(Fulbright Foundation:)

 KORTE FAKTA: 

- 50 stipender deles ut hvert år

- Tilgjengelig for master- og doktorgradsstudenter

- 75.000 - 150.000 kr per stipend

- Søknadsfrist 1. oktober

Hvem burde søke?
Vi deler ut stipend til mastergradsstudenter, doktorgradsstudenter og forskere som ønsker et studie- eller forskningsopphold i USA. Man velger selv studiested i USA, men universitetet må være akkreditert. Fulbright-stipendiet kan benyttes innen alle fagfelt (unntatt legestudier eller forskning som innebærer klinisk arbeid).

Hva kan jeg få?
Fulbright-stipend varierer fra NOK 75.000,- til NOK 150.000,- avhengig av hvilken kategori man søker innenfor. Stipendet deles ut til hel eller del av en mastergrad eller doktorgrad. Man kan ikke ha startet studiene i USA før man søker om et Fulbright-stipend.

Må jeg ha kommet inn på et amerikansk universitet før jeg kan søke om et Fulbright-stipend?
Nei. Du søker om stipend og fører opp et antall studiesteder du planlegger å søke deg til i USA. De som blir nominert til et Fulbright-stipend får vite dette i desember. Tildeling av Fulbright-stipendiet forutsetter da at man kommer inn på et av de studiestedene man har oppført i søknaden.

Hvordan foregår søknadsprosessen?
Du fyller ut et online søknadsskjema (du finner veiledning her) og må skaffe tre referansebrev. Alle skjemaer skal fylles ut på engelsk. De som går videre til neste runde inviteres til et intervju på Fulbright-kontoret i Oslo (vi intervjuer også i Bergen, Trondheim og Tromsø). Fulbrightstyret i Norge velger til sist ut ca. 50 søkere som blir nominert til stipend.

Hvor begynner jeg?
Søknadsfristen er 1. oktober hvert år. Man søker fra ett til halvannet år før planlagt studiestart i USA. De som søker 1. oktober 2013, planlegger altså studiestart høsten 2014 eller januar 2015.
Mer informasjon om Fulbright-stipend samt søknadsskjemaer finner du på fulbright.no.

Hvorfor Fulbright?
Hvert år reiser nærmere 50 norske studenter og forskere til USA med et stipend fra Fulbright. Der høster de kunnskap og innsikt ved verdens fremste universiteter og laboratorier. De nyter godt av et internasjonalt akademisk miljø som tiltrekker de beste hjernene fra alle land og opplever USAs enestående geografiske og menneskelige mangfold. I tillegg drar de fordel av den påfallende anerkjennelse og velvilje som dukker opp hos amerikanere straks de hører «I’m a Fulbrighter». Når stipendiatene vender tilbake til Norge har de hatt et utbytterikt akademisk opphold, økt sin verdi på det norske arbeidsmarkedet, utvidet sitt sosiale og profesjonelle nettverk, og bidratt til bedre forståelse mellom Norge og USA. De vil kunne se tilbake på en tid med utfordringer, gleder, vennskap og berikelser som vil prege dem for resten av livet, og de vil ha funnet plass i et fornemt felleskap av ca. 300.000 kloke hoder – fra USA og 155 andre land  – som har mottatt Fulbright-stipend siden programmet ble etablert i 1947. I Norge ivaretas dette felleskapet av Fulbright Alumni Association, som møtes hver måned, og feiret 40 års virksomhet med jubileumsskrift i 2011.

 KONTAKTINFORMASJON: 

Besøk våre hjemmesider og ta gjerne kontakt for mer informasjon.

Hjemmeside: www.fulbright.no
E-post: fulbright@fulbright.no
Tlf: (+47) 22 01 40 10

Åpningstider: 08.00 - 16.00, mandag til fredag.

For dager vi holder stengt, se listen til Den amerikanske ambassade her.

Om Fulbright
Ved utgangen av 2. verdenskrig var den amerikanske senator J. William Fulbright blant mange som søkte alternativer til krig for å løse verdens konflikter, kulturkollisjoner og uoverensstemmelser. Fulbright forsto at gjensidig eksponering og dialog mellom mennesker og kulturer var eneste vei til fred i verden. Med det for øye foreslo han å opprette et stipend for å hente flinke og vitebegjærlige utenlandske studenter og forskere til studieopphold i USA, og sende tilsvarende amerikanere ut i verden. Med to treffende sitater, et fra Abraham Lincoln og et annet fra Mark Twain, kan en oppsummere Fulbrights visjon: «Jeg liker ikke den mannen. Jeg må bli bedre kjent med ham,» skal Lincoln ha sagt, og Twain bemerket at «Å reise er dødelig for fordommer, skinnhellighet og trangsyn, og derfor sårt trengt hos mange av våre borgere.» Hos Lincoln og Twain finner man både mål og virkemiddel for Fulbright-programmet, og utenrikspolitikeren Fulbright så naturligvis også for seg en internasjonal gevinst som gikk utover det rent personlige.