Semesteroppgaver, øvinger, deltidsjobber, frivillig engasjement og venner. Hverdagen som student kan være tidkrevende.

En nasjonal helse- og trivselsundersøkelse gjennomført av Studentsamskipnadene i Trondheim, Oslo og Bergen, viser at det er en utbredt oppfatning blant studenter om at de bruker for lite tid på studiet. Samtidig er det også en høy andel som synes de bruker for mye tid på studiet. Blant studenter som rapporterer lav studiemestring er begge disse gruppene overrepresentert. Enten man bruker for lite tid eller for mye tid på studier er det energikrevende, og man kan føle at man mister kontrollen.

Er du en som kan sitte på lesesalen i 12 timer, men som egentlig kun jobber effektivt i 5 av de? Føler du at tiden flyr fra deg og at eksamenstiden plutselig banker på døren? StudentTorget og avdelingleder ved SiT Råd, Jenny Bremer, gir deg tipsene til hvordan du kan bli mer effektiv i hverdagen.


- Ingen fast oppskrift

SiT Råd er et tilbud til studenter for å lære seg å mestre studiehverdagen. I Trondheim arrangerer SiT Råd i regi av Studentsamskipnaden flere mestringskurs som skal hjelpe studentene til å få en mer balansert hverdag. Jenny Bremer kan bekrefte at det er mange studenter som ønsker hjelp til å bli mer effektiv i hverdagen.

- Vi vet at det er en stor andel studenter som sliter med å strukturere tiden sin. De fleste som kommer på tidsplanleggingskurs hos oss har gjerne studert gjennom flere år.

Som student har man gjerne mange baller i luften og mange synes overgangen fra en hverdag i grunnskolen med faste rammer, til en studiehverdag med løse rammer er vanskelig.

- Det er viktig å fremheve at det ikke er en fast oppskrift for alle. Folk er ulike og det fins derfor ulike løsninger for alle. For å finne en løsning som varer, er det viktig at den passer for deg som enkeltindivid. Sier Jenny Bremer.

Seks gode råd

1. Vær ærlig med deg selv

Regel nummer en er å være ærlig med seg selv, og være innstilt på at du skal klare å forbedre deg. Ta et oppgjør med rotet ditt og definer hvorfor du ønsker å rydde opp.  

2. Arranger planleggingsdag

Husker du planleggingsdagene til lærerne på grunnskolen? Lag din egen timeplan i ekte barneskolestil, og gjør fornuftige prioriteringer. Å planlegge høres pes ut, men det skaffer deg desto mer FUDS (fritid uten dårlig samvittighet) når du har full oversikt.  

3. Kjøp Filofax 

Dette kan bli din tidsbibel i hverdagen dersom du bruker den riktig. Å ha alle avtaler, planer og oppgaveinnleveringer fysisk skrevet ned og foran deg kan hjelpe deg i å faktisk gjennomføre dem. Det er deilig å krysse ut de store og tunge studieoppgavene når de er unnagjort! 

4. Si "Nei" til skippertak

Vit hvilke fag som krever mest av deg, og sett av mer tid til disse. Vær forsiktig med å skyve ting foran deg – heftige skippertak gang på gang vil gjøre deg utbrent.

Ryddig hjem = ryddig hjerne  
  
Ser hybelen din ut som et bombenedslag? Sitter du mye hjemme og studerer er det frustrerende å stirre inn i nudelrester hver gang du henter deg et glass vann. Ta en skikkelig husvask før du setter deg ned med bøkene. Lukten av vaskemiddel øker motivasjonen – helt sant.

6. Lær deg struktureringsteknikker

Lån en bok og to som går mer i detalj om hvordan du kan strukturere studielivet ditt (slik at du kan nyte den ustrukturerte biten av det) Det viktigste er likevel å alltid vite hva du vil og hva du trenger å gjøre for å komme dit – i tide.

Kilde: Academic Skill Advisers, Deakin University 

 

 

Ta grep, du er din egen sjef!

Som student er man priviligert fordi man ofte er sin egen sjef. Bremer påpeker at dette også kan være en stor utfordring for mange, og at det er viktig å bli bevisst på sitt eget ansvar. Løse rammer i studiehverdagen gjør det vanskelig å være så effektiv som man ønsker, og dessverre oppdager mange at de må endre på vaner for å få mer ut av dagen.

Jenny anbefaler å bruke studiedagboken som et verktøy i en ustrukturert hverdag.

- Studiedagboken går ut på at man legger opp en plan fra dag til dag for så å reflektere over hva man har oppnådd i ettertid. I studiedagboken lager man en detaljert plan for dagen fra time til time. Mot slutten av dagen går man gjennom planen og svarer på om man nådde de målene man hadde satt seg. Dersom man man gjorde noe annet istedet for det som stod på planen er det viktig å få definert dette, for så å evaluere om det var nyttig bruk av tiden eller ikke.
Bremer fremhever at dette er et verktøy man bør bruke i en prøve- og feilefase for å bli kjent med seg selv og sin egen tidsbruk.

- Det at man må reflektere over egen tidsbruk bevisstgjør valg og gjør at man får et bedre bilde på hvordan man egentlig bruker tiden sin, og hvordan man kan gjøre det annerledes for å oppnå mer i løpet av en dag. Sier Jenny.

