Eksamenstid igjen. Har du en følelse av å kaste bort verdifull lesetid på nødvendige, dagligdagse gjøremål? En følelse av at tiden ikke strekker helt til? Da er kanskje auditiv læring ved hjelp av lydopptak noe for deg.

Teori


Prinsippet er egentlig ganske så enkelt; Det går rett og slett ut på at du leser høyt fra pensumstoffet, mens du tar opptak av det du leser.

Deretter kan du lytte til opptaket ditt når det skulle passe deg.

 

De aller fleste studenter har muligheten til å ta opp lyd med enten mobiltelefonen, mp3-spilleren eller mikrofon koblet til dataen. Så hvorfor ikke forsøke å benytte deg av denne muligheten til auditiv læring?

 

Vi benytter oss alle av ulike læringsteknikker, og har derfor også hver vår tilnærming til hvordan vi bearbeider informasjonen vi må lære oss. Hvilken læringsmetode som er den mest effektive er en debatt som kanskje aldri tar slutt. Men én ting er i hvert fall sikker, og det er at du vil få bedre utbytte av læringen dersom du varierer læringsteknikkene dine, framfor å bare benytte deg av én enkelt strategi eller teknikk. På samme måte som ernæringsfysiologer anbefaler variert kost, vil det derfor også være på sin plass å anbefale variasjon i læringen.

 

Noen jobber mer effektivt dersom de får bygge eller skru på ting, mens andre foretrekker å skrive ned alt de må lære, eller å visualisere ord, ansikt og modeller. Fordelen med lydinnspilling er at uansett hvilken læringsstil du foretrekker, så kan du kombinere det meste med auditiv læring. De fleste vil for eksempel kunne få utbytte av å høre på det de har tatt opp mens de arbeider med hendene, prøver å se for seg det som sies visuelt, eller skriver det ned.

 

Effektivisering av læringsprosessen

Det er dessuten to andre grunner til at læringsprosessen kan effektiviseres ved at å spille inn pensumstoff. For det første må du lese høyt, noe som ofte anbefales som en læringsmetode i seg selv.

Dessuten får du også muligheten til å høre på stoffet igjen når det skulle passe deg, selv når du egentlig er opptatt med andre aktiviteter. Dette er kanskje den største fordelen med ”lydboken” din - at du kan utnytte rutinemessige og ”lesehemmende” dagligdagse gjøremål, som for eksempel å ta oppvasken eller vaske badet, på en produktiv måte. Særlig vil dette være nyttig dersom du er midt inne i en eksamensperiode, og kanskje også avhengig av skippertak for å presse inn mest mulig kunnskap på den lille tiden du har igjen.

 

Fra teori til praksis

 

Her er en konkret måte å pugge pensumstoffet på, ved å ta i bruk lydopptak som en form for auditiv læring. Vi kan kalle teknikken for ”Aktiv lytting” (eller ”Aktiv auditiv læringsprosess”, dersom du foretrekker er mer vanskelig, men akademisk preget navn).

 

  1. Finn først ut hvilke deler av pensum du vil lese inn. Dette kan for eksempel være det stoffet du føler at du er dårligst forberedt på, eller kanskje noen definisjoner, navn og begreper du trenger å pugge.

  2. Les inn stoffet. Et eksempel kan være at du vil huske ”de fire store” forfatterne Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland, Jonas Lie og Henrik Ibsen. Les da inn disse navnene en eller flere ganger.

  3. Les inn det samme stoffet på nytt, men i forkortet form. Slik oppfordrer du deg selv til aktivt å bearbeide stoffet, som i dette tilfellet er navnene på forfatterne. For eksempel kan du si: ”Bjørn”, etterfulgt av en kort pause. Etter noen sekunder sier du hele navnet igjen. Denne metoden gjør at du senere kan være aktivt med på læringsprosessen, ved ikke bare å lytte passivt til det du har spilt inn, men også forsøke å komme på hva forkortelsene eller stikkordene du brukte står for. Det at du gjentok hele navnet igjen noen sekunder etter at du sa ”Bjørn”, gir deg en umiddelbar tilbakemelding på om du husket riktig eller ikke, og dermed på hvor godt du kan stoffet.

  4. Nå som du har spilt inn materialet på mobilen, datamaskinen eller mp3-spilleren din, kan du lytte til dette når som helst det skulle passe deg. Og siden du nå kan være aktivt med, i stedet for bare å passivt lytte til stoffet, bedrer du læringen og hukommelsen for det du må kunne.

(Ja, det kan være rart å høre på sin egen stemme i begynnelsen. Men du blir sannsynligvis fort vant til det, og fokuserer snart på bare stoffet, i stedet for stemmen din).

 

Puggemetoden som ble skissert overfor, er bare en av flere måter du kan lese inn stoffet på. Hvis du heller vil lese inn hele kapitler eller artikler, kan du naturligvis gjøre dette i stedet. Eksempelet overfor er som sagt nyttig dersom du fokuserer på ren pugging.

 

I en annen situasjon, som for eksempel foran en muntlig eksamen, kan det være lurt å snakke ut om det du kan mens du tar det opp, slik at du lærer å uttrykke deg best mulig muntlig, og å gjengi stoffet du har lært med dine egne ord. Ved å lytte til det du har tatt opp etterpå, vil du kunne identifisere områder du kanskje ikke uttrykte deg like klart på, og dermed være i stand til å rette på dette.

 

 (Du behøver for øvrig ikke å lese inn noe selv engang, men heller ta opptak av kollokviesamtaler eller forelesninger, dersom du synes at det er den mest effektive læringsstrategien, eller bare ikke liker å prate til deg selv).

 

Gjøre et forsøk?

 

Som sagt innledningsvis, så benytter de fleste studenter seg av et eller annet redskap som også har muligheten til å ta opp lyd. Med andre ord finnes det egentlig ingen unnskyldning for at du ikke kan gi lydinnspilling et forsøk. Kanskje du finner ut at det kan bety forskjellen på en A og en B?