(StudentTorget.no):
 
Det er bare å innse det med én gang: hvis du vil oppnå toppkarakterer nytter det ikke å dune seg gjennom forelesningene og stole på det berømte skippertaket i eksamensinnspurten. Her må det noen gjennomtenkte studieteknikker til. 
 
Hvilke studieteknikker man bør bruke er derimot et kinkig spørsmål i seg selv. Ny forskning rokker nemlig ved de tradisjonelle antakelsene rundt hvilke studieteknikker som faktisk fungerer. 
 
Psykologer og forskere har testet effektiviteten av alle tenkelige studieteknikker allerede fra de første skolene så dagens lys, noe som har resultert i en haug med sprikende konklusjoner. I 2013 samlet derfor en gruppe forskere, ledet av John Dunlosky ved Kent State University, all forskningen i en egen studie, med mål om å finne fellesnevnerne som ville avdekke de egentlige sannhetene.
 
Her er noen av funnene fra studien «Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques», som ble publisert i den psykologisk-vitenskapelige journalen «Psychological Science in the Public Interest»:
 
 

Lite effektive studieteknikker

 
MARKERING OG UNDERSTREKING
Merking av potensielt viktige deler av pensum med markeringstusj er en svært populær studieteknikk blant studenter. Studien konkluderte derimot med at merking og understreking i pensumbøkene hadde liten effekt ut over det man får ved vanlig gjennomlesning. De hevder faktisk at det kan ha negativ effekt på læringsutbyttet, spesielt dersom hensikten er å forstå de større sammenhengene i en tekst. Teknikken kunne hatt mer nytteverdi dersom man kunne effektivisert måten man markerer på, men dette vil kreve mer forskning på hvordan man i så fall bør gå frem, lyder konklusjonen. 
 
 
FLERE GJENNOMLESINGER
En annen populær studieteknikk er å pløye gjennom den samme teksten flere ganger, i håp om at man husker innholdet bedre for hver gjennomlesning. Selv om det kan ha tydelige fordeler for enkelte studenter, er det ifølge forskerne hovedsakelig individuelle faktorer som spiller inn på hvor god nytteverdi man har av dette. Det konkluderes med at det er studenter med generelt god hukommelse og læringsevne som har mest utbytte av dette. For gjennomsnittsstudenten vil det derimot være mer lønnsomt å bruke tiden på teknikker som scorer høyere i studien. 
 
 
SAMMENDRAG
Her sikter de ikke til å lese sammendragene som finnes på slutten av kapitlene i mange lærebøker, men å skrive egne sammendrag for å memorere hovedtrekk og kartlegge hva man ikke husker. Siden pensum innen høyere utdanning ofte innebærer enorme menger informasjon, vil man ofte forsøke å identifisere hva som er viktig og hva som er mindre viktig å lære seg. Mange velger derfor å skrive egne sammendrag underveis i lesingen. Forskerne understreker at denne teknikken bør forbeholdes fagene hvor konkrete fakta, som årstall og navn, er det viktigste. Dersom man skal forstå de store sammenhengene i et fag eller i et tema, slik som ofte er tilfellet i akademia, blir oppsummeringene ofte for tynne. Bruk dem i så fall som et verktøy for å huske spesifikke fakta i tillegg til å ha forstått helheten gjennom andre metoder. 
 
 
VISUALISERING
Dette er en memoreringsteknikk som går ut på å danne seg mentale bilder av pensum mens man leser pensum eller lytter aktivt under forelesningene. Mange bruker denne teknikken fordi vi mennesker husker bilder bedre enn verbal eller skriftlig informasjon. Bilder er konkrete, mens informasjon er abstrakt. Visualiseringsteknikken skal konvertere abstrakt informasjon til noe konkret, som dermed er lettere å huske under en eksamen. Studien konkluderer med at visualisering kun egner seg til visse typer informasjon, som faktisk lar deg skape et logisk bilde i hodet. I likhet med sammendrag og markering, har det mest nytteverdi dersom målet er å huske veldig spesifikke fakta – og ikke en generell forståelse av et tema.
 
 

Den mest effektive studieteknikken

 
DISTRIBUERT LÆRING
Begrepet «distribuert læring» innebærer (logisk nok) at man distribuerer læringen over tid. Forskning viser nemlig at vi mennesker lærer bedre gjennom flere korte økter over lengre tid, fremfor intensiv pugging over kortere perioder, slik som mange av oss vil kjenne igjen fra skippertaksmetoden. Skippertaket er selvfølgelig bedre enn ikke å lese noe som helst, men forskerne er krystallklare i sin konklusjon: Hvis det samme antallet studietimer blir fordelt ut over lengre tid, er det ekstremt mye mer effektivt. Distribuert læring handler altså mer om når man bør studere, fremfor hvordan man bør studere. Nøkkelen ligger med andre ord i å studere til rett tid.
 
Så da blir spørsmålet; hva er «rett tid»? Vel, det kommer an på hvor lenge man har lyst til å huske det aktuelle stoffet. Forskningen viser at de beste resultatene får man når pausen mellom studieøktene er omtrent 10-20 prosent av hvor lenge man vil at det skal sitte i hukommelsen. For eksempel, hvis man vil huske stoffet i én uke, bør studieøktene være med 12 til 24 timers mellomrom. For å huske noe i fem år, bør studieøktene være med 6 til 12 måneders mellomrom. 
 
Siden målet for studenter hovedsakelig er å gjøre det bra på eksamen, antyder forskerne at om lag én måneds opphold mellom øktene er ideelt for studenter. Altså; temaet som tas opp på forelesningen 1. september bør bearbeides den 1. hver måned frem mot eksamen. 
 
Læringsøkter bør derfor organiseres etter de fire stadiene forarbeid, arbeid, etterarbeid og repetisjon, med jevne mellomrom. Ironisk nok dreier øktene seg om å bruke noen av studieteknikkene som i studien ble vurdert som mindre effektive individuelt sett. 
 
 

Konklusjon

 
Selv om forskningen kan gi oss en pekepinn på hvilke studieteknikker som er mest effektive, bør man generelt prøve seg frem med hvilke studieteknikker som passer best for seg. Alle lærer på forskjellige måter, så det er ingenting i veien for å eksempelvis lese teksten flere ganger dersom du føler at det funker for deg. 
 
Det er nemlig mye sannhet i hva den amerikanske forfatteren Mark Twain (1835 – 1910) sa om den tilsynelatende troverdigheten i statistikkbasert forskning : 
 
«There are three kinds of lies: lies, damned lies, and statistics.»
 
 
(Kilde: Studien «Improving Students’ Learning With Effective Learning Techniques», publisert i den psykologisk-vitenskapelige journalen «Psychological Science in the Public Interest» i 2013)