(StudentTorget.no):

Er du typen som noterer i skriveboka så blekket spruter hver gang du åpner en pensumbok eller er på forelesning, men likevel føler at materialet du sitter igjen med er helt ubrukelig i eksamensforberedelsene? Da er du ikke alene!

– Veldig mange studenter skriver mye notater, men jeg tror at en del av dem har litt å gå på i forhold til det å skrive smartere, sier Berit Chr. Nestås Gaaserud, kursholder i studiemestring og rådgiver i SiB Rådgivning. 

Notater = god skrivetrening 

Ifølge Gaaserud har notatene kun en nytteverdi så lenge man kan bruke dem igjen. 

– Jeg har møtt veldig mange studenter som sier at de bruker enormt mye tid og krefter på å sitte og skrive notater både på forelesninger og fra pensum, men at notatene ikke har en god gjenbruksverdi etterpå. Da sitter en del av dem igjen med en følelse av at det egentlig er lite effektivt, forteller Gaaserud.


KURSHOLDER I STUDIEMESTRING: - Veldig mange studenter skriver mye notater, men jeg tror at en del av dem har litt å gå på i forhold til det å skrive smartere, sier Berit Chr. Nestås Gaaserud i SiB Rådgivning. (Foto: SiB Rådgivning)

Rådgiveren påpeker at mange faktisk ender opp med å lage nye notater ettersom de opprinnelige notatene er for dårlige. For å unngå dette ekstraarbeidet er det er viktig å ha en bevisst tanke bak hva man noterer, mener Gaaserud.

– Veldig mange studenter går i fallgruven ved at de skriver for mye notater på et altfor tidlig tidspunkt. De låser arkene sine og fyller side, på side, med masse tekst. Dette er umodent fordi de enda ikke vet hva som er viktig og ikke. Istedenfor kan det være lurt å skrive mindre, plukke ut det som er mer viktig, og kanskje heller bruke tiden utover i semesteret på å fylle ut arkene med mer informasjon, sier rådgiveren.

Har man innarbeidet en god notatteknikk er fordelene imidlertid flere, forteller Ingunn Nilsen, som er koordinator i Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Fordelene er at du, særlig når du leser, blir minnet på om du får med deg det som står i boka, for du kan ikke ta notater hvis du ikke er våken. Skriver du gode notater har du også bra stoff du kan bruke når du skal repetere før eksamen, sier Nilsen. 

Ifølge Gaaserud i SiB Rådgivning kan god notatteknikk dessuten hjelpe deg til bedre eksamensresultater.

– God notatteknikk er en av de viktigste studieteknikkmetodene en student kan ha. Det er fremdeles sånn på universitets- og høgskolenivå at man har mange skriftlige eksamener. Er du flink til å skrive gode notater, er venn med pennen og skriver mye, så får du en uvurderlig skrivetrening. For hvor flink du er til å skrive er jo egentlig det eneste grunnlaget de har til å vurdere deg ut fra. God notatteknikk henger derfor veldig sammen med hvor godt du kan avlevere en eksamensbesvarelse. 
 

LES OGSÅ: Ta kontroll over studiehverdagen 

Finn DIN notatteknikk 

Vi tilegner oss kunnskap på forskjellige måter. Noen foretrekker å skrive ned nesten alt som blir sagt på forelesning, enkelte skriver kun stikkord, mens andre føler noteringen bare er distraherende. Å bli en mester i å ta notater handler derfor om å knekke sin egen notatkode. 

– Du skriver ikke notater til andre enn deg selv. Dette innebærer at du kan skrive på hvilken som helst måte så lenge det gir mening for deg. Notatene er på en måte beskjeder til deg selv. Hele plattformen for god notatteknikk er derfor at du må utvikle hvordan du kan være i god dialog med deg selv skriftlig, forklarer Gaaserud. 


IKKE MARKER FOR MYE: Når du bruker markørtusj skal du kun markere 10-20 prosent av teksten, forteller Gaaserud i SiB Rådgivning. (Foto: Thinkstock) 

Er du typen som lærer best ved å bruke visuelle læremetoder? Da kan kanskje tankekart være en notatteknikk som passer for deg. I et tankekart har du et tema eller begrep i midten av et ark, med grener ut til stikkord som er tilknyttet begrepet.