 

Internett - venn eller fiende?

 Unngå tidstyvene

Studer i korte, intensive intervaller slik at du kan holde ut lengre uten å gi opp. Planlegg når du fortjener en pause og hvor lenge du ”får lov” til å være borte fra skolearbeidet. 

Vær obs på de blanke dagene i timeplanen – det er ikke nødvendigvis fridager. Gjør unna ”leksene” disse dagene og kos deg heller i helga.

Prøv å jobbe med tre forskjellige fag om dagen for å få litt variasjon.   

Når du sitter på dataen så lukk alle vinduer som har med Facebook og Twitter å gjøre – det er svært distraherende og sjelden fornuftig.  Du lærer også dårligere når du multitasker.

Gi beskjed til vennene dine om å ikke komme med fristende forslag som vil rive deg vekk fra bøkene i minst et døgn (les: festing) 

Velg riktig tidspunkt å studere på for å unngå lange gjesp og lav hjerneaktivitet. Forskning viser at hjernen jobber best mellom klokken ti og to på dagen, men dette kan variere sterkt fra person til person.

Den teknologiske tidsalderen har bidratt til studiehverdagen i både positiv og negativ forstand.

Internett har blant annet gjort ny kunnskap mer tilgjengelig. For eksempel må man ikke lenger flytte seg til et bibliotek for å finne pensumrelevant litteratur. Samtidig fører internett med seg mange fristelser: Facebook, Twitter og ulike nettmedier gjør at man kontinuerlig kan holde seg oppdatert på det som skjer i samfunnet, og man kan være tilgjengelig 24 timer i døgnet.

- Mange studenter sliter med å lukke PC-en og slå av mobiltelefonen når man leser. Dette gjør at man aldri kommer helt i dybden på det man jobber med, da man kontiunerlig blir avbrutt. Dette går utover konsentrasjonen og det er tydelig at nettsteder som Facebook bidrar til dette. Sier Jenny Bremer.

- Studentene er ofte klar over problemene selv, men det lystbetonte har en tendens til å vinne over fornuften. I dagens samfunn vil vi være tilgjengelig til en hver tid mener Bremer.

 

Aktivitet fører til effektivitet

I tillegg til å lage seg en studiedagbok med konkrete planer er det en rekke andre tiltak man kan gjøre for å få en mer effektiv hverdag. Jenny Bremer nevner aktivitet som et av de:

- Fysisk aktivitet er et sikkerstikk dersom man føler at man stagnerer på lesesalen. Trening eller en kort gåtur kan gjøre underverker for konsentrasjonen.

Samtidig er det viktig å ha klare brudd fra det arbeidet du driver med. Pauser som bryter med passiviteten på for eksempel lesesalen, er nødvendig for å kunne yte maksimalt gjennom hele dagen.

- En ti minutters gåtur bort til kiosken for å kjøpe en kaffe kan være nok for at hjernen klarer å komme til hektene igjen. Kan Jenny tipse oss om.

Hun påpeker imidlertid at det er viktig å være tydelig når det gjelder start og slutt på pausene, slik at det ikke slir ut og at det fører til at du kommer helt ut av konsentrasjonsmodus.


 

- Gjør avtaler om morgenen

En annen fallgruve som student er en ustrukturert døgnrytme. Det er et velkjent fenomen blant studenter at forelesninger som ikke begynner før kl.12.00 ikke motiverer til å stå opp klokken syv. Å sove til ti en dag for så å skulle stå opp klokken syv kan være vanskelig når man ikke har noen andre forpliktelser enn sin egen studieprogresjon.

Det går jo ikke utover noen andre enn deg selv. Jenny tror man kan bruke venner for å ansvarliggjøre seg selv om morgenen.

- Gjør en avtale med en venn om morgenen. Avtal en kaffe før man går på lesesalen for å ha en myk start, men det er viktig å tidsbegrense disse avtalene på forhånd slik at det ikke sklir ut. Et alternativ er å avtale trening med en eller flere venner om morgenen. Forpliktende avtaler med venner hjelper en å ansvarliggjøre seg selv.

Dersom ingen av tipsene overfor fungerer, er det fortsatt et sikkerstikk som nesten alltid fungerer.

- Belønning! Gi deg selv en belønning dersom du oppnår de målene du har satt deg. Hvis du har fått lest det du hadde planlagt en dag, hva med å gi deg selv en tur på kino i belønning?

Uansett hvilke metoder man velger er det viktigste at man blir kjent med seg selv.

Jenny forteller at tidsplanleggingskurset klargjør hvor skoen trykker - hjelper en til å definere tiden sin bedre. Hva gir energi og hva tapper energi?

- For personer som ikke liker å planlegge vil detaljerte planer kunne være demotiverende, det er derfor viktig å tilpasse opplegget til enkeltindividet. Det er viktig å være føre var og å gjøre seg kjent med de utfordringene og fallgruvene som vil kunne oppstå. Mennesket er ikke statisk - det er derfor viktig å ikke låse seg fast i gamle spor, men være åpen for endringer og nye løsninger.