(StudentTorget.no):
 
Studenttilværelsen kan føles overveldende. Ikke bare må du sette deg inn i mye nytt som er krevende å forstå, i tillegg må du lære deg betydelige mengder begreper, teorier og lister utenat.
 
I en serie artikler på StudentTorget.no svarer forfatteren av bestselgerboken Superstudent, Olav Schewe, leserne på spørsmål knyttet til hvordan man kan lære mer effektivt og få bedre karakterer.
 
 
En student spør:
 
Jeg sliter generelt med å huske ord, tall, navn og lignende. Som sykepleiestudent er det er mye å huske, som legemidler, kroppsdeler, vener osv. Jeg forstår hvordan ting fungerer, men ender ofte med å forklare det slik «Jo, så går blodet gjennom den tingen som er litt sånn større enn den andre duppeditten som ligger rett ved den saken». Kan du hjelpe meg? 
 
 
Svar fra Olav Schewe:
 
Hadde det bare vært én ting du skulle huske utenat hadde det ikke vært noe problem. Fremgangsmåten hadde vært irrelevant – du hadde fått til å lært deg det uansett. Men når mengden ting du skal lære deg er stor, er gode teknikker helt avgjørende. Heldigvis er hukommelsen vår bygget opp slik at det er en rekke ting vi kan gjøre for å huske bedre utenat. Her er noe av det:
 
 

Dann deg en assosiasjon

EKSPERT PÅ STUDIETEKNIKK: Olav Schewe har skrevet boka «Superstudent – lær mer effektivt, få bedre karakterer» og holdt en rekke kurs og foredrag i å lære smartere. Han er utdannet fra University of Oxford i Storbritannia, NHH i Bergen og UC Berkeley i USA. (Foto: Ruben Kvamme)

 
Vi husker nye ting bedre dersom vi kan klare å knytte det opp til noe vi kan fra før av. Skal du for eksempel lære deg hvor Bangladesh ligger, kan du se at det ligger ved siden av India og dermed danne en assosiasjon til India. Siden du vet hvor India ligger blir det derfor enklere å huske utenat hvor Bangladesh ligger.
 
 

Se det for deg

Hjernen vår kan huske bilder mye bedre enn ord. Faktisk er det å danne seg bilder så kraftfullt at folk som konkurrerer i hukommelse bruker det til å huske tall på over 4000 siffer eller rekkefølgen på en kortstokk som de kun har sett gjennom én gang. Dersom du kan danne deg et bilde av det skal huske, blir det derfor enklere. Skal du for eksempel lære deg utenat hovedstaden i Australia, som er «Canberra», kan du lage deg et bilde på en kenguru som plukker blåbær: Kenguruen representerer Australia og blåbærene «Canberra».
 
 

Lag et ord

Ofte kan du forsøke å komme opp med et enkelt ord som hjelper deg med å huske. For å huske navnene og rekkefølgen på de tre store filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles, kan du tenke på «SPA». Hver bokstav står for et av navnene og rekkefølgen de levde i. Har du regnskap og vil lære at Debet står på høyresiden og Kredit på venstresiden i en regnskapskonto, kan du tenke på Danmark. Den første bokstaven i ordet Danmark står for Debet, den siste for Kredit.
 
 

Lag en setning

En annen ting du kan gjøre er forsøke å lage deg en setning. Sett for eksempel at du ønsker å lære deg kvadratroten av 2 og 3, altså √2 = 1,414 og √3 = 1,732. Her kan du for eksempel lage to setninger der antall bokstaver i ordene står for tallet i svaret. For eksempel står «med vilje» for 35, fordi ordet «med» har 3-bokstader og ordet «vilje» 5 bokstaver. Måten å huske √2 og √3 kan da bli: 
 
√2 = å løpe i Oslo (1,414)
√3 = å begynne med te (1,732)
 
 

Hør deg selv

Dersom det er umulig for deg å se et system, eller knytte det du skal huske opp mot noe annet, må du pugge det. Men ikke alle måter å pugge på er like effektive. Forskere har nå funnet ut at det å høre seg selv, er mye mer effektivt enn å bare lese. Så i stedet for å lese over en liste 10 ganger, bør du høre deg selv i den 10 ganger. Altså forsøke å si hvert ord på egenhånd, og heller bruke listen til å kontrollere. Da husker du det mye bedre senere.
 
 

Klikk her for å se alle studier i Norge og utlandet