Dersom du foretrekker å notere stikkord og lengre setninger for hånd, kan Dobbel-kolonne-notat (også kalt Cornell-metoden) være et alternativ. Teknikken går ut på å dele et A4 ark inn i ulike soner. På høyre side har du god plass til å skrive notater. På venstre side av arket har du samtidig en bred marg hvor du kan hente ut og notere nøkkelord, temaer eller spørsmål. Nederst på arket har du et ledig felt hvor du kan fylle inn egne notater, for eksempel fra når du bedriver egenlesing. 

– Når du jobber på en mer bevisst måte med å fylle på disse notatarkene utover i semesteret, vil du ha veldig gode notater når du skal begynne eksamenslesingen, fordi du har utviklet dem over tid og har modnet over tid i faget. Du vil kanskje sitte igjen med mye mindre notater i forhold til mengde, men kvalitativt vil notatene være svært mye bedre, forteller rådgiveren.

Mens noen lærer best ved å skrive mye, lærer andre bedre ved å lytte aktivt og delta i dialog med andre. Ifølge Gaaserud skal du ikke ha dårlig samvittighet dersom du ikke noterer noe som helst, fordi du føler at du lærer bedre kun ved å lytte til det foreleseren sier.

– Vi er jo flokkdyr, så når vi ser at veldig mange andre sitter og skriver, er det fort gjort å tenke at vi ikke kommer til å gjøre det bra siden vi ikke skriver. Men det er ikke nødvendigvis sannheten. Det som fungerer for deg trenger ikke å fungere for meg, sier Gaaserud og legger til:

– Vær litt nysgjerrig på deg selv og prøv ut litt ulike notatteknikker. Om ikke plan A fungerer, så prøv ut en plan B. Hvis heller ikke denne fungerer, så finn en plan C. Det handler veldig mye om å finne smarte måter å lære på, og måten du brukte på videregående trenger ikke være riktig for deg som student.
 

LES OGSÅ: Hurtiglesing for nybegynnere
 


BRUK EGNE ORD: Ved å bruke egne ord når du skriver notater får du testet ut om du har forstått stoffet, mener Ingunn Nilsen i Studieverkstedet. (Foto: Privat) 

Bruk egne ord

Uansett hvilken notatteknikk du ender opp med bør du unngå å sitere direkte fra bøker eller foreleseren. Koordinator i Studieverkstedet, Ingunn Nilsen, understreker viktigheten av å bruke egne ord når du skriver notater. 

– Det mange studenter sliter med, er at de ikke klarer å bruke egne ord på fagstoffet. Når man tar notater underveis har man lett for å bare skrive av, men det er ikke til noen særlig nytte annet enn for at du skal kunne huske fakta. Du lærer deg ikke å formulere stoffet med egne ord, forklarer Nilsen.

Ved å bruke dine egne ord når du skriver notater får du dessuten testet ut om du forstår stoffet.

– Hvis du ikke klarer å skrive en kvart side med notater etter at du har lest et kapittel, har du ikke forstått det du har lest. Du ser også hvilke partier som var vanskelige og som du må lese en gang til. Det er en fin måte å sjekke om du har vært våken mens du leser og om du rett og slett har forstått det, sier Nilsen og føyer til:

– Dersom det er ord du ikke forstår som går igjen når du leser, bør du slå dem opp. For det hjelper ikke å ha mange fine ord i notatene hvis du ikke skjønner dem. 
 

LES OGSÅ: Her er studieteknikkene som førte til toppkarakterer

 

– Finn nøkkelordene

Flere tusen sider pensum kan fort virke uoverkommelig, særlig når man ønsker å oppsummere det hele i notater.

– En klassisk felle mange går i når de kommer rett fra videregående og skal lese mye teori, er at det er fort gjort å føle at man blir litt overveldet. Det er veldig mange tusen sider man skal lese og alt føles viktig, sier Gaaserud.

Rådgiveren påpeker at det kun er 10-20 prosent av pensum som egentlig er viktig. De 80-90 resterende prosentene er fyllord som hjelper til med å lage avsnitt og kapitler. Det essensielle er derfor å lære seg å finne gullet, nøkkelordene som utgjør de viktigste prosentene. Det er disse du bør notere. 

– Hvis du skreller vekk alt det andre og sitter igjen med kjernen, så utgjør det veldig mye mindre enn alle disse tusen sidene, sier Gaaserud og tilføyer:

– Det gjenspeiler seg også når man skal bruke markørtusj. Det er bare de 10-20 prosentene du skal gule ut, og maks to ord sammenhengende, ikke hele setninger eller avsnitt. Det viktige er nøkkelordene. 

