Litt betatt eller farlig besatt?

Sist oppdatert: 11.02.2011

Facebook og personlige blogger, gir økt innsyn i andres liv – kan det skape en mild variant av stalking?

Uttrykket stalking er engelsk og betyr opprinnelig snikjeger. På norsk har dette blitt til tvangsforfølger, selv om vi bruker det engelske uttrykket i Norge også.

Stalking er et fenomen som inntil nylig har vært lite omtalt her i landet. Det forbindes med personer som blir besatt av film- og popstjerner, og som forfølger og plager disse, men det kan også skje med hvem som helst.  De som stalker noen er gjerne som ”folk flest”, selv om stalking oftest forekommer hos personer med psykose og personlighetsforstyrrelser. 

En som arbeider med temaet, er Psykolog Svein Øverland. Han er spesialist i klinisk psykologi, assisterende seksjonssjef ved St. Olavs Hospital, og skriver for tiden en bok med tittelen "Stalking", som skal gis ut i løpet av 2012.  

Øverland beskriver stalking som en kombinasjon av fiksering, og det å reagere intenst ved å oppsøke en person som ikke ønsker det.

- Selve fenomenet stalking har eksistert lenge, og er blitt beskrevet i folkesagn, og i litteratur som er over 2000 år gammel. Men det var ikke før på 1700-tallet at de første vitenskapelige beskrivelsene dukket opp. Da under navnet Cleraumbeault syndrom, også kjent som erotomani, eller Bad love.

Normal atferd?

Det å bli besatt av noen, starter ofte som en form for avstandsforelskelse. De fleste mennesker opplever nok å bli avstandsforelsket en eller annen gang iløpet av livet, men Øverland forklarer at hvor grensen går er ulikt fra person til person. De fleste har gjort dumme eller barnslige ting når de har vært avstandsforelsket, eller ulykkelig forelsket, uten at det er noe farlig ved dette.

- Da har man fikseringen, men tar ikke direkte kontakt. Man kan forfølge noen, men sier sjelden i fra. Man kan samle på eiendeler og lignende, og kanskje til og med ringe og legge på, men man vil vanligvis ikke skremme, plage, skade eller drepe. Man skal vokte seg for å sykeliggjøre normal adferd, forklarer psykologen og utbroderer. 

- De fleste som er avstandforelsket er ikke deprimerte, men triste. De fleste har ikke angst, selv om de er engstelige. Og de fleste ekskjærestene er ikke psykopater, men drittsekker. Drittsekk i seg selv er ingen diagnose. Ulykkelig kjærlighet og avstandsforelskelse er ikke en sykdom, i de fleste tilfeller er dette helt naturlig.

«Alle» gjør det

I dag er det blitt ennå enklere å forfølge hverandre, og det er ikke så uvanlig å være snikjeger på Internett, det finurlige ved det er at det stort sett er vanskelig å oppdage dersom du blir «forfulgt».

Emma Larsen (20), er student ved Markedshøyskolen. Hun bruker selv de ulike sosiale mediene på denne måten, og mener at dette er noe alle gjør.

- Det er ofte jeg oppdaterer meg på hva som skjer i andre sitt liv gjennom å snoke på Facebook. Jeg mener, og tror, at alle snoker i andres liv der inne.

- Jeg hadde blogg, men fant ut at dette ikke var noe for meg. Rett og slett fordi jeg ikke var helt komfortabel med å skrive ned absolutt alt om meg selv, slik at alle kunne lese det.

Cyberstalking, eller uskyldig snoking?

- Cyberstalking er en egen form for stalking der man kommenterer negativt, eller gjentatte ganger positivt, på tross av at man får beskjed om å ikke gjøre det.

Dette er Larsen fullstendig klar over.

- Når man oppretter en Facebook-profil, eller en blogg og bruker denne aktivt, er dette noe man må leve med. Da har du godtatt at andre kan følge livet ditt, hva du driver med, og hvor du befinner deg. Man må nesten tenke seg om litt før man legger ut bilder, og statuser om hvor man befinner seg.

Øverland forklarer hvorfor:

- Internett har også gjort det lettere å spore opp, og kontakte offere for å bedrive "vanlig" stalking.

Bør man være litt på vakt?

- Ja. Ta dette på alvor. Cyberstalking kan være like farlig som annen stalking, og kan være varselstegn på at vanlig stalking er i emning.

En moderne form for flørt?

Heldigvis er det mulig å blokkere personer, og ukjente på Facebook, slik at man har en viss kontroll. Dette gjør kanskje alt føles litt tryggere, og det er heller ikke uvanlig at Facebook brukes i forbindelse med sjekking. Dette har Emma Larsen selv erfart.

- Det er lettere å si ”legg meg til på Facebook”, enn å gi bort mobilnummeret til en ukjent person. Nettet gjør at det er lettere å holde en «crazy stalker» på avstand.

Øverland er for så vidt enig i dette.

- Bruk av sosiale media gjør sjekking lettere ved at man blant annet kan teste ut flørten, forklarer psykologen, men trekker samtidig en soleklar grense.

- Men om man blir avvist, kan det være vanskelig, og vondt å ha vedkommende som venn, og se hva vedkommende legger ut av bilder og oppdateringer. Det blir som å bli avvist av en på studiet, eller i vennegjengen, og måtte se ham/henne hver dag. Det kan være sårende, og igjen føre til at man blir fristet til å gjøre dumme ting.