Sliter du med mattefag? Føler du at boka er tung, stoffet umulig og at motivasjonen er på bunn? Da bør du lese videre.
I en serie artikler på Studenttorget.no, svarer forfatteren av bestselgerboken Superstudent, Olav Schewe, leserne på spørsmål knyttet til hvordan man kan lære mer effektivt og få bedre karakterer.
En student spør:
Jeg studerer ledelse, innovasjon og marked på Universitetet i Tromsø.
Dette semesteret har jeg et krevende fag: statistikk.
Jeg henger allerede etter i dette, og vet ikke hvordan jeg skal lærere meg og forstå stoffet.
Svar fra Olav Schewe:
Du er ikke alene om å synes at statistikk er vanskelig. Ofte synes jeg det kan virke som om folk har et elsk/hat forhold til mattefag. Enten er de kjempegode i det og har det som favorittfag, eller så er de dårlig og hater faget.
Utfordringen med mattefag, slik som statistikk, er at det er bygget opp av abstrakte konsepter.
Det er enklere å forstå at om lag 600 000 mennesker døde i den amerikanske borgerkrigen, enn at å øke antallet forklaringsvariabler i en regresjonsanalyse gjør at frihetsgradene går ned når antallet observasjoner holdes konstant.
Det første kan vi se for oss og å skjønne uten noen ytterligere forklaring. Å forstå setningen om antall frihetsgrader er ikke umulig, men det er langt mindre konkret.
Dessverre finnes det ingen quick-fix for å lykkes med mattefag. Forståelsen er noe som må bygges opp over tid, og det krever at du gjør en innsats.
Men har du riktig fremgangsmåte, går det raskere og du kan oppleve dramatiske forbedringer.
Slik bør du jobbe med matte og statistikkfag.
1. Sett av nok tid
Når vi jobber med svært vanskelig stoff som krever at vi tenker gjennom det, er det viktig at vi setter av tilstrekkelig tid.
Ofte vil ikke et kvarter være nok til å komme godt nok inn i faget og noe særlig fremover.
I stedet for å jobbe med statistikk i et kvarter fire ganger om dagen, bør du heller jobbe med faget én time i ett strekk.
2. Forstå det grunnleggende først
Alle konsepter i mattefag bygger på andre, mer grunnleggende konsepter. Derfor er det viktig at du skjønner byggesteinene til det du skal lære.
I statistikk, lærer vi for eksempel om standardavvik.
Et standardavvik kan defineres som et mål på spredning i en populasjon eller et utvalg. Om ikke vi forstår hva spredning, populasjon og utvalg er, blir det derfor vanskelig å forså hva standardavvik er. Derfor kan det ofte være lurt å bryte opp det man skal lære i enkeltdeler, og så forstå disse godt.
For eksempel, forstå hva spredning er. Dersom standardavvik er et mål på spredning, hvilke andre mål på spredning har vi?
3. Se etter alternative forklaringer
Noen ganger strekker ikke lærebøkene eller foreleseren til.
Har du lest forklaringen til noe i læreboka et par ganger, men fortsatt sliter med forstå det, bør du søke alternative forklaringer.
Du kan for eksempel se i en annen bok, på internett eller be noen om å forklare deg det.
På Youtube finnes det mange gode videoer, spesielt på engelsk. Du kan for eksempel søke opp «Standard deviation» og se hva som ligger der. For meg, har Youtube ofte vært en reddende engel, når jeg skal forstå noe som er vanskelig.
4. Jobb med det
For å få den virkelig gode forståelsen for noe i mattefag – forståelsen som gjør at man kan løse et hvilket som helst problem på en eksamen – holder det ikke bare å lese om det.
Man må bruke det.
Man kan kanskje få en viss forståelse for noe ved å se på et eksempel, men man oppnår dypere og bedre forståelse ved å jobbe med det.
Derfor må du gjøre oppgaver. Jo flere oppgaver du gjør, jo bedre forståelse får du.
Ofte kan det være lurt å tenke at du skal gjøre flest mulig oppgaver, og heller se på teksten som noe du trenger for å hjelpe deg med å få til oppgavene.
5. Finn riktig vanskelighetsgrad
Vi mennesker motiveres av mestring, altså å få til det vi jobber med. Derfor er det viktig at vi klarer å løse oppgavene vi jobber med.
Men dersom oppgavene er altfor enkle, blir fremgangen dårlig.
Det mest optimale er derfor å jobbe med oppgaver som er utfordrende, men som vi klarer å løse.
Dersom du bruker masse tid på å være frustrert over en oppgave, må gi opp og så blir enda mer frustrert, fordi du ikke skjønner løsningsforslaget, da er vanskelighetsgraden for stor. Gjør heller enklere oppgaver.
Da jeg begynte på økonomiutdanningen, fant jeg for eksempel frem mattebøkene fra videregående. Jeg hadde glemt en del, og forklaringene og oppgavene fra videregående var enklere, slik at jeg raskere kom inn i pensum.
Deretter, fortsatte jeg med matteboka som stod på pensumlista.
Har du spørsmål om motivasjon, hukommelsesteknikker eller lærestrategier?
Send inn ditt spørsmål til Olav Schewe her.
Ved å sende inn et spørsmål samtykker du til at vi kan publisere anonymiserte utgaver av spørsmålet.
Les flere leserspørsmål artikler her:
Hvordan kan jeg huske mer fra forelesningene?
Hvordan takle fag med mye pensum?
