(StudentTorget.no):
 

I en serie artikler på StudentTorget svarer forfatteren av bestselgerboken Superstudent, Olav Schewe, leserne på spørsmål knyttet til hvordan man kan lære mer effektivt og få bedre karakterer.

 

Her hjelper han en sykepleierstudent med å takle et overveldende stort pensum.

 

En student spør:

 

– Jeg er en sykepleierstudent som sliter veldig med å komme meg gjennom pensum. Det er ekstremt mye å lese og nærmest umulig for meg å lese gjennom alt én gang, og helt umulig å lese gjennom én gang og så repetere. Hjelp!

 

 

Svar fra Olav Schewe:

 

Det er ikke uvanlig at pensum er så stort at det rett og slett ikke er tid til å lese gjennom alt grundig. Det kan for eksempel skyldes at det er vanskelig å finne god litteratur som treffer kursets kjerne akkurat. Dermed kan foreleseren bli nødt til å sette opp et helt kapittel på 50 sider som pensum, selv om det strengt tatt bare er syv av dem som er eksamensrelevante. Her er tre steg du kan følge for å håndtere fag med overveldende pensum. 

 
 

1. Finn ut hva som er eksamensrelevant

Ekspert på studieteknikk

Olav Schewe har skrevet boka «Superstudent – lær mer effektivt, få bedre karakterer» og holdt en rekke kurs og foredrag i å lære smartere. Han er utdannet fra University of Oxford i Storbritannia, NHH i Bergen og UC Berkeley i USA.

FOTO: Ruben Kvamme

Selv om artikler eller bøker er satt opp på pensumlista, betyr ikke det automatisk at de er direkte eksamensrelevante. I mange fag fungerer artikler og bøker mer som ekstrahjelp som støtter oppunder forelesningene. Selv i fag hvor pensumlitteraturen er viktigere enn forelesningene, er det sjeldent at alt er eksamensrelevant. Før du begynner å lese fra perm til perm bør du derfor lage deg en oversikt over hva som faktisk er eksamensrelevant. Se etter i kursbeskrivelsen eller i informasjon du har fått utdelt av foreleseren. Du kan også gå direkte til foreleseren og si at du synes pensum er altfor omfattende og spørre om han kan komme med noen presiseringer eller råd. Sist, men ikke minst bør du diskutere dette med andre medstudenter. Ofte kan forelesningsnotatene være et bedre utgangspunkt enn pensumboka.

 
 

2. Velg ut det viktigste

Når du har fått oversikt over hva som i teorien kan dukke opp på eksamen, bør du forsøke å korte den ned til hva som mest sannsynlig vil dukke opp. Det er nemlig begrenset hva som kan få plass i en eksamensoppgave. Her kan du igjen snakke med medstudenter eller med foreleseren. Ofte forteller foreleseren før eksamen eller underveis i semesteret hinte om hva som er viktigste og hva du må kunne før eksamen. Du kan også gå over tidligere eksamenssett og se om de ligner på hverandre fra år til år. Dersom de gjør det, gir gamle eksamenssett ofte en god pekepinn på hva som er viktig. Om du sliter med å velge bort ting, så lag allikevel en prioritering og sørg for at du hvertfall lærer deg det du mener er viktigst først.

 
 

3. Finn den mest effektive læremetoden

Når du vet hva du bør fokusere på, er det på tide å se på hvordan du kan lære deg det best mulig. Måles du på eksamen i hvorvidt du kan gjengi teorier og modeller, kan det være lurt å bruke visuelle teknikker som reiserutemetoden for å lære ting utenat. Dersom det blir blir mest lagt på hvorvidt du kan anvende modeller og teorier, er forståelse desto viktigere. Da kan det være lurt å bruke en del tid på å diskutere de sentrale rammeverkene i grupper med andre studenter. Dersom eksamen er preget av oppgaveløsing, er det dette du bør bruke absolutt mest tid på. 

 
 

Flere spørsmål og svar:

Hvordan kan jeg huske mer fra forelesningene?

Hvordan planlegge masteroppgaven?