 Tips til god notatteknikk: 

 

✔ Hold orden på notatene! Skriv alltid dato, navn på foreleser og tema for forelesningen. Nummerer sidene, stift dem sammen og putt dem i mapper under temaer og fagområder. 
 
✔ Forbered deg før du leser eller går på forelesning. Bla igjennom den aktuelle litteraturen, se på overskrifter, les første og siste avsnitt i kapitlet, se på tekstbokser og modeller for å få et inntrykk av hva som er viktigst.  
 
✔ Bruk fargekoder. For eksempel: Rødt på overskrifter. Grønt på fakta. Gult på forklaringer. Blått på definisjoner. Ikke marker mer enn 10-20 prosent av teksten!  
✔ Skriv stikkord, nøkkelord og punkter.  
 
✔ Del notatarket inn i ulike soner, med bred marg og mye plass, slik at du har mulighet til å fylle inn komplimenterende notater senere. 
 
✔ Repeter litt hver uke.  

 

Men, hvordan kan man egentlig identifisere den viktigste informasjonen når man sitter på forelesning?

– Det er ikke lett å vite hva som er det viktigste underveis, men det er ofte det foreleserne legger fokus på og gjerne gjentar. Det som står på PowerPointen eller det de skriver på tavlen, sier Ingunn Nilsen i Studieverkstedet. 

Nilsen mener det på forelesning kan være lurt å skrive stikkord, nøkkelord og punkter, ettersom man ofte ikke rekker å skrive hele setninger. 

– Noen er glad i å lage tankekart. Det er også en fin form å bruke på forelesning, for da blir det ikke lange setninger. Andre klarer fint å skrive lange setninger, men da er det lurt å gå igjennom notatene etterpå og skrive et minireferat av dem, eller markere det viktigste med en markørtusj, sier Nilsen.

Fem-ti minutters forberedelse før forlesningen vil også kunne hjelpe deg med å identifisere det viktigste stoffet, hvis du ikke har rukket å lese alt. Nilsens råd er å bla raskt igjennom pensum, se på overskrifter og lese første og siste avsnitt i kapitlet, slik at du får et inntrykk av hva som kommer.

Også når du leser pensum bør du få en oversikt over teksten før du tar notater i skriveboka eller i margen av pensumboka, forteller Nilsen.

– Det er lurt å lese et avsnitt eller en side før du tar notater. Hvis du tar notater for hver eneste setning, så vil alt virke viktig. Men hvis du leser en bit og så stopper opp, er det lettere å ta kortere og mer presise notater, sier Nilsen og legger til:

– Det samme gjelder om du markerer med markørtusj. Da er det også lurt å lese litt og så markere, ikke marker underveis!   
 

LES OGSÅ: Ni studieteknikker som fungerer


Bruk notatene aktivt

Gode notater kan være gull verdt i eksamensoppkjøringen, når du skal friske opp det du har lært i løpet av semesteret. 

– Hvis du har lange notater er det lurt å skrive korte referater av dem. Du kan også kommentere og markere i de lange notatene med markørtusj, og slik bruke dine egne notater nesten som om det er en annen tekst du leser, sier Nilsen.

Ifølge koordinatoren i Studieverkstedet er det ikke kun i eksamensperioden du bør tørke støvet av de oppsamlede notatene.

– Jeg anbefaler studenter å sette av litt tid en gang i uken, og gjerne en gang i måneden i tillegg, for repetisjon. Det er fordi hukommelsen svikter oss. Hvis du med jevne mellomrom repeterer 45 minutter, gjør det underverker på hva du faktisk lærer av det du har lest og hørt. Og da er notater gull verdt. Bruk dem aktivt, ikke bare sett dem i en ringperm eller legg dem i en mappe på PC-en, oppfordrer hun.

I løpet av et døgn daler hukommelsen med hele 70-90 prosent, opplyser Berit Gaaserud i SiB Rådgivning. Hun anbefaler derfor å starte dagen med et kvarters oppvarmingsøkt, hvor du kaster et raskt blikk på hva du gjorde dagen før; hvilke notater du skrev, hva gårsdagens forlesning handlet om og hva du leste.

– Når du henter opp igjen i hukommelsen det du jobbet med dagen i forveien, og så skal inn på ny forelesning som bygger videre på temaet, vil du kunne få en raskere og bedre forståelse av det nye stoffet fordi det kan relateres til det du allerede har i bevisstheten, forteller Gaaserud. 
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet