(StudentTorget.no):
 
Skal du gjennomføre en god og effektiv leseøkt er det helt avgjørende at det fysiske arbeidsmiljøet rundt er optimalt.

Pass på at: 

• Du har en god sittestilling. Sitt rett i stolen med rak rygg. 

• Du puster riktig. Pust dypt og bruk hele lungekapasiteten. 

• Temperaturen i rommet ikke er for høy eller lav. Optimal temperatur for lesing ligger på mellom 18 og 22 grader celsius. 

• Det er god ventilasjon i rommet. Dårlig luftkvalitet kan senke arbeidskapasiteten din med 20-30 prosent. 

• Støynivået er lavt og distraksjonene fra omverdenen få. 

• Du har god belysning som ikke er for svak eller for sterk. 

• Du har en fast arbeidsplass tilrettelagt for lesing. 

• Du har god avstand mellom øynene og boken / skjermen (cirka 30-50 cm). 

• Du finner gode lesetidspunkt. Les når du er mest opplagt. 

• Du får nok hvile og søvn, og tar korte pauser underveis i leseøkten. 


Jevnlige pauser gjør det lettere for hjernen å ta til seg informasjonen i teksten, mener Ingunn Nilsen. Hun er koordinator i Studieverkstedet ved Høgskolen i Oslo og Akershus

- Det er viktig å huske på å ta pauser. Gjerne minimum fem til ti minutter hver time. Hvis man tar seg tid til å gå ut og trekke litt frisk luft finner man ofte ut at det ikke er så vanskelig likevel, når man kommer tilbake til teksten. Ting løser seg ofte i hjernen mens man gjør noe annet, sier Nilsen. 
 

Hva ønsker du å få ut av leseøkten? 

For å få et godt utbytte av pensumlesingen er du nødt til å ha et bevisst mål med lesingen.

- Fra forskning vet vi at når gode lesere leser for å lære, er de strategiske og bevisste. Det betyr at de har en hensikt eller et mål med lesingen, og at de tilpasser lesemåten sin til dette målet. Gode lesere jobber med andre ord forskjellig med en tekst om de leser for å sette seg inn i nytt fagstoff, eller leser for å repetere en tekst de har gått gjennom tidligere, forteller Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO).

- Et viktig råd er derfor at man setter seg et mål for lesingen eller reflekterer litt rundt hensikten med leseøkta, da er det også lettere å vurdere om man er på rett vei, tilføyer professoren. 
 

LES OGSÅ: Slik blir du en mester i å ta notater

Ikke bare les for å lese 

I tillegg til å sette deg klare mål for lesingen, og tenke på hvordan du skal nå disse målene, er det viktig å overvåke egen forståelse, opplyser Anmarkrud. Med det mener han at du ikke bare må dure gjennom teksten, men stoppe opp underveis og stille deg spørsmålet: «forstår jeg dette?». 


VÆR STRATEGISK OG BEVISST: Du må ha et mål med lesingen, forteller Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk. (Foto: UiO) 

 

- Alle som har sittet på en lesesal har sikkert opplevd at man plutselig oppdager at man har lest en del sider og ikke fått med seg noe særlig av innholdet. Da er det ganske vanlig at man blar tilbake og begynner på nytt på akkurat samme måte. Dette kan selvsagt ha en hensikt hvis problemet var at man var ukonsentrert. Hvis dette ikke var tilfellet bør man kanskje forsøke å jobbe med teksten på en annen måte. Det er lett å lese på «autopilot», og dét er jo det motsatte av strategisk og bevisst lesing.

Ifølge Anmarkrud er bakgrunnskunnskapen vår (det vi kan om et tema fra før) viktig for god forståelse. Når du skal lese fagtekster bør du derfor aktivisere og bruke denne kunnskapen på en strategisk måte.

- Før man starter lesingen kan man bla litt i teksten og kikke på overskrifter og eventuelle illustrasjoner for å skaffe seg en idé om hva dette kommer til å handle om, for så å bruke litt tid på å tenke gjennom hva man kan om dette temaet fra før, sier professoren.      

Mens du leser er det lurt å ta pauser med jevne mellomrom for å vurdere hvordan informasjonen i teksten kan relateres til det du kan fra før. Presenterer for eksempel den aktuelle teksten et alternativt perspektiv enn det du kjente til fra før? Støtter den det du kunne fra før? Utdyper teksten noe du allerede visste? 

- Hvis målet er å skaffe seg en god forståelse av sammenhengen av et tema, som jo ofte presenteres på tvers av ulike pensumkilder og kapitler, vil det å lage seg tankekart, oppsummerende sammendrag og lignende, være gode strategier. De kommer også godt med når man skal i gang med repeteringen før eksamen, råder Anmarkrud. 

