(StudentTorget.no):

Tidsplanlegging dreier seg i stor grad om å finne ut hvordan DU vil ha det.

– Det handler om å finne balansen i forhold til hva som fungerer for deg. Alle lærer forskjellig, sier Marit Rønning Lund, rådgiver i SiT Råd og kursholder i tidsplanlegging, og legger til:

– Den største tidstyven for veldig mange studenter er at de bruker læringsstrategier som ikke fungerer for dem. Fra førsteklasse til og med videregående, er vi liksom formet inn i et A4-format hvor vi skal fungere best mellom åtte og fire, men sånn er det ikke. Det er også slik at noen henter energi ved å sitte alene og gjøre oppgaver, mens andre søker ut i kollokviegrupper og foretrekker å samarbeide med andre. Noen liker å sitte på lesesalen og noen liker å sitte hjemme. Vi er veldig forskjellige.

Må lære å prioritere 


KURSHOLDER I TIDSPLANLEGGING: Lag uke- og dagsplaner, anbefaler Marit Rønning Lund i SiT Råd. (Foto: Privat) 

 

At jevnt og trutt arbeid gjennom hele semesteret lønner seg i form av mindre stress og arbeidsmengde før eksamen, er de aller fleste klar over. Likevel lar mange pensumbøkene ligge urørt til langt ut i semesteret. Hvorfor?  

– Jeg tror rett og slett at man mister litt oversikten i forhold til alt som skal gjøres. Man kommer på et nytt studium, med nye fag som man ikke er så godt kjent med, og så bare vokser det, sier Lund.

Rådgiveren mener det å utsette skolearbeidet fungerer som en slags unngåelsesstrategi for en del studenter.

– Du trøster deg for eksempel med at du jobber «best under press», og unngår å kjenne på at dette må du få unna fordi du gruer deg litt for å starte på oppgaven.

Ifølge Lund sliter enkelte studenter med å prioritere.

– Hvis du vet at du har veldig mange oppgaver å gjøre, blir alt like viktig hvis du ikke er flink til å prioritere det viktigste av det viktige. Du begynner å se deg rundt og tenke at «kanskje jeg skulle ha vasket klær» eller «kanskje jeg må vaske huset» og så må du bare gjøre det. Alt blir veldig viktig, og det gjør at du ikke kommer helt til bunns i det som er viktigst akkurat her og nå. Det å få oversikt over alle gjøremål og prioritere ut fra det er et tips, sier kursholderen i tidsplanlegging. 
 

LES OGSÅ: Hurtiglesing for nybegynnere  
 

Behandle studiet som en jobb

Veldig mange studenter sliter med å planlegge sin egen studiehverdag.

– Mange kommer rett fra videregående eller har hatt et friår for å jobbe og da er de vant med at det er andre som legger opp planen for dem gjennom timeplaner, faste timer på skolen og lignende. Da blir overgangen fort litt for brå, både ved at man kanskje flytter til en fremmed by og skal begynne å administrere tiden i sitt eget liv, sier rådgiveren.

For å skape mer struktur i studiehverdagen oppfordrer Lund alle studenter til å dele døgnet inn i åttetimers bolker. 

– Da skal det være åtte timer jobb, åtte timer med fritid og åtte timer med søvn. Og når du jobber, velger du litt selv, sier Lund.

Finn ut når du fungerer best. Er det fra tidlig om morgenen eller er det fra klokken tolv på formiddagen og utover? Det er nemlig når du er på ditt mest opplagte, at du skal ta fatt på de vanskeligste oppgavene.

Som student er det lett å få følelsen av at man aldri har helt fri. Det finnes alltid en pensumbok som bør leses eller øvingsoppgaver som må gjøres. For å bryte med denne tankegangen, og kunne ta fri med god samvittighet, bør du behandle studiet som en vanlig jobb med 40-timers uke, fast start- og sluttidspunkt og helgefri. Når du er ferdig med arbeidsdagen skal du ikke gjøre noe studierelatert, men bruke tiden på andre aktiviteter som gir deg energi.

Og husk, i eksamensoppkjøringen og andre travle perioder er det særlig viktig å legge inn aktiviteter som får deg til å koble av, for eksempel trening, kafébesøk eller en tur på kino.

– Hvis du har bestemt deg for at arbeidsdagen din slutter klokken tre, prøv å avslutte da, selv på dager hvor du er i flytsonen og kan sitte til klokken blir seks eller åtte. Da er det enklere å komme tilbake til flytsonen igjen dagen etter, fordi du allerede er påkoblet og ikke trenger å bruke så mye tid på å finne tilbake til der du avsluttet dagen før. Det handler om å sørge for en likevekt, sier rådgiveren.
 

LES OGSÅ: Her er studieteknikkene som førte til toppkarakterer
 

Lag ukeplaner

For å få oversikt over alle ukens gjøremål, anbefaler Lund å lage ukeplaner hvor du setter inn alle faste aktiviteter; når du skal trene, tidspunkt for forelesninger og når du eventuelt skal være på deltidsjobben din. I tillegg bør du se på semesterplanen for fagene og fylle inn fastsatte eksamensdatoer, innleveringer og øvinger. 

– Det er mye enklere å følge opp noe du har gjort skriftlig. Da kan du bare stryke det ut istedenfor å gå og tenke på alt du skal gjøre, opplyser rådgiveren. 


EN OVERSIKT OVER UKENS GJØREMÅL: Inkluder tidspunkt for forelesninger, trening og deltidsjobb i ukeplanen, oppfordrer Marit Rønning Lund i SiT Råd. (Foto: Thinkstock) 

 

En av de vanligste fallgruvene når man setter opp en arbeidsplan, er å planlegge for liten tid til oppgavene.

– Helt i startfasen vil jeg anbefale at du setter av det dobbelte av tid i forhold til det du tror du vil bruke. Se heller på det som en buffer hvis du bruker kortere tid. Da kan du enten gjøre andre ting i den tiden du har «kjøpt» deg, eller ta fri med god samvittighet, oppfordrer Lund.

Rådgiveren anbefaler å legge inn én «bufferdag» i uken, hvor du ikke planlegger veldig mye. Tanken er at du da skal kunne gjøre alt du ikke har rukket å gjøre tidligere i uken.

– Det er lurt å sørge for å ha en buffer så man ikke kjenner på at oppgavene bare vokser. Du kan gå med alt det du skal gjøre inne i hodet ditt, men så lenge du ikke har satt av plass til det, får du heller ikke gjort det. Da føler du at du aldri kan planlegge fritid med god samvittighet fordi du hele tiden har en oppgave hengende over deg, sier SiT-rådgiveren. 


LES OGSÅ: Ni studieteknikker som fungerer

Planlegg dagen

I tillegg til ukeplanene anbefaler Lund å lage dagsplaner hvor du planlegger i detalj hva du skal gjøre i løpet av dagen; når du står opp, spiser frokost, skal trene, er på forelesning. Har du forelesningsfri, må du huske å fylle dagen med andre studierelaterte aktiviteter. 

– Før du forlater arbeidsplassen din er det lurt å ha en evaluering og se litt på hva du fikk gjort, og hva du eventuelt gjorde istedenfor hvis du ble distrahert. Diskutér med deg selv hva som kunne ha hjulpet for at du skulle ha fulgt planen, før du igjen planlegger neste dag før du går hjem, oppfordrer rådgiveren og tilføyer:

– Da er det lettere å komme i gang dagen etter, for man bruker veldig mye tid på å finne ut hvor man skal starte. Hvis du har det nedskrevet er det også mer forpliktende overfor deg selv, og du vet hele tiden hvor du er i studiet. Det er veldig nyttig for å se om du er på rett vei mot eksamen, og har fokus på det viktigste. 

Når man skal utarbeide en arbeidsplan kan det være fristende å sette opp et bestemt antall kapitler eller sider som skal leses hver dag. Fokuset bør imidlertid være på hva du skal lære, ikke på antall sider.

– Bytt ut les med å forstå. Da er du enda mer klar over hva du er på jakt etter. Hvis noen spør deg hva du har lest om etter at du har lest fire kapitler, husker du kanskje ikke så mye fra det du har lest fordi målet bare var å komme igjennom de fire kapitlene, forteller Lund.

Husk også å sette av tid i planen til repetisjon og pauser, og ha samtidig i bakhodet at planen skal tilpasses din energisyklus og lærestil.

– Vi pleier å si at det å skrive en god plan er nesten det samme som å legge et puslespill. Du må prøve ut flere ting for å finne det som passer deg best. Og da bør du ikke legge inn for mye i selve planen, sier Lund.
 

LES OGSÅ: Slik holder du deg topp motivert til studiene 


Ethvert prosjekt trenger en prosjektplan 

– Det finnes ingen rett måte. Det er derfor temaet tidsstyring er så vanskelig, sier Bjørn Hopland. 


EKSPERT PÅ TIDSSTYRING: Lærer man å håndtere sin egen tid i løpet av studiene vil man ha et bedre utgangspunkt for karrieren, mener Bjørn Hopland. (Foto: Silje Sandgrind) 

 

Hopland er eier av selskapet SmartEndring, der han lærer ledere og team å bli mer effektive i jobbhverdagen. I et foredrag under Karrieredagene på Handelshøyskolen BI, oppfordrer eksperten på tidsstyring studentene til å lære seg å håndtere sin egen tid før de begynner å jobbe.

– Hvis du lærer å håndtere dette mens du studerer, har du et mye bedre utgangspunkt for karrieren, for du vil ha de samme utfordringene i arbeidslivet. 

Hopland mener en av årsakene til at vi utsetter ting er at målene er langt frem i tid. Har du en innlevering om to uker, er det lett å gå i fellen å tenke at dette ikke vil ta så lang tid og at du kan gjøre det de siste dagene. Dette er risikosport, ifølge Hopland.

– Jeg har jobbet mye med prosjekter og vet at du må ha en prosjektplan hvis et prosjekt skal være vellykket. Det er den eneste måten du kan kontrollere prosjektet og vite hvor du er til enhver tid, sier han og legger til:

– Risikoen er at du tenker at det er to dagers arbeid og derfor utsetter det til de to siste dagene før du skal levere. Det som ofte skjer er at du finner ut at du mangler noe og at det tar tre dager å få tak i det. Det er litt sent.  

Ekspertens råd er å sette opp en plan for hva du skal gjøre i løpet av de to ukene frem mot innleveringsfristen.

– Begynn første dag med å lage tankekart. Dag to-tre kan du jobbe med introen og skrive et sammendrag under hvert eneste kapittel, da finner du ut om du trenger noen kilder du ikke har og har fortsatt tid til å finne dem. På dag seks har du kanskje ditt første tekstutkast, og kanskje har du også tenkt på illustrasjoner eller grafer du trenger. Dag åtte har du et dokument klart som du kan vise til andre og få tilbakemeldinger. Dag ni kan du gjøre endringer, og levere dag ti, sier Hopland og tilføyer: 

– Hver gang du når en milepæl kan du tenke at «nå har jeg gjort det jeg skal og kan gjøre noe annet». Du trenger ikke å bekymre deg fordi du vet du er i rute. 
 

LES OGSÅ: Syv kriterier for et vellykket gruppearbeid  

 Tips til å skrive en god arbeidsplan: 

 

✔ Lag ukeplaner og mer detaljerte dagsplaner. 
 
✔ Bruk kun én kalender/almanakk. 
 
✔ Legg inn alle faste aktiviteter, for eksempel tidspunkt for trening, forelesninger og deltidsjobb. Legg også inn dato for eksamener, innleveringer og øvinger. 
 
✔ Bruk fargekoder: Rødt på oppgaver som ikke er påbegynt. Oransje på oppgaver du har begynt på, men som ikke er helt ferdig. Grønt på oppgaver du er helt ferdig med. 
 
✔ Sett av dobbelt så mye tid som du tror du trenger til hver oppgave. 
 
✔ Ha fokus på hva du skal lære, fremfor hvor mange sider du skal lese. 
 
✔ Belønn deg selv hver gang du når en milepæl eller et mål. 
 
✔ Skru av forstyrrende elementer når du jobber, for eksempel mail-innboks, Facebook og andre sosiale medier. 

 


Slik holder du motivasjonen oppe

Selv om man lager gode uke- og dagsplaner kan det til tider være utfordrende å ha selvdisiplin og motivasjon nok til å faktisk gjennomføre dem. Marit Rønning Lund i SiT Råd mener nøkkelen til økt motivasjon er å finne glede i det du får til.

– Det handler om å være fornøyd med det du får til og om å belønne deg selv. Om det er en stor oppgave, en bachelor eller en master som skal inn, sørg for at du har noen små gulrøtter og belønner deg selv. Dette er med på å øke motivasjonen for å nå målene.  

Motivasjon handler også om hva du sier til deg selv. og r er negativt ladede ord som bidrar til å legge mer press på deg selv. Bytt ut disse ordene med vil, oppfordrer rådgiveren. Kutt også ut ordet prøve. Hvis du sier at «jeg skal prøve å få det unnagjort» går du egentlig ikke inn for det, mener Lund. 

– Studiene er noe du gjør frivillig og da må den indre motivasjonen bytte ut må med vil, «dette vil jeg få til», «dette vil jeg gjøre fordi jeg vet det har stor innvirkning på meg».

Lund minner om at en arbeidsplan skal være stressdempende, ikke det motsatte. Noen ganger må vi derfor falle til ro med at ikke alt går som planlagt.

– Vi må akseptere at ikke alt går etter planen innimellom, det er helt greit. Planen skal være stressdempende ved at du hele tiden vet hvor du er, avslutter Lund.


Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet