000 kroner per år, og så kommer kost og losji i tillegg. Det at jeg bodde på campus gjorde det billigere og det var i tillegg veldig praktisk. Jeg kunne få en matplan, hvor jeg kunne gå i kantinen og få et ferdig måltid når man ønsket det. Som var veldig greit når du hadde dårlig tid, som du ofte har som student. Kost og losji kostet rundt 60 000 kroner per år, men skal du bo utenfor campus og spise privat, betaler du rundt 15 000 kroner mer.  
 
Ellers hadde jeg ganske god råd i USA. Ølprisene var veldig lave i forhold til Norge og du kunne få et ganske godt måltid for en grei pris. Dollarkursen var jevnt over ganske lav i hele perioden jeg var der.
 
 

Hva gjør du når du ikke er på skolen?

Det var veldig mange studentforeninger som hadde ulike filmkvelder og diskusjoner, men utover det så syntes jeg det var gøy å oppsøke noen av de norsk-amerikanske miljøene. Jeg var på en sånn Norway-samling hvor de hadde en skandinavisk festival. Det var fantastisk morsomt å høre amerikanere som kunne to-tre norske gloser som de prøvde seg på, også solgte de vafler og lefser, selv om det ikke smakte helt likt som i Norge. 
 
Jeg var også en veileder for bachelorstudentene på Tuft, som ville ta mastergrad ved min skole. Jeg hadde noen studenter som jeg snakket jevnlig med i løpet av året, om karriereplaner og hvilke fag de burde velge. I tillegg var jeg en intervjuer for Fletcher, for de som hadde tenkt å ta et intervju som del av søknaden sin. 
 
 
 


AVGANGSSEREMONI: tAvgangsseremoniene er gjerne litt mer minneverdige i USA, med kappe og hatt.

Hvordan er studentmiljøet der?

Studentmiljøet var veldig bra. Vi hadde vårt eget fotballag, heiagjeng og grupper for de som brygger øl. Rett og slett masse ulike interesser. Jeg var veldig glad for at jeg var der i to år. Hadde jeg vært der i ett år ville det gått alt for fort. Tiden går super raskt og jeg hadde mer tid til å nyte oppholdet.

Boston er studentby nummer én i USA. Det var folk fra utrolig mange bakgrunner, med ulike interesser og kulturer. Uten det studentmiljøet, så ville opplevelsen og oppholdet mitt på Fletcher vært mye mindre. 

Det er også en by med en veldig ung befolkning. Det er cirka 60 universiteter og skoler i området, og det er vel den største og viktigste universitetsbyen i USA. Du har profilerte universiteter som Harvard, MIT, Boston University, Northeastern University og min skole for å nevne noen. Det er alltid mye som skjer der.

 

Vil du anbefale andre å studere ved din skole, har du evt. noen tips til nye studenter? 

Ja absolutt, det var et veldig bra sted. Mest fordi du kan spesialisere deg i de tingene du synes er interessante. Listen over de ulike fagene du kan velge er veldig lang, og det at du kan ta noen av fagene på Harvard, gjør at du har enda mer å velge i. Uansett hva du er interessert i, så får du spesialisert deg i det du synes er spennende, og det er utrolig motiverende. For alle som synes internasjonal politikk, relasjoner og økonomi er interessant, kan jeg absolutt anbefale Fletcher.
 
Når det kommer til tips til studenter som har lyst til å søke seg til USA eller Fletcher, så er ett tips å starte tidlig med søknadsprosessen. Det er veldig mange dokumenter du skal få unna, og det er det som gjør at Fulbright-stipendet er så bra, fordi de tvinger deg til å starte med dokumentene tidlig.
 
Et annet tips kan være å ikke stresse så mye over de norske karakterene dine. Fordi karaktersystemene er litt annerledes i USA enn i Europa, så de norske karakterene er verdt mer i USA når de oversettes. Hvis du har et par gode karakterer, men også et par B-er og C-er, trenger du ikke å være stresset over det, fordi de blir oversatt til et høyere snitt.
 
Velg en skole basert på det du synes er interessant og et program som tiltaler deg, fremfor å velge en skole basert på et kjent navn. Fordi der du trives best, er der du kommer til å gjøre det best. Det viktigste er å trives godt. 
  
Ogtil slutt bør du Søke Fulbright-stipendet, i tillegg til andre stipender. Fordi disse stipendene er døråpnere, og det kan være det som avgjør om du kommer inn eller ikke. I USA nevnes det til og med i begravelser at du fikk Fulbright-stipendet, så det er en ganske stor greie.
 
 

Klikk her for å se alle studier i utlandet