Det er også avgjørende å være en kritisk leser. Presenterer teksten ny og oppdatert kunnskap? Har forfatteren en agenda? Er forfatteren en troverdig fagperson?

- Dette blir særlig viktig når informasjon av varierende kvalitet bare er et lite nettsøk unna, påpeker Anmarkrud.

Til slutt er det nok en gang viktig å bruke overvåkingsstrategier for å sjekke om du har forstått innholdet i teksten. 

- Det kan for eksempel være å forsøke å forklare sentrale begreper eller ideer i en tekst for seg selv eller en medstudent, stille seg spørsmål fra teksten, eller forsøke å oppsummere teksten uten å ha den foran seg, forklarer UiO-professoren.

- Er man en strategisk og bevisst leser, fører det til at man bedre husker det man har lest, opplyser han.
 

LES OGSÅ: Unngå kjedsomhet på lesesalen

Sett mobilen på lydløs

- Hva kan hindre at vi tar til oss informasjon når vi leser? 

- Her vil det selvsagt være store individuelle forskjeller, men de aller fleste vil ha godt av ro rundt seg når de skal jobbe med fagstoff, sier Anmarkrud.

Hans råd er å sette mobilen på lydløs, slå av musikken og ellers fjerne så mange distraherende ting som mulig.

- Den menneskelige oppmerksomheten er dessverre en nokså skrøpelig innretning, og alt som konkurrerer om oppmerksomheten vår tar kapasitet vekk fra det som er viktigst når man leser for å lære; nemlig leseforståelsen, forteller professoren.
 

LES OGSÅ: Oppskriften på en vellykket kollokviegruppe

Lag leseplaner

I løpet av et semester er det lett å miste oversikten over alt som skal leses. Derfor kan det være smart å utarbeide leseplaner. 


LESEPLAN: Bruk emne- og timeplaner til å sette opp uke- og dagsplaner, anbefaler Ingunn Nilsen, koordinator i Studieverkstedet. (Foto: Privat)  

 

- Det er veldig lurt å bruke emne- og timeplanen til å for eksempel lage seg en ukeplan. Gjerne en per dag også. Særlig når det nærmer seg eksamen og du føler at du har en del du skulle ha lest, sier Ingunn Nilsen i Studieverkstedet.

Sørg for at du setter opp planene slik at du kommer innom alle emnene på pensum i løpet av semesteret. Fokus bør ikke være på hvor mange sider du skal lese hver dag, men på hva du skal lære. Sett også av tid til pauser og repetisjon.

UiO-professor Øistein Anmarkrud mener det kan være lurt å ta en prat med foreleser når man skal utarbeide leseplanene.

- Spør foreleseren om det er noen spesiell rekkefølge man bør lese de ulike tekstene i, eller finn ut om det er en hovedtekst på pensum som er mer grunnleggende for å forstå temaet enn andre tekster, sier professoren.

Han mener en god leseplan bør være detaljert, men ikke så tettpakket at det ikke er mulig å gjøre endringer underveis.

- Hva kan man gjøre hvis man sliter med motivasjonen for å lese? 

- Alle som har sittet på en lesesal som student opplever at motivasjonen ikke alltid er på topp. Da kan for eksempel det å tenke seg til hvordan det man leser om kan anvendes i praksis, eller forsøke å lage egne eksempler til det man leser om, gi økt motivasjon. Det er også slik at god og strategisk lesing gir økt forståelse, noe som i seg selv kan være motiverende, sier Anmarkrud.
 

LES OGSÅ: Ta kontroll over stuidehverdagen

Skumles før forelesning 

Det er alltid en fordel å komme forberedt på forelesning. Dette betyr ikke nødvendigvis at du må lese alle kapitlene som er satt opp i forbindelse med forelesningen. Har du ikke tid til å lese alt, kan du skumlese den mest relevante litteraturen.

Skumlesing handler om å få en rask oversikt over teksten. Se på innledningen, overskrifter og sammendrag, les første og siste avsnitt i kapitlene, teksten under bilder og figurer, og se etter nøkkelord (viktige fagbegrep).

- Når du går på forelesning har du i hvert fall vært borti stoffet. Da har du noen knagger å henge ting på, sier Ingunn Nilsen i Studieverkstedet.

Skumlesing er også en egnet lesemetode når du skal repetere stoff eller avgjøre om en artikkel eller en bok er relevant for oppgaven du skriver eller faget du tar. 


LES OGSÅ: Student og dyslektiker?  

 

Varier lesehastigheten 

Nilsen mener det er lurt å variere lesehastigheten når du leser fagtekster.

- Varier lesehastigheten etter hvor vanskelig stoffet er, og hva du skal bruke det til, oppfordrer hun. 

- Noen ganger er det eksempler som kanskje ikke er så viktige for ditt bruk, og da kan du skumlese det.

På enkel pensumlitteratur kan du altså holde et forholdsvis høyt lesetempo. Når du kommer til vanskeligere og viktige partier bør du derimot senke lesehastigheten slik at du er sikker på å få med deg alt innholdet.

Lesetips til eksamensinnspurten 


IKKE GI OPP I EKSAMENSINNSPURTEN: Du kan få gjort ganske mye på to-tre dager, forteller Ingunn Nilsen i Studieverkstedet. (Foto: Thinkstock)  

 

Dessverre er ikke alle studenter like flinke til å lage leseplaner og følge dem. Hvert semester går tusenvis av studenter i skippertaksfella. Når lesingen utsettes til de siste ukene før eksamen, er det store mengder pensum som skal gjennomgås på kort tid. Havner du i en slik situasjon, gjelder det å holde motet oppe.

- Ikke gi opp! Det er ganske mye man kan få gjort på to-tre uker, faktisk også på to-tre dager, hvis man er effektiv, beroliger Nilsen.

Se på pensumlister og emneplaner. Skaff deg en oversikt over hvilke emner du har vært borti, enten på forelesning eller gjennom egenstudier, og hvilke emner du har notater fra. Når du har skaffet deg en slik oversikt bør du begynne å lese på de emnene du er helt blank på.

- Skumles mest mulig. Les første og siste avsnitt i kapitlene. Når du har gjort det har du fått et overblikk. Hvis du har tid igjen får du heller lese mer, oppfordrer Nilsen.

Det er bedre å være innom de aller fleste temaene på pensum, enn å velge seg ut noen få temaer og lese kun på dem, mener koordinatoren i Studieverkstedet.

Selv om det kan være mye lesestoff å komme igjennom i dagene før eksamen, bør du ikke droppe de siste forelesningene. Da vil foreleseren som regel ta opp sentrale temaer, og kanskje gi noen små hint til hva du kan vente på eksamen.

- Du får både gode notater fra forelesningene, og samtidig vite hvilke temaer som er viktige på pensum, avslutter Nilsen. 
 

LES OGSÅ: Hurtiglesing for nybegynnere

Lær deg å lese hurtigere 

Skulle du havne i en skippertakssituasjon, er det definitivt en fordel å kunne lese raskt. I Norge ligger normal lesehastighet for voksne på rundt 200-250 ord i minuttet. Med litt trening og enkelte teknikker kan imidlertid de aller fleste komme opp i en lesehastighet på mer enn 500 ord per minutt. Det er dette som kalles hurtiglesing.

 Lesetips: 

 

✔  Les strategisk og bevisst.  
 
✔  Varier lesehastigheten.  
 
✔  Legg det fysiske arbeidsmiljøet til rette for lesing. 
 
✔  Lag leseplaner. 
 
✔  Skumles relevant pensum før forelesning. 
 
✔  Øv på å lese raskere. 

 

Når du leser i denne hastigheten vil du så vidt få med deg de fleste ordene, men ikke nødvendigvis forstå alt i teksten. Hurtiglesing egner seg derfor best som metode når du skal lese gjennom en fagtekst for første gang eller når du skal repetere. 

Start med å finne din nåværende lesehastighet. Finn frem en bok, tell antall ord på ti linjer og del på ti. Da har du gjennomsnittlig antall ord per linje. Les i fem minutter og tell hvor mange linjer du klarte å lese i løpet av denne tiden. Gang antall linjer med gjennomsnittlig antall ord per linje og del på fem. Tallet du står igjen med er så mange ord du leser i minuttet. 


Ønsker du å øke lesehastigheten din, kan du gjøre følgende: 

  • Les vertikalt. Det vanligste er å lese fra venstre mot høyre. Lær deg å lese nedover på siden. Aviser er utmerket når du skal trene på vertikal lesing (også kalt spaltelesing). 
  • Utvid lesesynsfeltet ditt (det området du klarer å lese ord og bokstaver i når du fikserer blikket på et punkt i teksten). Les med fokus på flere ord i slengen. 
  • Press lesehastigheten opp. Les så fort at du mister forståelsen av det du leser. Etter hvert vil hjernen venne seg til den høye lesehastigheten og oppfatte stoffet raskere. 
  • Bruk lesestøtte. Lesestøtte er å bruke en finger, penn, blyant eller lignende til å lede blikket mens du leser. 
  • Øv, øv, øv!


Når du leser hurtig er det fare for at du ikke får med deg alle ordene. Pass på at du ikke går glipp av viktige signalord som for eksempel ikke og men. Da er det lett å misforstå tekstens mening.

Mer informasjon om hurtiglesing får du på hurtiglesing.no. 

 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet